Basert pÃ¥ en dansk undersøkelse slÃ¥r VG fast at «barn fra lesbiske familier har mindre risiko for Ã¥ fÃ¥ psykiske problemer enn barn som vokser opp i heterofile forhold».
Dette kan i beste fall kalles en lettvint konklusjon!
AltsÃ¥: Man har tatt en «sekk» av barn fra heterofile forhold og sammenlignet med lesbiske. Det som ikke er tatt med i betraktningen, er at den heterofile «sekken» omfatter sÃ¥ mangt: Bl.a. svært unge foreldre, familier i sosial og økonomisk nød, for Ã¥ nevne noe.
Lesbiske er som regel voksne og reflekterte nÃ¥r de bestemmer seg for Ã¥ fÃ¥ barn. Skulle denne undersøkelsen sagt noe som helst om hva som er «best» for barn, burde man sammenlignet med en tilsvarende gruppe. Kanskje barn av foreldre som har gjennomgÃ¥tt en langdryg prøverørsbehandling?
Jeg føler meg overbevist om at barn i den sistnevnte gruppen er like ønsket som barn av lesbiske, og at de dermed får bedre oppvekstkår enn mange andre. Kanskje hadde det vært nok å sammenligne med barn av voksne foreldre med god utdanning og økonomi?
Det er viktig med forskning, og en slik undersøkelse kan i det minste avlive eventuelle myter om at barn blir psykisk skadd av Ã¥ vokse opp i lesbiske familier.Â
Avisene har ikke lenger nyheter. Nyhetene ligger overalt pÃ¥ nettet. Derfor har avisene plutselig begynt Ã¥ servere oss allverdens «forskning» med ditto lettvinte konklusjoner. Plutselig har avisene likevel en slags nyheter, som kan slÃ¥s stort opp.  Gjerne pÃ¥ forsidene, som skal selge aviser. Og sÃ¥ kan Kim Friele slÃ¥ fast at det har hun visst hele tiden.
Jeg hadde aldri planlagt å gå til strid mot Adressas mektige sjefredaktør. Han skal visstnok være en grei kar. Men etter å ha opplevd at debattinnlegg ble stoppet, forkortet eller bare trenert av en arrogant debattredaktør, sendte jeg  en e-post  til Arne Blix. Kunne han, helt kort, avklare sin og Adressas holdning til debatt og ytringsfrihet i Midt-Norge? Hvilket ansvar føler sjefredaktøren i den sammenheng? Var det noen vits i å debattere?
Slik startet en kronikk som ble sendt Adresseavisen 10.juni. Den ble avslått samme dag.
Tekstanalyse: Vi ser på ordet "knebling".Hensikten var å skape en debatt, med Adressa som deltaker. Hvilke mulige eller sannsynlige effekter kan det ha at avisa har et mediamonopol? Hva betyr det for debattene? Hvilke konsekvenser har det at mange blir nektet plass, uten å få noen forklaring.
Bare en sjelden gang orker Adressa å svare. Det skjedde da de forklarte hvorfor denne kronikken ble stoppet.
Kronikken tok for seg mange spørsmål knyttet til avisas monopolsituasjon og muligheten til en levende debatt i Midt-Norge:
Hvordan kan man ha en levende debatt når det kan gå mer enn en uke før et innlegg om en aktuell sak kommer på trykk?
Kan lesere føle seg trygge på at det ikke er andre motiver enn plassmangel som er årsaken når et innlegg ikke blir publisert?
Hvorfor svarer ikke sjefredaktøren på innlegg som stiller spørsmål i en debatt han selv har startet?
Et sentralt spørsmål er hvordan det er mulig at en privateid konsern kan sitte og kontrollere all offentlig debatt i Midt-Norge i 2009. Debatten går tregt, og det er ille. Enda verre er det at vi kan få en situasjon der Adressa har full kontroll over debatter av meget kontroversiell karakter. Da blir avisas posisjon potensielt farlig.
Kronikken om dette ble altså øyeblikkelig avvist. Du finner den HER.
Adresseavisens avslag: «Har ikke allmenhetens interesse»
SpørsmÃ¥lene i den refuserte kronikken var rettet til sjefredaktør Arne Blix. NÃ¥ kom samfunnsredaktør Stein Arne Sæther med en begrunnelse for avslaget: «Kronikken var ikke skrevet i kronikkform», skriver han.
En kronikk som i all hovedsak handler om ytringsfrihet og Adresseavisens monopolmakt, reduserer han videre slik:  «Vi kan ikke se at din korrespondanse med sjefredaktøren har allmenhetens interesse».
Han forklarer ogsÃ¥ at avisa gjerne starter kontroversielle debatter, i kommentarspalter eller anonymt pÃ¥ sÃ¥kalt lederplass. Hvis folk blir forbannet, noe de ofte blir, svarer ikke skribentene pÃ¥ spørsmÃ¥l. «VÃ¥re debattsider skal forbeholdes leserne», forklarer Sæther.
Vi, det vil si jeg, er ikke særlig fornøyd med svaret fra Sæther. Men vi har da fått en form for debatt, bare ikke i monopol-Adressa! Følg med, svar og analyse følger her:
Først kommer Sæther med en hyllest til Adressa som en av landets mest Ã¥pne debattaviser. Deretter  fire grunnregler for Ã¥ slippe til med debattinnlegg: 1) Skriv kort. 2) Vær aktuell. 3) Vær original. 4) Skriv saklig. Innlegg kan ellers gjerne være kontroversielle. (De mÃ¥ bare ikke inneholde ord som «monopol» og «ytringsfrihet»).Â
SÃ¥ skriver Sæther noe interessant: â€Vi (Adressa) avviser en del innlegg, ogsÃ¥ gode innlegg. Vi har dessverre ikke tid til Ã¥ fortelle HVORFOR vi avslÃ¥r en del innlegg, men tro endelig ikke at dette er arroganseâ€.
Det er et språk vi kan forstå. Vi tror faktisk på denne forklaringen: Dette handler ikke bare om arroganse. Det handler mest om at Adresseavisen har ytterst ømme tær når det gjelder sin mektige edderkopprolle i Midt-Norge! Kroppen til edderkoppen, det er papir-og nettavisa. I tillegg har avisa egen radio- og TV-kanal. Beina, det er alt som kryper og går av lokalaviser rundt i landsdelen. Monopol kalles det, og gjett om denne edderkoppen har et omfattende nettverk!
Unngår å kommentere
Alt dette unngÃ¥r Sæther elegant Ã¥ kommentere. Han skriver derimot noe annet som er helt fantastisk: (ordrett sitat) â€I vÃ¥re ledere og kommentarer ønsker vi Ã¥ uttrykke en mening om aktuelle tema og gjerne starte en debatt i vÃ¥re kanaler. Normalt pleier vi ikke Ã¥ delta i denne debatten, eller gi svar pÃ¥ trykk hver gang noen er uenig i vÃ¥re standpunkter (det skjer relativt ofte!). VÃ¥re debattsider skal være forbeholdt leserneâ€.
Er ikke det rørende? “VÃ¥re debattsider skal være forbeholdt leserne. Vi i Adressa gidder bare ikke Ã¥ forsvare vÃ¥re mange og tildels kontroversielle utspill, som fremsettes i lederartikler og kommentarerâ€. Slik skalter og valter Adresseavisen uhemmet med ytringsfriheten. Den gjelder bare for dem. Avisas skribenter trenger ikke stÃ¥ for sine ytringer. ForstÃ¥r egentlig avisen hva den sier og gjør?.
Til slutt tar Stein Arne Sæther frem et formalteknisk instrument: “Vi kan ikke se at din kritikk er skrevet i kronikkformâ€. Huff da! Jeg kunne tilby Sæther alt: Nedkorting, standard kronikkform, hva som helst.  Tror noen at det hadde nyttet? (Tilbudet stÃ¥r ved lag, det!). Deretter reduserer Stein Arne Sæther hele kronikken om ytringsfrihet til “detaljerte henvendelser til sjefredaktøren som ikke har interesse for allmenhetenâ€.
Så enkelt og stygt kan det gjøres, av en mann som er samfunnsredaktør i en monopolavis. Han har helt tydelig blitt en integrert og  trygg del av makten. Dvs ikke en jornalist som forsvarer åpen, ærlig debatt. Likevel tør han når sjefredaktøren ikke gjør det, det skal Sæther ha. Selv om han selvsagt er på ville veier.
Egentlig er det bare trist og ynkelig at Adresseavisen er så panisk redd for å diskutere sin egen makt og rolle. Det er garantert ikke  så livsfarlig som avisa har bestemt seg for å tro. Det kan tilmed være  klokt og lønnsomt å gå inn i debatten, i en mediaverden som endres meget fort.
NB: Til tross for at Adressa har bestemt seg for at kronikken var helt uinteressant, er både Sæther, Blix og alle andre velkomne til fortsatt frisk debatt om ytringsfrihet og mediamonopol i Midt-Norge her på buldr.no. Gjerne under pseudonym, hvis det føles tryggest.
- Muttern har blitt grevinne, fattern er ridder og jeg småkonge.
Buldr har relativt liberale lesere. Men et sted bør kanskje grensen gÃ¥, er ikke denne bloggen liksom litt venstreorientert? Rolig, vi har en plan.Â
Det fine med å etablere adelskap er at vi får røkt de virkelig reaksjonære lenger ut på banen. Tabloidene vil juble, kanskje folket også? Vi tror Haakon og Mette-Marit blir litt glade. De kunne slå folk til riddere, grever og sånt. For noen TV-show og parties det kunne blitt! En ting til: Det er utrolig mye penger i adelstitler!
La oss hurtig ta de aller heteste kandidatene: Rimi Hagen (kona er allerede kvartadelig), Rema-Reitan (har herregård på Lade), Hotell-Petter (har slott på Bygdøy), Ola Mæle (har tømmerslott, kan bli skogbaron) og Atle Brynestad (har hatt slott i Sverige). Disse menneskene har absolutt alt, bare ikke adelstitler! Jeg tror de lider.
Kan vi nekte dem det som grever og baroner over hele Europa ser som sin soleklare og arvelige rett? Hvorfor skal norske småkonger diskrimineres? Vi har jo hatt adel før her i landet? Var det noen som døde av det? Hvordan skulle adelskap eventuelt kunne gjeninnføres, uten at diverse kverulanter og raddiser starter hylekor?
Folkelig image er svaret. Vi kunne opprette en slags Adelslotto, primært for lavadel, der man kunne vinne titler i stedet for penger.
Høyere titler bør man vel blø for? Skal vi si 200 mill for å bli slått til ridder av Mette-Marit? Tenker vi sier 400 mill, penger som kunne gått uavkortet til veldedighet. Begynner du å se tegningen? Disse folka betaler så lite skatt (Ola Mæhle 200 kroner) at det blir hyggelig for samfunnet å dra inn noen kroner til eldre og syke.
Vi må også se på ringvirkningene. Tenk hvilke summer det ligger i å tegne våpenskjold
og konstruere slektstavler! Det finnes firmaer som lever godt av denslags, bla opp og du er straks i slekt med Harald Hårfagre! Veldig langt ute riktignok, men likevel. Snart har du også ekte malerier i biblioteket som dokumenterer at slektstrekk har gått i arv.
Det skulle være det grøvste? Hvis ingen har vektige motargumenter erklærer vi saken for ferdig debattert. Ny regjering nå, så ordner det seg.
Christian Brinch i Statistisk SentralbyrÃ¥ har kommet til den konklusjon at om man senker uførepensjonene med 5 prosent, vil 5 prosent færre «velge» trygd og i stedet gÃ¥ tilbake til arbeidet.
Logisk nok det. Om man ikke kan leve av trygden, mÃ¥ de som kan slite seg tilbake til arbeidslivet. De som ikke kan, mÃ¥ derimot finne seg i Ã¥ ha mindre Ã¥ rutte med. Enkelt og greit.Kan alle uførepensjonister finne seg jobb her?Jeg vet ikke helt hva formÃ¥let med dette forskningsprosjektet var. Vi er midt i en valgkamp, sÃ¥ kommer pÃ¥stander fra SSB (!) om at størrelsen pÃ¥ trygdeytelsene har gjort det for enkelt Ã¥ «velge» uføretrygd framfor arbeid. Det er helt sikkert ett og annet parti (vi vet hvem) som vil utnytte dette og skape uro i en gruppe som fra før ikke har det helt enkelt.
 For det første: De færreste «velger» uføretrygd. Det er vanskelig Ã¥ komme gjennom nÃ¥løyet, du fÃ¥r ikke uføretrygd om du er arbeidsfør og har den minste mulighet til Ã¥ komme i arbeid. Noen fÃ¥ er det selsagt som greier Ã¥ lure trygdemyndighetene, men dette er unntakene.
Dernest: Er trygdeytelsene blitt for store? Sammenlignet med hvem? Massevis av eksempler viser at mange ikke greier seg på uførepensjonen sin og må søke sosialhjelp i tillegg.
Uførepensjonister er en lite ensartet gruppe, mange har slitt seg ut i hardt fysisk arbeid, andre har møtt «veggen» i et arbeidsliv der kravene har blitt stadig strengere. Andre har berget seg sÃ¥ vidt gjennom livstruende sykdommer, og har mÃ¥ttet gÃ¥ fra en jobb de kanskje savner. Mange andre har hatt en ødeleggende oppvekst eller sliter av andre Ã¥rsaker med psykiske og/eller sosiale lidelser.Â
Så finnes det sikkert noen, som kunne blitt omskolert til lettere arbeid og kanskje, kanskje kommet seg i arbeid igjen. Men skal man redusere inntektene til en hel gruppe mennesker for å tvinge et fåtall ut i arbeid?
Forskjellene i levestandard øker i Norge. Denne forskningsrapporten, og konklusjonen, kan føre til at forskjellene øker enda mer!
Christian Ingebrigtsen stÃ¥r ansvarlig for sangen, som ble fremført under FrP’s landsmøte. En forferdelig sviske rent musikalsk, men ogsÃ¥ verbalt. Det betyr: Ingen tagger, ingen klare meninger,  i beste fall velgjørende for fordøyelsen.Alle i partiet med hÃ¥r skal i fremtiden tilstrebe denne sveisen.Sangen er vist over 16000 ganger pÃ¥ You Tube. Det betyr antakelig at FrP-gubbene sitter og kjører den om og om igjen, mens de feller en liten tÃ¥re og drømmer om fremtidig makt. Fremtiden i dag… Hulk.
Dette lille innlegget er et forsøk på motreklame. Gatas Parlament og Supa Sayed har laget en morsom og informativ remix av videoen til Ingebrigtsen. Den er foreløpig bare sett av 460. Hvis alle dere som leser buldr.no klikker dere inn og ser den, øker seertallet fort til 700! OK? Sprer dere linken videre? Her er den.
Les også Dagbladet som har snakket med Gatas Parlament.