Slektsforskning: Plutselig eier du ikke slektstreet ditt!

Jeg og mange med meg startet som slektsforskere på MyHeritage og lignende sider som gir deg muligheten til å opprette slektstrær på nettet. Blåøyde som vi var.

For et par dager siden fikk jeg en e-post fra MyHeritage: Om jeg ikke fortsetter å betale en årlig abonnementsavgift, stenger de tilgangen til slektstreet mitt.

Altså: Det er ikke jeg som eier forskninga jeg har gjort, men MyHeritage.

Det er guffent å tenke på. Jeg har brukt mange år på å bygge opp dette slektstreet, og andre på MyHeritage har hatt stor nytte av det arbeidet jeg og sånne som meg har gjort. Innsatsen fra seriøse slektsforskere har gjort MyHeritage til et populært nettsted, der de som ikke er like seriøse har hatt en flott mulighet til å kopiere opplysninger som andre har funnet fram til. Og MyHeritage har fått muligheten til å tjene lassevis med penger.

Så hva gjør jeg? Jeg planla å avslutte det betalte medlemsskapet og bli et mer passivt medlem, nettopp fordi en utrolig stor del av «treffene» jeg får i andre slektstrær, viser seg å være avskrift fra mitt slektstre eller noen andres. Men det går altså ikke. Da har jeg selvsagt ikke lyst til at MyHeritage skal ha anledning til å utnytte arbeidet mitt videre, samtidig som de utestenger meg!

Løsningen blir å slette hele treet. Det oppleves litt sårt, men jeg har forlengst overført alle data til et lokalt slektsforskningsprogram. Og jeg har i lang tid lagt inn nye funn og kilder utelukkende i dette programmet.

Så hva er problemet, kan du spørre.

Problemet er prinsipielt: Hvem eier det arbeidet jeg har gjort? Jeg eller MyHeritage. Det burde ikke vært noe problem for MyHeritage å la meg ha fortsatt tilgang til treet og samarbeidende familiesider, dersom jeg ikke legger inn nye opplysninger eller bruker tjenester som hører til et abonnement.

Men her handler det om store penger, så de krever i stedet livslangt medlemsskap. Et premium-medlemsskap koster ca 450 kroner i året, og med over 75 millioner brukere er det snakk om enorme inntekter.

Jeg håper andre som har slektstrær på MyHeritage passer på å ha lagret opplysningene også andre steder. Ikke minst av hensyn til de som kommer etter og kanskje vil følge opp arbeidet videre.

Siste: I dag mottok jeg en ny e-post fra MyHeritage. Plutselig har abonnementet mitt utløpt, fem dager før tida – men så får jeg til gjengjeld et ytterst generøst tilbud:

Myheritage2

Er det noen som lurer på hva det hele handler om?

«Håper Jens blir funnet voldtatt og drept»

Screenshot fra Facebook.

Dette utsagnet kan man lese på Facebook. Her tas sterke virkemidler i bruk i valgkampen. Det florerer med hat, sjikane, ærekrenkelser og mye som nærmest må karakteriseres som oppfordring til drap på landets statsminister.

Det virker som om Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg hever seg over trakasseringen. De nøyer seg med å blokkere sjikanøse innlegg på egne sider.

Oppfordring til drap?
Men bør man la det skure og gå? Er det greit når folk kommer med følgende utsagn på Facebook:

«For en indre fred jeg vil føle av å slå på nyhetene i morgen og se at han (Jens) er funnet brutalt voldtatt og død. En dag. En dag…»
«Synd Breivik ikke fikk tatt de viktigste, når han først skulle gjøre noe drastisk.»
«Møt meg i en mørk bakgate, Jens. Men det tør du vel ikke, din kylling.»
«Det beste og billigste for landet var om han tok følge med mora si.»

Tror jeg ville blitt litt urolig om jeg hadde ansvaret for å ivareta sikkerheten til landets statsminister og fant slike utsagn på Facebook. Hatet er tilsynelatende så sterkt at folk ikke en gang har motforestillinger mot å framstå med fullt navn og bilde når de poster kommentarer der de ønsker statsministeren drept.

Noen profiler er selvsagt falske, og administrator for sida er anonym, visstnok av hensyn til egen sikkerhet, men mange profiler er reelle og kan f.eks. vise til en hyggelig familiefar med sønnen på fanget.

Hvor er redaktørene?
Uttalelsene jeg siterer her, er hentet fra en side som heter «Arbeiderpartiets vanstyre» som også har en søsterside kalt «Rødgrønn humor». Det finnes mange flere politiske hatsider på Facebook, men dette er uten tvil den mest hatske.

På Facebook er det ingen redaktører som griper inn. De som skriver her er sine egne redaktører men følger verken Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten eller norsk lov.

Facebook har riktignok sine egne retningslinjer: «Du skal ikke mobbe, true eller trakassere brukere. Du skal ikke publisere innhold som er hatsk, truende, pornografisk eller oppfordrer til vold. Du skal ikke bruke Facebook til å utføre aktivitet som er ulovlig, villedende, ondsinnet eller diskriminerende.» Med andre ord: Både denne og andre hatsider har innhold som er sterkt i strid med Facebooks egne retningslinjer. Likevel lever de i beste velgående.

Quisling og Goebbels
Det er ikke bare ønsker om en snarlig død som framsettes på «Arbeiderpartiets vanstyre». Det vrimler av sjikanøse, ærekrenkende utsagn som kunne kvalifisert til rettslig ansvar om noen tok tak i det: «Nazi-Jens», «Gestapo», «Goebbels», «Mafia», «Shitstøvel», «Korrupt jævel» er bare noen av uttrykkene som brukes.

Her er en liten kommentarutveksling knyttet til at oljefondet investerer i eiendom i USA:

«Blir dårlig av det trynet hans»
«Hælvettes syrehue»

«Den fyren ER splitter pine Gal!!!!!»
«Han kan umulig være god i hodet!!!»
«Den satans drittsekken kan suge seg en viss plass. Større svin skal man leite lenge etter. FY FAN blir kvalm bare man ser bilde av han»
«Quisling var en smågutt mot hva Jens Steklov har gjort mot Norge….»

Manipulerte bilder
Det hele følges opp med manipulerte bilder, der Jens Stoltenberg bl.a. viser fram hjernen sin og spør om noen vil ha den, «jeg har aldri brukt den». Et annet bilde viser noen som lyser med lommelykt inn i øret hans og ikke overraskende går lysstrålen tvers gjennom hodet og kommer ut av det andre øret. Disse bildene kan antakelig rettferdiggjøres under merkelappen politisk satire.

Det finnes imidlertid andre bilder, som neppe kan kalles satire. Hva skal man f.eks. si om en toalettrull med portrettbilder av Jens? Bildet av toalettrullen blir flittig kommentert:

«En hån mot toalettpapiret.»
«Rævslikker Nr 1?»
«Skal bli en fornøyelse og drite når disse kommer i butikken!»

Utstrakt deling
Slik jeg leser kommentarene, består gruppen av folk med lav utdanning, rettskrivningsnivået tyder på det. Nei til bompenger er en hjertesak, det samme er nei til u-hjelp og nei til innvandring. Dermed vet vi hvor de hører hjemme, og da er det kanskje ikke så farlig for oss andre om de øser ut hatet sitt blant meningsfeller?

Dette er imidlertid langt fra noen intern meningsutveksling. De som er innom sida oppfordres på det kraftigste til å dele de mer eller mindre trakasserende, usanne eller desinformerende plakatene/utsagnene, og folk deler villig vekk.

«Arbeiderpartiets vanstyre» står i en særstilling når det gjelder deling. Mens andre hatsider har fått delt enkeltinnlegg noen få ganger, er mange bilder/plakater på denne sida delt flere hundre ganger. Et bilde av Jens Stoltenberg og Afghanistans president Hamid Karzai er i skrivende stund delt over 12.000 ganger. Her takker Karzai for militær og økonomisk støtte, mens Jens Stoltenberg har fått følgende snakkeboble påtegnet: «De 3 milliardene er fort innspart når vi kutter mer i helse- og omsorgstjenestene.»

Ifølge administrator har plakatene og bildene på sida samlet blitt delt en halv million ganger og slik nådd fram til utallige tredjeparter, deriblant barn. Facebook godkjenner brukere ned til 13 år.

Bekymringsfullt
Det er bekymringsfullt.  «Arbeiderpartiets vanstyre» og andre hatsider får spredd det hatske innholdet sitt til et utall mennesker. Hvor mange er umulig å si, men man kan i det minste fastslå at sida i høyeste grad er offentlig, hvilket innebærer at mye av innholdet rammes av loven.

Men hva skal barn og ungdom tro, når tante, onkel eller bestefar deler hatefullt innhold som i beste fall er sterkt villedende, i verste fall farlig og lovstridig? Fører det til at barna avstår fra mobbing og trakassering på nett, eller blir de gjennom dette påvirket til å tro at det er helt greit?

La meg også minne om at det nå innføres prøveordninger med valgdeltakelse for 16-åringer. Hvordan skal de sortere villedende påstander som blir delt på Facebook. Her får vi nemlig «vite» at regjeringen krever at alle må jobbe til de er 75 hvis de ikke får en lege til å si at de er for syke til å jobbe så lenge, at alle bompenger går rett inn i oljefondet, at u-hjelpen fører til at norske barn blir fattige, at fortsatt Arbeiderpartistyre vil føre til at et utall mennesker vil dø i helsekø. For å nevne noe.

Politiske motstandere
Jeg tror og håper at i hvert fall Erna er med meg på at det ikke er denne debattformen vi skal ha i årets valgkamp. Siv stiller jeg meg litt mer tvilende til, for det er jo hennes folk det er snakk om her, og hennes hjertesaker. I sin tale til landsmøtet nylig, brukte hun også mange argumenter som var til forveksling lik argumentasjonen på «Arbeiderpartiets vanstyre».

Det er nylig offentliggjort en meningsmåling der Høyre og Fremskrittspartiet fosser fram.   Det velger «Arbeiderpartiets vanstyre» å ta æren for:

«Aldri har vi hatt ett blåere Norge på meningsmålingene! Hipp hipp hurra for facebook! Vårt nye verktøy mot mere vanstyre fra rødgrønne pengesløsende uansvarlige barnehagementaliserte såkalte politikere! Vet dere hva??? Det er alle dere som leser slike sider som denne som er skyld i at vi nå ser slike målinger! Og slik skyld må vi juble over! Derfor retter vi en stor takk til alle dere som deler og viser frem rødgrønt vanstyre hver dag ved å dele det dere leser her videre til dine venner.»

Fyllevrøvl – juletradisjon i NRK

Noen i NRK har bestemt at Grevinnen og Hovmesteren skal være juletradisjon, for evig! Det betyr at vi ALDRI, ALDRI blir kvitt denne gamle morofilmen som følgelig sendes hver eneste lille julaften. Så kan man diskutere hvorfor NRK har utnevnt denne filmen til høyverdig tradisjonssstoff. Er det godt laget? Godt spilt? Viktig rent innholdsmessig?

Langt i fra. NRK synes bare det er så rasende festlig å vise at folk drikker seg sanseløst fulle.

Vi drikker oss fulle på NRK i år også!
Vi drikker oss fulle på NRK i år også!

Det er en enkel og ytterst banal historie om miss Sophie som serveres nyttårsmiddag. Rundt bordet sitter de imaginære gjestene Sir Toby, admiral von Schneider, herrene mr. Pomeroy og Winterbottom. I gjestenes fravær drikker hovmesteren alle drinkene, han blir stadig fullere og snubler stadig mer i tigerskinnet på gulvet. Dramaturgien handler om hvorvidt han snubler eller ikke under servering av gjestene rundt bordet.

Dette har NRK klart å skape en juletradisjon av. Visningen av filmen kommer aldri til å ta slutt, selv om den ligger lett tilgjengelig på YouTube. Hvis man trekker inn litt eldgammel Askepott og noen klissete Disneyfilmer i tillegg, blir det totalt en ganske guffen julekompott man får servert fra NRK.

Man blir så sliten. Det er så dumt og så erke konservativt! Jeg tror NRK mister ganske mange seere på denne måten fordi vi vet at hovedkanalen gjentar seg selv, det er «Same procedure as last year».

Nærbilde, kjendisbladet Sladder & Løgn

Ulykkelig hustru ville heller ikke avbildes.
Den ulykkelige hustruen ville heller ikke avbildes.

Jeg har en bekjent som er såkalt kjendis. Han ble både sint og redd da bladet Sladder & Løgn ringte og spurte om han hadde fått seg ny kjæreste? Han la på røret og tenkte på sin kone og tre mindreårige barn som lå og sov. De visste ingenting.

Så ringte telefonen igjen. «Vi har masse bilder», sa stemmen fra Sladder & Løgn.

Det handler ikke bare om å ta snikbilder og snoke i kjendisers søplekasser. Dette er historien om iskald utpressing, og noe av forklaringen på at så mange kjendiser smiler lykkelig i Sladder & Løgn.

Ekteskapet til kjendisen hadde skrantet lenge. Han hadde innledet et forhold til en kollega som var 12 år yngre. Pikant sak, syntes Sladder & Løgn, som truet med å kjøre saken over en dobbeltside. Kjendisen raste. Truet med advokat. Han tryglet. Dette kunne ødelegge ekteskapet fullstendig, og hans tre barn visste ingenting!

– Da bør du kanskje fortelle dem det nå, sa mannen fra Sladder & Løgn.

Kjendisbladets manipulering stanser ikke her. Det kom en ny telefon noen dager senere: – Var kone og barn orientert? “ Ja», svarte kjendisen, som var tvunget inn i en skilsmisse, enten han ville eller ikke.

Sladder & Løgn fortalte da at de ville kjøre saken, men at bildene var litt kornete. Fakta i saken var også noe tynne og basert på rykter, løse kommentarer og “vel, antakelser».

– Var det ikke bedre om Sladder & Løgn fikk ta noen nye, mer flatterende bilder? Samtidig kunne kjendisen få anledning til å kommentere rykter, kanskje rette opp negativ sladder, slik at historien ble mest mulig sympatisk og korrekt?

Mange personers ulykke lå bak det strålende oppslaget i Sladder & Løgn: «Gaute, lykkelig med sin nye kjæreste!» Det var også satt av litt plass til omtale av den stakkars forlatte hustruen og de tre mindreårige barna.

Det er denne virksomheten Høyesterett i Norge har gitt tillatelse til å bedrive. Dette er sannheten om driten noen av oss kjøper og hygger oss med, kjendisbladet Sladder & Løgn.

Anne Ragde, paparazzienes beste venn.

– Alle kjendiser er fritt vilt, sier Anne B. Ragde. Kjendisbladene, og ikke minst Se & Hør, må bare få holde på.
Det er mulig hun har rett i det, dvs «løpet er kjørt». Det er også mulig at man må få en ny debatt: Hvor mye skal et blad som Se & Hør ha lov til å plage folk?

Britney reagerer sunt og naturlig på plagsom paparazzifotograf.
Britney reagerer sunt og naturlig på plagsom paparazzifotograf.

– Jeg har et avslappet forhold til Se & Hør, sier Anne B. Ragde. Det kan man forstå. Hun er forfatteren som kynisk rappet konseptet til NRKs serie Himmelblå og diktet historien videre i Se & Hør. Lurer på hvordan hun ville reagert på at noen diktet videre på Berlinerpoplene og tjente masse penger?

Ellers er neppe Anne like plaget av paparazzier som Tone Damli Aaberge og Aksel Hennie. Også Ole Paus bekrefter at kjendiser har et dobbeltsidig helvete. På den ene siden tjener de muligens på at Se & Hør skriver om dem. På den annen side må de tåle at det ekle, frekke, innsmigrende bladet ligger etter dem og tar bilder, uansett hvor de drar og hva de gjør. Se & Hør bryr seg ikke et øyeblikk om at man trygler dem om å slutte.

Det kan sikkert oppleves som tortur. Liten tvil om at folk kan få nerveproblemer av å ha Se & Hør konstant i hælene. Etter å ha blitt plaget og forfulgt i ukesvis hadde jeg personlig kjøpt meg hagle. Ikke for å skyte, selvsagt, bare skremme… Kanskje bra jeg ikke er kjendis.

PFU? Se & Hør ler rått av PFU. Hva er alternativet da ? Kjendiser som er plaget virker underlig tafatte. De burde selvsagt etablere motkraft: En felles BLOGG der de forteller hvordan de blir plaget og av hvem i Se & Hør. Heng ut paparazziene, slik de selv henger ut folk! Ta bilder av plageåndene mens de holder på, med verdens lengste linser! Fortell hva de heter og hvor de bor.

Det kunne blitt en veldig bra blogg. Tror neppe Se & Hør kunne protestert. Navn på bloggen? Se & Hyl!