Månedlige arkiver: juni 2009

Vokt deg for pelargonium!

Publisert av
2

Lord Bute - en vanskelig, men svært vakker pelargonium.

Lord Bute - en vanskelig, men svært vakker pelargonium.

Du kan bli angrepet av «Pelargonium Forte» – det vil si et innbitt ønske om å eie så mange ulike slag som mulig. Mange blir angrepet, og det er kanskje ikke så rart. Pelargonium er langt, langt mer enn de hurtigutviklede røde og lillarøde/rosa som selges i hagesentrene.

Zonalpelargonien Maverick har et utrolig fargespill.

Zonalpelargonien Maverick har et utrolig fargespill.

Jeg har selv vært sterkt angrepet. Terrasser og vindusposter var stappfulle av pelargonier (eller geranium som noen fremdeles foretrekker å si). Selvsagt var ikke én eneste lik en annen, med unntak av stiklingene, som kunne gis bort eller helst byttes mot en ny variant.

Der ligger noe av hemmeligheten: Du kan ikke gå i butikken eller på et hagesenter og skaffe deg annet enn «vanlige» pelargonier. Vil du skaffe deg andre mer ukjente varianter, må du kjøpe stiklinger eller frø fra spesialister, ofte utenlands, eller bytte med andre entusiaster.

Single New Life, det reneste sukkertøy.

Single New Life, det reneste sukkertøy.

Dem finnes det mange av. Noen har over 100 ulike pelargonier hjemme i privatboligen, andre «nøyer seg» med 20-30.  De er som samlere flest: De bestemmer seg for at «nå er huset fullt», men så kommer de over en utrolig vakker pelargonium som de bare MÅ ha.

 En gang var pelargonium en plante mange hadde et dårlig forhold til. Den fantes bare i vinduspostene hos bestemor, om sommeren lubne og blomsterrike, om vinteren skranglete og lite pene.  Det var kanskje vinterutgaven som festet seg på netthinnen vår?

Starflacks. Langt fra en vanlig pelargonium 

Starflacks. Langt fra en vanlig pelargonium

Så skjedde det noe. Kanskje var det en «nostalgi-bølge»? Kanskje var det reiser til land ved Middelhavet som gjorde det? I landene ved Middelhavet er pelargonier alltid med, på balkonger, i utvendige vindusposter, ved inngangs-døra, i urner rundt om i hagen – overalt. Hagesentrene skjønte fort hvor det bar, og butikkene ble stappfulle.

Kristmar eple. Som en epleblomst.

Kristmar eple. Som en epleblomst.

Dernest var det noen som oppdaget at det fantes andre, langt vakrere enn utgavene i hagesentrene. Vanskelige å få tak i, men det skjerpet appetitten desto mer. Disse menneskene ble ikke bare samlere selv, de brakte kunnskapen videre, dessuten publiserte de vakre bilder på nettet.

Det førte til at flere og flere ble angrepet av «Pelargonium Forte». Etterspørselen etter sjeldne pelargonier ble så stor at én liten leverandør i Trøndelag sendte ut 10.000 stiklinger hvert år. Pelargoniumnettet har for øyeblikket opp mot 2000 registrerte brukere.

Selv samler jeg ikke lenger, pga mye reising om våren. Det gikk ikke å overlate pelargoniene til lidenskapsløs vanningshjelp i den viktige perioden. Men jeg har fremdeles noen, og jeg har bilder! Dette innlegget er en unnskyldning til å få vist fram noen av dem.

Skjønt, litt fakta kan kanskje være på sin plass:  Artene, Stell, formering og vinterlagring.

NB. Copyright alle bilder: buldr.no

Hele verden gråter IKKE for Jacko!

Publisert av
8

Nå kan han brukes til alt.

Nå kan han brukes til alt.

De som ikke gråter er platebutikkene, iTunes og tabloidavisene. For å nevne noen av de som nå gnir seg i hendene og jubler diskret. Det stakkars skamferte ansiktet til Michael Jackson lyser mot oss overalt, gribbene er i gang.

Nå starter DET STORE SALGET, slik det gjorde for gamle Elvis.

Nå glemmer vi alle gamle mistanker. Vi konsentrerer oss heller om mulighetene, som er helt enorme! Klærne hans kan skape nye moteuttrykk, ansiktet kan bli et religiøst symbol. Vi ser for oss produsenter av postordreservise og pyntegjenstander som går amok over alle mulighetene. Om 14 dager har vi Jacko-dukken som kan synge og gråte. Samtidig, når du klemmer og rister den.

TV-rettighetene til Jackos begravelse er trolig solgt for mangfoldige millioner allerede, hele verden venter.

Vi skal ikke se det showet.

Menn som kysser fisk

Publisert av
2

Bård Tufte Johansen og Lars Lenth har i utallige TV-programmer vist oss hvordan det skal gjøres. Først en serie grasiøse kast i motlys. Når fisken hugger, må den kjøres så lenge det er liv i kameramannen. Nærbilder viser hvordan fisken forsiktig tas på land.

Vi går over i den ømmere fasen. Stryking, skryting, kyssing. Fisken føres deretter rituelt frem og tilbake i vannskorpa og slippes. Ingen vet hvor mange ganger den har opplevd dette før.

Menn som kysser fisk liker ikke å spise dem.

Menn som kysser fisk, har ofte morgenånde. Fisken holder på å dø.

Det er mye penger i laks og ørret. Turister kommer langveisfra og de er troféjegere. I en elv med såkalt catch & release-fiske blir fisken som overlever gjentatt kyssing, stadig større. Mer fotogen. Ryktene om den storvokste fisken kan spres i brosjyrer og filmer og prisen for å fiske kan skrus opp. Hvis du har elverettigheter (som Bård og Lars) kan du tjene masse penger. Du kan skvise ut lokale fiskere og hytteeiere som har hatt glede av å fiske der i alle år.

De som fisket før brydde seg sjelden om å kysse fisken. Den fikk et vennlig kakk i hodet og var på vei mot stekepanna. Ørret smaker best nå de ikke er for store.

Aprops penger. Utstyret er viktig, og dyrt! Alt fra den riktige capsen til polaroidsolbrillene og fiskevesten. Pengene glitrer, hele veien ned til vadestøvlene. Bambusstang? Nei takk!

Forskere har mer enn antydet at fisken ikke har det godt på kroken. Ord som seigpining og dyreplageri har vært brukt. Fisken blir etter hvert ganske løs i kjeven, men det synes ikke på bildene.

Dyreplaging som sport og lek? For de som har mest penger? Til fortrengsel for de som fisket før? Bak en stein i elva står en ørret med løs kjeve og gruer seg til å bli kysset én gang til.

Les også: Har rosa småjenter jaktinstinkt

Bloggarkivet omdøpes herved til bloggsensuratet.net

Publisert av
17

En mann ved navn Asle Ommundsen står bak denne pingetjenesten. Han har etablert et snedig spamfilter som fanger opp alle ord han synes er stygge. Bloggere som skriver stygge ord blir utestengt.

Dette er et resultat av en «ny giv» som Ommundsen innførte da han overtok Bloggarkivet i februar i år.

Det er slik det er.

Det er slik det er.

Den nye given var nemlig basert på at det skulle «knuses noen egg», slik Ommundsen formulerte det.

  – Jeg kommer aktivt til å fjerne upassende saker og blokkere domener som sender det jeg måtte anse som spam, uttalte Ommundsen. Mange bloggere reagerte skarpt, noen sa de ville slutte å pinge Bloggarkivet fordi de mener retningslinjene er i strid med ytringsfriheten.

Buldr.no har blitt utestengt to ganger. Nå sist fordi uttrykket «homseneger» ble brukt i satirisk sammenheng. Hverken homser eller svarte har reagert negativt. Ommundsen, derimot spretter i været og sensurerer! Han er akkurat det norske bloggere ikke trenger.

Blogging er dels et resultat av internett og ny teknologi. Dels av et mediasamfunn som forflates. Store enheter kontrollerer stadig mer av den offentlige debatt. Og så kommer bloggerne susende inn på banen!

Bloggerne tar debattene videre. De kloke avisene diskuterer med bloggerne og hjelper dem til flere lesere. Bloggerne holder på å etablere et stadig større nettverk som diskuterer alt mulig utenom avisene.

Da trenger vi ikke en liten dommer som sitter i Bloggarkivet og sensurerer. Man kan faktisk skrive både nazi, tulleprest og homseneger, bare sammenhengen ikke stinker!

Ommundsen er ikke nådig. Forrige gang buldr ble utestengt, var årsaken at bloggen pinget for ofte til VG og Dagbladet via Twingly. Bloggere som kommenterer dagsaktuelle saker, bl.a. politikk, lenker gjerne til avisene.

Men da blir du altså utestengt fra Bloggarkivet. Begrunnelsen er, slik Ommundsen selv skrev til buldr: «fordi vi frykter at det er Twingly som er motivasjonen for emnet/innholdet på sakene som skrives».  Så kan man spørre: Er det vi eller Ommundsen som skal bestemme hva som kan godkjennes på vår blogg?

Som bloggarkiv-ansvarlig påvirker han i hvert fall så godt han kan: Hvis du f.eks. har blitt utestengt som «twingly-blogg», blir blokkeringen først opphevet den dagen du har skrevet mange nok «ikke-twingly-saker» om katten din, fjellturen i helga o.l.

Moralen? Vi greier oss uten Bloggarkivet. Tipper de ikke tar denne saken, antakelig blir vi utestengt for livstid.

Trusselen fra Ommundsen er nemlig klar: «Jeg har nå fjernet blokkeringen av buldr.no igjen, men neste gang domenet eventuelt blir blokkert, blir det i så fall en mer varig blokkering.»

Dette er saken som førte til utestenging: Naken greve jager homofil neger med øks

Oppdatering: Bloggarkivet ble nedlagt i kveld. Ingen grunn ble angitt.Dagen etter var sida plutselig ikke nedlagt likevel.

Bibel Light: Kan sminke redde en døende norsk kirke?

Publisert av
47

Kirken er ikke særlig frisk i Danmark, heller. Der har man oppdaget en del ”grums” og slagg i bibelen. Lektor i teologi Troels Nørager, vil fjerne eller tone ned den oppbyggelige historien om Abraham som gjorde alle forberedelser til å drepe sin elskede sønn Isak. Oppdragsgiver: Storsjefen der oppe – Gud Fader selv.
Nørager kaller dette ”foredling”. Det kan også kalles sminke. Eller «Bibelen Light».

Vår Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.Sauen aner uråd.

Abraham, Vår Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.

Spebarna kommer til kirken fremdeles. De vet ikke bedre. Konfirmantene vegrer seg i økende grad. De døde bæres inn. Jula er kirkens eneste trøst. Men ellers må vi vel begynne å se sannheten i øynene? Den Norske Kirke raller på siste salmevers. Den er så hellig og kjedelig at alle kirkene står tomme mesteparten av tiden. Det hadde ikke hjulpet å montere Stresslesser i kirken! Og nå ligger det an til å fjerne alle grusomme men forsåvidt oppkvikkende historier om folk som ble forvandlet til saltstøtter og en far som ville ofre sin sønn for Gud.

 Blind tro. Tro og lydighet fremfor kjærlighet. Allianser mellom makthavere, der de geistlige en gang hadde en plass. Er det ikke nettopp dette som har båret Den Norske Kirke opp gjennom historien, helt til det forbannede demokratiet kom og ødela alt?

Så er spørsmålet om det nå er tid for Bibelen Light?

– Å nei da! Vi kan ikke kassere bibeltekster, sier teologen. – Men vi må forholde oss annerledes til historier om både saltstøtter og barnedrap.

Hva nå det betyr.

Nørager erklærer seg som demokrat, fremfor alt. Den verdslige moralen må gå foran alt.
Historien om Abraham med kniven bør tones veldig ned, også fordi den kan minne om islam! Gud forby…

Så blir spørsmålet: Kan man sminke en autoritær religion i demokratisk retning? Er det ikke nettopp de ekstreme retningene som har suksess i dag?

Her på berget anbefales kristne å stenge kirkene, i hvert fall om vinteren. Besparelsene kan gå uavkortet til fattige syndere og enker. Alt teologisk grums bør skjæres bort, det lille som blir igjen er kanskje et lite hefte med Jesus som moralsk forbilde? Han var jo demokrat!

Hekt mannen ned fra korset. Han var ikke Guds sønn og trenger ikke lide lenger for vår skyld.