tove – buldr.no

Borettslag: Bankenes melkekyr

På Lademoen i Trondheim er et utall leiegårder omdannet til borettslag.

Folk i borettslag er grovt forskjellsbehandlet av bankene. De må betale langt høyere lånerente enn private som eier sin egen bolig. De som har dårlig råd har dyrest lån. Slik har det vært lenge, men ingen har ennå gjort noe med det.

Litt ondsinnet kan man si at grunnen til at ingen gjør noe, er at borettslagene subsidierer renta for andre grupper. Det er på selveiersida bankene skjerper seg. Her er det konkurranse, folk kan skifte bank på null komma niks ved help av Finansportalen.no. Slik er det ikke for folk som bor i borettslag. Her er det langsiktige og som regel svært ugunstige avtaler som gjelder.

Før: En billig måte å bo på
En gang var borettslag en billig måte å bo på. Leilighetene var små men rimelige. Inngangsbilletten var overkommelig, og borettslagene greide å forhandle seg til lav rente. Et fint tilbud til mange som ikke var i stand til å kjøpe selveid bolig.

Det er lenge siden det var sånn. Leilighetene har steget kraftig i pris, men som regel er inngangsbilletten fortsatt (nesten) til å leve med. Den store bøygen er felleslånet. De nyere borettslagene har store felleslån, nettopp for at inngangsbilletten skal være relativt lav. Ulempen er at bankene skor seg på de store felleslånene med tildels skyhøy rente.

Langt unna «rentefesten»
La oss ta et eksempel, et lite borettslag i Trondheim med 25 leiligheter. De er som mange andre borettslag, bundet til Nordea. Fellesgjelden er på vel 24,5 mill. kroner. Borettslaget er altså en betydelig kunde i Nordea, og banken har god sikkerhet for pengene sine.

Likevel: I 2013 krevde Nordea hele 6,51 prosent rente på dette felleslånet. Det på et tidspunkt da vanlige boliglån lå på rundt 4 prosent. Renten på felleslånet har steget jevnt og trutt, også i de periodene da boliglånsrenten generelt gikk ned og det ble snakket om en «rentefest». Men den fikk ikke borettslagene være med på.

Spesielle regler for borettslag
Årsaken er at bankene opererer med spesielle regler for borettslag, de anses som bedriftskunder. Det fastsetter én rentesats, men i tillegg forbeholder bankene seg retten til å ta en ekstra rentemargin. Økningen av marginen kommer ofte fort og uventet, og bare banken vet hvorfor.

I det eksemplet jeg viste til var renten i 2013 4,86 prosent, men så kommer det altså en rentemargin på 1,65 prosent på toppen. For Nordea betyr rentemarginen over 400.000 i ekstra årlig inntjening, bare i dette ene lille borettslaget.

NBBL: Grov forskjellsbehandling
Det er et mysterium hvorfor dette får pågå. NBBL henvendte seg til Finansdepartementet om det de betegner som grov forskjellsbehandling helt tilbake i 2009. Siden har ingenting skjedd.

Ifølge direktør Ralph Norberg i NBBL har Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) for flere år siden pålagt bankene å likestille lån til private og lån til borettslag. Men nei, likevel har ingenting skjedd.

I mellomtida er det mange borettslag som har søkt og søker refinansiering, for det finnes noen banker som er bedre for borettslagene enn andre. Men det er gjort vanskelig. Skal et borettslag gå ut av en låneavtale før avtaleperioden er over, beregner banken seg et solid plaster på såret. For det borettslaget jeg har brukt som eksempel, krevde Nordea ca 4 millioner i 2013.

Prisgitt bankene
I andre borettslag har man valgt å innføre såkalt IN-ordning, det vil si at hver borettshaver kan velge om de vil nedbetale fellesgjelda med private lån, fordi det blir langt billligere. Men også her støter man på problemer: Da må borettslaget eller den enkelte betale for ekstraarbeidet ordningen innebærer, til både bank og forretningsfører.

Folk som bor i borettslag er med andre ord fanget og prisgitt bankenes ønske om størst mulig inntjening. Regjering og storting har i alle år forholdt seg helt passive. Så vidt vites er det heller ingen politiske partier som har en likestilling av boliglånsrenta med i partiprogrammene sine. Selv om forskjellsbehandlingen rammer svært, svært mange.

Enslige med lav inntekt
Ifølge en oversikt fra NBBL, riktignok fra 2001, var det den gang 514.000 som bodde i borettslag. Det er nok langt flere nå, etter at utbyggere på starten av 2000-tallet kjøpte opp mengder av leiegårder, pusset dem opp litt og omdannet dem til borettslag.

Men sammensetningen av beboere har neppe endret seg vesentlig. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av beboerne enslige. Det er en markert overvekt av kvinner, og de har lavere inntekt enn de som bor i selveide bolig.

Likevel er det altså denne gruppa som betaler de høyeste boliglånsrentene her i landet. Er det ikke på tide at politikerne kommer på banen og likestiller mennesker som bor i borettslag med de som bor i selveid bolig?

Slektsforskning: Plutselig eier du ikke slektstreet ditt!

Jeg og mange med meg startet som slektsforskere på MyHeritage og lignende sider som gir deg muligheten til å opprette slektstrær på nettet. Blåøyde som vi var.

For et par dager siden fikk jeg en e-post fra MyHeritage: Om jeg ikke fortsetter å betale en årlig abonnementsavgift, stenger de tilgangen til slektstreet mitt.

Altså: Det er ikke jeg som eier forskninga jeg har gjort, men MyHeritage.

Det er guffent å tenke på. Jeg har brukt mange år på å bygge opp dette slektstreet, og andre på MyHeritage har hatt stor nytte av det arbeidet jeg og sånne som meg har gjort. Innsatsen fra seriøse slektsforskere har gjort MyHeritage til et populært nettsted, der de som ikke er like seriøse har hatt en flott mulighet til å kopiere opplysninger som andre har funnet fram til. Og MyHeritage har fått muligheten til å tjene lassevis med penger.

Så hva gjør jeg? Jeg planla å avslutte det betalte medlemsskapet og bli et mer passivt medlem, nettopp fordi en utrolig stor del av «treffene» jeg får i andre slektstrær, viser seg å være avskrift fra mitt slektstre eller noen andres. Men det går altså ikke. Da har jeg selvsagt ikke lyst til at MyHeritage skal ha anledning til å utnytte arbeidet mitt videre, samtidig som de utestenger meg!

Løsningen blir å slette hele treet. Det oppleves litt sårt, men jeg har forlengst overført alle data til et lokalt slektsforskningsprogram. Og jeg har i lang tid lagt inn nye funn og kilder utelukkende i dette programmet.

Så hva er problemet, kan du spørre.

Problemet er prinsipielt: Hvem eier det arbeidet jeg har gjort? Jeg eller MyHeritage. Det burde ikke vært noe problem for MyHeritage å la meg ha fortsatt tilgang til treet og samarbeidende familiesider, dersom jeg ikke legger inn nye opplysninger eller bruker tjenester som hører til et abonnement.

Men her handler det om store penger, så de krever i stedet livslangt medlemsskap. Et premium-medlemsskap koster ca 450 kroner i året, og med over 75 millioner brukere er det snakk om enorme inntekter.

Jeg håper andre som har slektstrær på MyHeritage passer på å ha lagret opplysningene også andre steder. Ikke minst av hensyn til de som kommer etter og kanskje vil følge opp arbeidet videre.

Siste: I dag mottok jeg en ny e-post fra MyHeritage. Plutselig har abonnementet mitt utløpt, fem dager før tida – men så får jeg til gjengjeld et ytterst generøst tilbud:

Er det noen som lurer på hva det hele handler om?

«Håper Jens blir funnet voldtatt og drept»

Screenshot Breivik — Screenshot fra Facebook.

Dette utsagnet kan man lese på Facebook. Her tas sterke virkemidler i bruk i valgkampen. Det florerer med hat, sjikane, ærekrenkelser og mye som nærmest må karakteriseres som oppfordring til drap på landets statsminister.

Det virker som om Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg hever seg over trakasseringen. De nøyer seg med å blokkere sjikanøse innlegg på egne sider.

Oppfordring til drap?
Men bør man la det skure og gå? Er det greit når folk kommer med følgende utsagn på Facebook:

«For en indre fred jeg vil føle av å slå på nyhetene i morgen og se at han (Jens) er funnet brutalt voldtatt og død. En dag. En dag…»
«Synd Breivik ikke fikk tatt de viktigste, når han først skulle gjøre noe drastisk.»
«Møt meg i en mørk bakgate, Jens. Men det tør du vel ikke, din kylling.»
«Det beste og billigste for landet var om han tok følge med mora si.»

Tror jeg ville blitt litt urolig om jeg hadde ansvaret for å ivareta sikkerheten til landets statsminister og fant slike utsagn på Facebook. Hatet er tilsynelatende så sterkt at folk ikke en gang har motforestillinger mot å framstå med fullt navn og bilde når de poster kommentarer der de ønsker statsministeren drept.

Noen profiler er selvsagt falske, og administrator for sida er anonym, visstnok av hensyn til egen sikkerhet, men mange profiler er reelle og kan f.eks. vise til en hyggelig familiefar med sønnen på fanget.

Hvor er redaktørene?
Uttalelsene jeg siterer her, er hentet fra en side som heter «Arbeiderpartiets vanstyre» som også har en søsterside kalt «Rødgrønn humor». Det finnes mange flere politiske hatsider på Facebook, men dette er uten tvil den mest hatske.

På Facebook er det ingen redaktører som griper inn. De som skriver her er sine egne redaktører men følger verken Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten eller norsk lov.

Facebook har riktignok sine egne retningslinjer: «Du skal ikke mobbe, true eller trakassere brukere. Du skal ikke publisere innhold som er hatsk, truende, pornografisk eller oppfordrer til vold. Du skal ikke bruke Facebook til å utføre aktivitet som er ulovlig, villedende, ondsinnet eller diskriminerende.» Med andre ord: Både denne og andre hatsider har innhold som er sterkt i strid med Facebooks egne retningslinjer. Likevel lever de i beste velgående.

Quisling og Goebbels
Det er ikke bare ønsker om en snarlig død som framsettes på «Arbeiderpartiets vanstyre». Det vrimler av sjikanøse, ærekrenkende utsagn som kunne kvalifisert til rettslig ansvar om noen tok tak i det: «Nazi-Jens», «Gestapo», «Goebbels», «Mafia», «Shitstøvel», «Korrupt jævel» er bare noen av uttrykkene som brukes.

Her er en liten kommentarutveksling knyttet til at oljefondet investerer i eiendom i USA:

«Blir dårlig av det trynet hans»
«Hælvettes syrehue»
«Den fyren ER splitter pine Gal!!!!!»
«Han kan umulig være god i hodet!!!»
«Den satans drittsekken kan suge seg en viss plass. Større svin skal man leite lenge etter. FY FAN blir kvalm bare man ser bilde av han»
«Quisling var en smågutt mot hva Jens Steklov har gjort mot Norge….»

Manipulerte bilder
Det hele følges opp med manipulerte bilder, der Jens Stoltenberg bl.a. viser fram hjernen sin og spør om noen vil ha den, «jeg har aldri brukt den». Et annet bilde viser noen som lyser med lommelykt inn i øret hans og ikke overraskende går lysstrålen tvers gjennom hodet og kommer ut av det andre øret. Disse bildene kan antakelig rettferdiggjøres under merkelappen politisk satire.

Det finnes imidlertid andre bilder, som neppe kan kalles satire. Hva skal man f.eks. si om en toalettrull med portrettbilder av Jens? Bildet av toalettrullen blir flittig kommentert:

«En hån mot toalettpapiret.»
«Rævslikker Nr 1?»
«Skal bli en fornøyelse og drite når disse kommer i butikken!»

Utstrakt deling
Slik jeg leser kommentarene, består gruppen av folk med lav utdanning, rettskrivningsnivået tyder på det. Nei til bompenger er en hjertesak, det samme er nei til u-hjelp og nei til innvandring. Dermed vet vi hvor de hører hjemme, og da er det kanskje ikke så farlig for oss andre om de øser ut hatet sitt blant meningsfeller?

Dette er imidlertid langt fra noen intern meningsutveksling. De som er innom sida oppfordres på det kraftigste til å dele de mer eller mindre trakasserende, usanne eller desinformerende plakatene/utsagnene, og folk deler villig vekk.

«Arbeiderpartiets vanstyre» står i en særstilling når det gjelder deling. Mens andre hatsider har fått delt enkeltinnlegg noen få ganger, er mange bilder/plakater på denne sida delt flere hundre ganger. Et bilde av Jens Stoltenberg og Afghanistans president Hamid Karzai er i skrivende stund delt over 12.000 ganger. Her takker Karzai for militær og økonomisk støtte, mens Jens Stoltenberg har fått følgende snakkeboble påtegnet: «De 3 milliardene er fort innspart når vi kutter mer i helse- og omsorgstjenestene.»

Ifølge administrator har plakatene og bildene på sida samlet blitt delt en halv million ganger og slik nådd fram til utallige tredjeparter, deriblant barn. Facebook godkjenner brukere ned til 13 år.

Bekymringsfullt
Det er bekymringsfullt. «Arbeiderpartiets vanstyre» og andre hatsider får spredd det hatske innholdet sitt til et utall mennesker. Hvor mange er umulig å si, men man kan i det minste fastslå at sida i høyeste grad er offentlig, hvilket innebærer at mye av innholdet rammes av loven.

Men hva skal barn og ungdom tro, når tante, onkel eller bestefar deler hatefullt innhold som i beste fall er sterkt villedende, i verste fall farlig og lovstridig? Fører det til at barna avstår fra mobbing og trakassering på nett, eller blir de gjennom dette påvirket til å tro at det er helt greit?

La meg også minne om at det nå innføres prøveordninger med valgdeltakelse for 16-åringer. Hvordan skal de sortere villedende påstander som blir delt på Facebook. Her får vi nemlig «vite» at regjeringen krever at alle må jobbe til de er 75 hvis de ikke får en lege til å si at de er for syke til å jobbe så lenge, at alle bompenger går rett inn i oljefondet, at u-hjelpen fører til at norske barn blir fattige, at fortsatt Arbeiderpartistyre vil føre til at et utall mennesker vil dø i helsekø. For å nevne noe.

Politiske motstandere
Jeg tror og håper at i hvert fall Erna er med meg på at det ikke er denne debattformen vi skal ha i årets valgkamp. Siv stiller jeg meg litt mer tvilende til, for det er jo hennes folk det er snakk om her, og hennes hjertesaker. I sin tale til landsmøtet nylig, brukte hun også mange argumenter som var til forveksling lik argumentasjonen på «Arbeiderpartiets vanstyre».

Det er nylig offentliggjort en meningsmåling der Høyre og Fremskrittspartiet fosser fram. Â Det velger «Arbeiderpartiets vanstyre» å ta æren for:

«Aldri har vi hatt ett blåere Norge på meningsmålingene! Hipp hipp hurra for facebook! Vårt nye verktøy mot mere vanstyre fra rødgrønne pengesløsende uansvarlige barnehagementaliserte såkalte politikere! Vet dere hva??? Det er alle dere som leser slike sider som denne som er skyld i at vi nå ser slike målinger! Og slik skyld må vi juble over! Derfor retter vi en stor takk til alle dere som deler og viser frem rødgrønt vanstyre hver dag ved å dele det dere leser her videre til dine venner.»

Kayas sørgelig liv med demodikose

Kaya med skjerm — Det å gå med skjerm døgnet rundt, påvirker hele livet.

Dette er Kaya, hun ble bare knapt 8 måneder gammel. Hun har levd mer enn to og en halv måned av det korte livet sitt med skjerm. På slutten også med sokker på beina.

Årsaken er en parasitt som heter demodex canis eller hårsekkmidd. Kaya hadde en arvelig immunsvikt som førte til at midden kunne formere seg i voldsomt omfang. Resultatet ble hårløse partier og infeksjoner, demodikose, eller demodex som mange kaller det

Det startet da hun var mellom 4 og 5 mnd. gammel. Da fikk hun litt utslett under buken, og det var et lite hårløst parti på den ene overleppen. Vi antok at utslettet under buken skyldtes for mye bading og behandlet med sinksalve og andre salver. Vi trodde også at hun selv hadde skrapt vekk hårene på overleppen, fordi hun plagdes med en melketann som ikke ville ramle ut av seg selv.

Slik var det ikke. Det oppsto en flekk på neseryggen. Deretter fikk hun flere hårløse partiet, og det kom «kviser» og sår, så vi dro til dyrlegen. Dessverre ikke til vår faste, men den som var nærmest. Han satte henne på en én måned lang antibiotikakur og mente utslettene skyldtes allergier.

Da startet et vanskelig liv. Skjermen satt på, dag og natt. Noen få sekunder uten skjerm førte til biting og riving i de kløende utslettene, og det oppsto svære kjøttsår. I tillegg fikk vi en mistanke om at det kanskje var reveskabb, dermed fikk hun heller ikke treffe andre hunder.

Tida gikk, Kaya ble ikke bedre, men verre. Vi dro til vår faste dyrlege. Han valgte heldigvis å ta hudavskrap og kunne lett se hårsekkmidden i mikroskopet. Vi hadde endelig en diagnose, valgte Advocate som behandlingsform, og hadde store forventninger til at dette skulle virke.

Det gjorde det også, på et vis. Ansiktet ble bedre. Men samtidig dukket det opp nye områder rundt omkring på kroppen, særlig på labbene. Til slutt hadde hun så vondt at hun helst ikke ville gå ned i gresset for å gjøre fra seg. Heller ikke med sokker.

Kaya med sÃ¥r i ansiktet — Nå har demodikosen utviklet seg videre. Ansikt, poter og store deler av kroppen ellers er angrepet

Hun hadde ikke noe godt liv. Alt ble preget av intens kløe og den hersens skjermen. Og ikke nok med det, hun måtte dusje nesten hver dag, noe hun syntes var svært stressende. I tillegg måtte hun smøres både morgen og kveld på de vonde stedene. Om natta fikk hun det beroligende middelet Calmivet for å sikre en god natts søvn. Det har vært en forferdelig periode for oss alle, mest for stakkars lille Kaya. Hun har klødd og klødd, til tider helt frenetisk.

Dette er en lidelse som er arvelig. Hvis både mor og far er bærere av denne immunsvikten, kan én eller flere valper i kullet få den alvorlige graden av demodikose. I Sverige har de en tilråding om hva oppdrettere bør gjøre når en valp får denne lidelsen: Både mor og far og søsken bør tas ut av avl.

Kayalabber — Her er labbene fortsatt «noenlunde», men til slutt haltet hun rundt og ville helst ikke gÃ¥ ned fra terrassen.og søsken bør tas ut av avl, for om mulig å stanse utbredelsen.

I Norge finnes det ingen rapporteringsplikt. Vi fikk den svenske tilrådingen fra dyrlegen og ble bedt om å overlevere den til oppdretteren, det var alt

Vårt håp er at kennelklubben går inn i denne materien. Alt må gjøres for at lidelsen ikke får større utbredelse, slik at andre valper må gjennomgå de samme lidelsene som Kaya. Dyrlegene burde bli pålagt innrapportering til kennel-klubben, som i sin tur burde pålegge oppdrettere å ta foreldre og søsken ut av avl. Denne ordningen finnes for andre arvelige lidelser. Det kan ikke være godt nok at det blir opp til den enkelte oppdretter hva de gjør.

Kaya var en flott valp, ivrig, flink og vakker. Hun hadde gode stunder på valpetreff, valpekurs og sammen med gode hundevenner. Men hun fikk aldri noe forhold til barn, fordi skjermen ble iveien. Det ble for skremmende for småttisene. Det ble ikke noe godt sosialt liv med voksne vi traff heller. Ingen liker å bli møtt av en ivrig valp som støter borti deg alle steder på kroppen med den harde skjermen sin.

Nå er det slutt på lidelsene. Kanskje håpet vi for mye og ventet for lenge. Alternativt: Kanskje vi burde ha prøvd litt lenger? Dessverre umulig å vite.

Uansett, da synes jeg det er på sin plass med et lite bildegalleri til minne om Kaya:

KayaisnÃ¸en — Kaya var et søtt lite nurk på bare 7 uker da vi fikk henne.

Kayasover — En trøtt liten valp sover sammen med kosedyret sitt

ettÃ¸reoppe — Kaya utvikler seg i rasende fart. Her er allerede ett øre oppe, riktignok litt vaklende.

pyramideÃ¸rer — Så er begge ørene oppe, med støtte av hverandre.

Kaya4mnd — Kaya var meget lovende både som utstillings- og brukshund. Her er hun vel 4 mnd.

Kayademodex — Men så endte det dessverre slik.

Visste jeg det ikke: Litt angst er sunt!

Endelig kommer forskningsresultater jeg liker: Litt angst er bare sunt, det forlenger levealderen, viser en undersøkelse.

Bra! Det er sunt å ha litt angst for forbikjøringer, for bare å nevne noe. Lenge har jeg blitt anklaget for å kjøre for lite offensivt, men nå får jeg altså støtte.

De som har gjennomført undersøkelsen, har følgende konklusjon: Kanskje angst er blitt til for å beskytte oss mot farer?

Svært sannsynlig, spør du meg. En som ligger stille og rolig i bilkøen har selvsagt mindre risiko for å dø i en frontkollisjon (unntatt når man møter en som tror at alt alltid går bra og legger seg ut midt foran nesa på bilen din).

Og like selvsagt: En litt pysete person driver ikke og dør i fallskjerm-, basehopp-, eller klatreulykker.

Men det er klart, en som synes det meste i tilværelsen er farlig, får det jo litt kjedeligere enn andre. Man blir en tilskuer, ikke en deltaker. For eksempel på tivoli. Man unngår jo å være med den dagen berg- og dalbanen bryter sammen, selvsagt, men man er heller ikke med på moroa.

Andre ganger har angsten andre konsekvenser. Noen har f.eks flyskrekk og må bruke båt, tog eller bil uansett hvor langt de skal avgårde. Kjedelig, og kanskje ikke så mye tryggere?

En tidligere sjef av meg hadde flyskrekk. Han ble anbefalt å ta kurs mot flyskrekken men avviste forslaget med følgende begrunnelse: – Nei, målet med et slikt kurs er å få meg inn i et fly, og det tør jeg ikke!