Følg debatten om Adresseavisen, Midt-Norges Berlusconi: Full kontroll over ytringsfriheten!

Jeg hadde aldri planlagt å gå til strid mot Adressas mektige sjefredaktør. Han skal visstnok være en grei kar. Men etter å ha opplevd at debattinnlegg ble stoppet, forkortet eller bare trenert av en arrogant debattredaktør, sendte jeg  en e-post  til Arne Blix. Kunne han, helt kort, avklare sin og Adressas holdning til debatt og ytringsfrihet i Midt-Norge? Hvilket ansvar føler sjefredaktøren i den sammenheng? Var det noen vits i å debattere?

Slik startet en kronikk som ble sendt Adresseavisen 10.juni. Den ble avslått samme dag.

Tekstanalyse: Vi ser på ordet "knebling".

Tekstanalyse: Vi ser på ordet "knebling".

Hensikten var å skape en debatt, med Adressa som deltaker. Hvilke mulige eller sannsynlige effekter kan det ha at avisa har et mediamonopol? Hva betyr det for debattene? Hvilke konsekvenser har det at mange blir nektet plass, uten å få noen forklaring.

Bare en sjelden gang orker Adressa å svare. Det skjedde da de forklarte hvorfor denne kronikken ble stoppet.

Kronikken tok for seg mange spørsmål knyttet til avisas monopolsituasjon og muligheten til en levende debatt i Midt-Norge:

  • Hvordan kan man ha en levende debatt når det kan gå mer enn en uke før et innlegg om en aktuell sak kommer på trykk?
  • Kan lesere føle seg trygge på at det ikke er andre motiver enn plassmangel som er årsaken når et innlegg ikke blir publisert?
  • Hvorfor svarer ikke sjefredaktøren på innlegg som stiller spørsmål i en debatt han selv har startet?

Et sentralt spørsmål er hvordan det er mulig at en privateid konsern kan sitte og kontrollere all offentlig debatt i Midt-Norge i 2009. Debatten går tregt, og det er ille. Enda verre er det at vi kan få en situasjon der Adressa har full kontroll over debatter av meget kontroversiell karakter. Da blir avisas posisjon potensielt farlig.

Kronikken om dette ble altså øyeblikkelig avvist.  Du finner den HER.

Adresseavisens avslag: «Har ikke allmenhetens interesse»

Spørsmålene i den refuserte kronikken var rettet til sjefredaktør Arne Blix. Nå kom samfunnsredaktør Stein Arne Sæther med en begrunnelse for avslaget: «Kronikken var ikke skrevet i kronikkform», skriver han.

En kronikk som i all hovedsak handler om ytringsfrihet og Adresseavisens monopolmakt, reduserer han videre slik:  «Vi kan ikke se at din korrespondanse med sjefredaktøren har allmenhetens interesse».

Han forklarer også at avisa gjerne starter kontroversielle debatter, i kommentarspalter eller anonymt på såkalt lederplass. Hvis folk blir forbannet, noe de ofte blir, svarer ikke skribentene på spørsmål. «Våre debattsider skal forbeholdes leserne», forklarer Sæther.

Hele teksten i avslaget finner du HER

Analyse av monopol-Adressas hovedknep:

Vi, det vil si jeg, er ikke særlig fornøyd med svaret fra Sæther. Men vi har da fått en form for debatt, bare ikke i monopol-Adressa! Følg med, svar og analyse følger her:

Først kommer Sæther med en hyllest til Adressa som en av landets mest åpne debattaviser. Deretter  fire grunnregler for å slippe til med debattinnlegg: 1) Skriv kort. 2) Vær aktuell. 3) Vær original. 4) Skriv saklig. Innlegg kan ellers gjerne være kontroversielle. (De må bare ikke inneholde ord som «monopol» og «ytringsfrihet»). 
Så skriver Sæther noe interessant: ”Vi (Adressa) avviser en del innlegg, også gode innlegg. Vi har dessverre ikke tid til å fortelle HVORFOR vi avslår en del innlegg, men tro endelig ikke at dette er arroganse”.

Det er et språk vi kan forstå. Vi tror faktisk på denne forklaringen: Dette handler ikke bare om arroganse. Det handler mest om at Adresseavisen har ytterst ømme tær når det gjelder sin mektige edderkopprolle i Midt-Norge! Kroppen til edderkoppen, det er papir-og nettavisa. I tillegg har avisa egen radio- og TV-kanal. Beina, det er alt som kryper og går av lokalaviser rundt i landsdelen. Monopol kalles det, og gjett om denne edderkoppen har et omfattende nettverk!

Unngår å kommentere

Alt dette unngår Sæther elegant å kommentere. Han skriver derimot noe annet som er helt fantastisk: (ordrett sitat) ”I våre ledere og kommentarer ønsker vi å uttrykke en mening om aktuelle tema og gjerne starte en debatt i våre kanaler. Normalt pleier vi ikke å delta i denne debatten, eller gi svar på trykk hver gang noen er uenig i våre standpunkter (det skjer relativt ofte!). Våre debattsider skal være forbeholdt leserne”.

Er ikke det rørende? “Våre debattsider skal være forbeholdt leserne. Vi i Adressa gidder bare ikke å forsvare våre mange og tildels kontroversielle utspill, som fremsettes i lederartikler og kommentarer”. Slik skalter og valter Adresseavisen uhemmet med ytringsfriheten. Den gjelder bare for dem. Avisas skribenter trenger ikke stå for sine ytringer. Forstår egentlig avisen hva den sier og gjør?.

Til slutt tar Stein Arne Sæther frem et formalteknisk instrument: “Vi kan ikke se at din kritikk er skrevet i kronikkform”. Huff da! Jeg kunne tilby Sæther alt: Nedkorting, standard kronikkform, hva som helst.  Tror noen at det hadde nyttet? (Tilbudet står ved lag, det!). Deretter reduserer Stein Arne Sæther hele kronikken om ytringsfrihet til “detaljerte henvendelser til sjefredaktøren som ikke har interesse for allmenheten”.

Så enkelt og stygt kan det gjøres, av en mann som er samfunnsredaktør i en monopolavis. Han har helt tydelig blitt en integrert og  trygg del av makten. Dvs ikke en jornalist som forsvarer åpen, ærlig debatt. Likevel tør han når sjefredaktøren ikke gjør det, det skal Sæther ha. Selv om han selvsagt er på ville veier.

Egentlig er det bare trist og ynkelig at Adresseavisen er så panisk redd for å diskutere sin egen makt og rolle. Det er garantert ikke  så livsfarlig som avisa har bestemt seg for å tro. Det kan tilmed være  klokt og lønnsomt å gå inn i debatten, i en mediaverden som endres meget fort.

NB: Til tross for at Adressa har bestemt seg for at kronikken var helt uinteressant, er både Sæther, Blix og alle andre velkomne til fortsatt frisk debatt om ytringsfrihet og mediamonopol i Midt-Norge her på buldr.no. Gjerne under pseudonym, hvis det føles tryggest.

Les også: Bør man delta i debatter der man risikerer å tape?

24 tanker om “Følg debatten om Adresseavisen, Midt-Norges Berlusconi: Full kontroll over ytringsfriheten!

  1. Slutt å tulle nå. Han Stein Arne Sæter i Adresseavisen har så rett. Du er bare sur fordi de dumme leserinnleggene dine ikke ble trykket, og lager masse styr om ytringsfrihet og bla-bla! Det skal ikke være full frihet for å komme med hva som helst i avisa.

    • Hei, Guttorm!
      Jeg tåler veldig godt at et leserinnlegg eller to blir stoppet. Jeg skjønner også at en avis må redigeres. Poenget mitt er at noen få sjeler i Adressas redaksjon kan skalte og valte med hva de tar inn. Det burde finnes et arkiv der absolutt ALT innsendt tekst- og bildemateriell kunne studeres av en utvalgt kontrollgruppe. Da ville man kunne se om det finnes tendenser mht hva som trykkes og ikke trykkes. Det er knapt noe sted i Norge media har så total makt over lokal debatt som i Midt-Norge. Jeg tror det er derfor Adressa blir så lynforbanna når noen tar opp dette med monopolavis, De vet at 5-6 gubber har syltynne argumenter for å sitte med all denne makta. De vil tape enhver ærlig debatt, og derfor unngår de denne debatten i egen papiravis! Egentlig er det fryktelig, også for dem, at de har havnet i en slik situasjon.
      En helt annen sak er at de, delvis anonymt og «på lederplass», kan forfekte allverdens påfunn og meninger. Hvis noen så går etter dem og spør «Hva mente du egentlig med det?» dykker de unna hele spørsmålet og blir borte. Det er makt. De bevilger seg selv full ytringsfrihet men kontrollerer alle andres.

  2. Tror du Adressa vet hva ”korrumpere” betyr?
    Ikke jeg heller, så jeg slo det opp. En gammel fransk tenker sa:”All makt korrumperer og og absolutt makt korrumperer absolutt”. De merker sikkert (ikke) at noe skjer med dem oppi Adresseavisa.
    De har karra til seg bortimot all makt til å hjelpe eller hindre folk i å sleppe til. Alle veit det. Adressa smisker og samarbeider med politikere, byråkrater og kapitalmakt. De smisker tilbake.Makta sitter på fanget til hverandre i Midt-Norge. Sånt blir det enda mer makt og penger av.
    Korrumpere betyr å råtne, eller no sånt. Nesten underlig at journalistene i Adressa som selv lever av å skrive, ikke er mer opptatt av å forsvare Det Frie Ord? Tvert i mot. Når de blir gamle nok i avisa forsvarer de glatt avisas soleklare rett til å kontrollere og dirigere trafikken av ord.
    Ellers var ideen om et arkiv for alt innsendt materiale kjempebra! Der kan eksterne folk gå inn og se hva som ble kasta.
    Kanskje Adresseavisen ikke er helt enig i det da.

  3. Hei rudolf!
    Vel, vel. På den annen side: Det finnes faktisk mye bra å si om Adressa, også. Og rent politisk kunne avisa vært utrolig mye verre. Det er bare én ting de aldri har skjønt: Man utvikler seg gjennom å akseptereog diskutere angrep, særlig der det svir mest! Sakte men sikkert ville aviskulturen blitt tryggere hvis ledelsen ikke lusket feigt unna skumle temaer. Adresseavisen ville også fått nyttig trening i å diskutere sin maktposisjon.
    Tror du forresten at de følger med hva som foregår på buldr? Håper det.

  4. Det får være måte på å ta seg selv høytidelig! Tenk om alle skulle lage like mye bråk fordi de ikke fikk på leserinnleggene sine? Du er jo i den heldige stilling at du har fått på en hel del, og til og med fått stor plass. Mange av oss har fått refusert flere leserinnlegg, uten at vi har gjort noe stort nummer av det.
    Jeg må si jeg skjønner Adresseavisen. Alle leserinnlegg kan ikke handle om Lian, det finnes mye annet å debattere i Midt-Norge. Så kan jo du bli sur, men vi andre vil også ha litt av den lille plassen som er satt av til debatt!
    En helt annen sak er at det er trist at vi bare har Adresseavisen å forholde oss til. Da blir det liten plass. Og jeg er enig i at det burde vært satt av skikkelig plass til debatt på nett-adressa.
    Men å rope høyt om mangel på ytringsfrihet fordi du ikke får trykt alle dine innlegg, det er for drøyt. Du fikk jo til og med svar fra en redaktør, det er det neimen ikke alle som får!

  5. Hei, Sigrid!
    Javisst tar jeg meg selv høytidelig! Jeg bryr meg om min egen og andres rett til å si og mene saker og ting. Særlig når det gjøres forsøk på å stoppe eller begrense denne retten. For å spørre litt retorisk: Tar du deg selv uhøytidelig, i den forstand at du synes det er likegyldig om man kan diskutere kontroversielle ting eller ikke?
    Ellers er jeg helt enig i det du skriver om Lian. Men den saken er starten og forklaringen på at jeg overhodet havnet i debatt med Adressa. Og Liansaken er interessant. Der stilte Adressa opp og bisto kommunen med å forklare hvorfor de lot rett og urett skifte plass.
    Ellers har jeg også lurt på hvorfor jeg plutselig og så lynraskt fikk svar fra en redaktør. Som både du og Stein Arne Sæther skriver er det neimen ikke alle som får det!
    Eneste forklaring jeg kan se er at de har kolossalt ømme tær når det gjelder ytringsfrihet i monopolavisa. De hopper høyt. Virker litt nervøse. I tillegg vet de jo at jeg driver og blogger litt her på buldr. De kontrollerer ikke all luft i Midt-Norge.

  6. he, he. Det virker nesten som du tror Adressafolka burde skaffe seg en psykolog, slik at de kom over angsten for debatt av egen makt?

  7. Tenkte følgende sitat fra Nrk Beta passer i denne sammenhengen:

    ‘Freedom of the press is guaranteed only to those who own one.’
    – A.J. Liebling

  8. Feigheten seirer.
    Har lest hele diskusjonen her og har lyst til å oppsummere litt.
    Adresseavisen eier altså alle aviser i Trøndelag pluss radio og TV-kanal. Eier de ikke noe i nord-norge og nordmøre også? Det er et mektig, privateid konsern som kontrollerer all offentlig debatt. De kan stanse innlegg de ikke liker.De sier selv at de ikke gjør det. Folk som vil klage har ingen steder å gjøre det. Avisa har et stort nettverk innen politikk og økonomi som selvsagt må pleies.
    Det mest kritikkverdige er ikke at konsernet er så stort men at det er så feigt? De våger ikke å ta debatt på noe som helst av disse greiene. De vil ikke pirke borti det, for kanskje det kryper frem flere spøkelser?
    Sist men ikke minst. De vil absolutt ikke gå inn på noen diskusjon om mulige tiltak for å rette på situasjonen.Kanskje fjerne mistankene om ugler i mosen. Det kan jo redusere makten! Det betyr at sjefredaktørens strategi er hele avisas strategi. Når det stilles vanskelige og kontroversielle spørsmål, later man bare som de ikke er stilt. Der gjorde vel Stein Arne Sæter en tabbe, han begrunnet et avslag. Han kom med noen veldig ærlige, men også dumme meldinger i svaret til deg. Han bekreftet råkjøret med ytringsfriheten.
    Når denne debatten sakte har visna bort her på denne nettsida, er det bare å fortsette akkurat som før.
    Håper alle parter har lært av denne debatten. Adressa har vel lært at de aldri, aldri skal la seg lokke utpå. Du har vel lært at du aldri, aldri skal skrive en kronikk til Adressa igjen. Men debatten lever jo sitt stille liv på google da, slik at fremtidige rabulister kan finne den. Bare prøv å søke på «adresseavisen» og «ytringsfrihet».

  9. Analysen din var nokså mangelfull. Dette er grunnen til at du ikke fikk inn kronikken:
    (I flg samfunnsredaktør Arne Sæther).
    Den var kanskje både for LANG, for UAKTUELL og litt USAKLIG. Men ingen kan beskylde kronikken for å være VANLIG!
    I tillegg var den ikke i tråd med hvordan avisa mener kronikker skal skrives. Kanskje direkte DÅRLIG? Min mening: Litt lang, men absolutt lesverdig.
    Så kan man snu det hele og si at kronikken var KJEMPEAKTUELL! Hvor lenge skal avisa tviholde på TOTAL KONTROLL? Uten å gi innsyn?
    Og da kommer man borti et par nye ord som burde tas inn i Adresseavisas kriterier:
    Var eksempelvis kronikken VIKTIG, for å prøve å dra i gang en debatt? I hvert fall var den NØDVENDIG for å vise hvordan avisa unngår hovedtemaet: Mulige og sannsynlige negative effekter av at Adressa har en monopolsituasjon.

  10. Bra forsøk på å starte en viktig debatt om Adresseavisas monopol-rolle.

    Denne har kanskje interesse i den forbindelse:
    http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/div/journalistikk98.pdf

    Merk at tallmaterialet er fra 1993, men poengene er like aktuelle. Hadde det vært «rettferdighet» innen medieøkonomi, hadde Trondheim hatt to dagsaviser. Da hadde Adresseavisa vært mindre arrogant.

    Ellers kan kanskje denne også være av interesse:
    http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/articles/media-dynamics.html

    • Fokus på Trondheim og trøndere er ikke noe problem — dette er jo ei lokal- og regionavis. Problemet er medie-monopolet og den makt det innebærer.

  11. Det er noe som ingen her har skrevet om ennå. Hvordan det føles nå du har skrevet et leserinnlegg til Adresseavisen og sitter og venter på at det skal bli trykket. Det har hendt meg flere ganger. Dagene går.
    Du venter lenge og føler deg ganske ydmyket. Oppi avisa et sted sitter det en portvakt og bestemmer om jeg skal få si meninga mi, der den kan bli sett av andre.
    Han kan bestemme at jeg ikke får si meninga mi også. Hvordan har det blitt slik? Fordi avisa ikke har mer plass inni papiravisa og ikke vil slippe oss til på nett?
    De sitter på en arv de ikke liker å snakke om i Adresseavisen. Hele årsaken til at de sitter der oppe nå og kontrollere hva folk skal si og ikke si er at avisa var så tyskervennlig under krigen. De vant på krigen, andre aviser tapte.De er krigsprofitører.
    Her kan dere se hva Wikipedia skriver om akkurat det:
    “Adresseavisen ble dømt som en del av avisoppgjøret etter krigen til å betale inn det største erstatningsbeløpet av alle aviser, 600.000 kroner, tilsvarende 100.000 kroner for Aftenposten. Til tross for det gikk det ikke mange dager etter krigen før det var åpenbart at Adresseavisen hadde vunnet byens aviskrig. I 1947 var Arbeider-Avisa (21.400) halvparten så stor som Adresseavisen (41.000)”.

    Så vet vi det. Kanskje det er Adressa som burde tenke på sin historie og føle seg litt mer ydmyk, ikke sitte på sin høye hest og kritisere andres meninger? Det var krigen som førte til avismonopolet.

  12. Hei hå!
    Jeg vedder 1000 kroner på at Adressa ikke tør å bli med på denne debatten, selv om de er invitert! Noen som vedder i mot?

  13. «Ytringsfrihet er en avledning av tankefrihet, og er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene eller andre personer. Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse. Fordi mennesker er rasjonelle, tenkende vesener er det gjennom en åpen meningsutveksling at samfunnet og den enkelte blir best mulig opplyst. Ytringer man er uenige i møtes med motargumenter, ikke med forbud eller maktbruk».
    «Utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne demokratiet. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forhåndsgodkjenning eller redsel for straff, skal trygge demokratiet og forhindre at demokratiet blir korrupt».

    (Direkte sitater fra Wikipedia, den frie encyklopedi)

  14. Det er ikke tvil om at Adressas nær monopolistiske posisjon på papiravis ikke er noen styrke for Trondheim og Midt-Norge. Vi mangler utfordrere med god kvalitet. Jeg hører til dem som sørger over at Arbeideravisa mislykkes selv om jeg mener de mislykkes i stor grad fordi de ikke hadde et kvalitetsmessig godt nok produkt.

    Jeg er også enig med deg i at Adressa hadde gjort seg selv til en mer spennende publikasjon gjennom å ta mer aktiv del i de debattene som tas opp i avisa.

    Å prøve å få i gang en diskusjon på disse temaene synes jeg er et prisverdig initiativ.

    I tilfellet med kronikken din er jeg imidlertid i stor grad enig med Sæter. Kronikken din har en form som i stor grad er ulik den formen Adressas kronikker bruker å ha. Det ene av temaene du tar opp (Lian) kan jeg godt skjønne at vurderes som lite dagsaktuelt, mens det andre (Adressas debatt-policy) nok måtte vært presentert på en litt mer elegant måte for at du skulle klare å få Adressa på kroken.

    Jeg ser ikke på det som unaturlig eller noe overgrep mot ytringsfriheten at Adressa stiller strenge krav til kvaliteten på innlegg som er direkte angrep på dem selv. Kronikken din inneholder jo for det meste spørsmål som de i tråd med sin egen debattpolicy likevel ikke kommer til å gi fyldige svar på.

    Jeg ville trodd at du kom lenger med en litt mindre konfronterende kronikk som var mer opptatt av å belyse spørsmålet i en form av allment interessante argumenter heller enn en som oppsummerer din korrespondanse med Adressa og stort sett består av direkte spørsmål.

    Adressa er en konservativ avis, både når det gjelder meninger og sjanger. De er skeptiske til å endre sin policy på hva de anser som passende i kronikk-sjangeren, noe de sikkert kommer til å fortsette med.

    Denne holdningen i avisverden gjenerelt er også en av grunnene jeg ser til at vi nok ser begynnelsen på slutten for papiravisen. Det vil kanskje ikke skje i løpet av de nærmeste årene, men jeg er ganske overbevist om at framtidas avis ser ganske annerledes ut en dagens både i format og innhold.

    Sverre’s seneste blog post..Nytt spill på fordommer selger Dagbladet

  15. Hei, Sverre!
    Du synes kronikken min var litt uelegant, konfronterende og ulik den tradisjonelle kronikkformen i avisa. Kan ikke du også prøve med en liten kronikk om temaet? Hvis den ikke kommer på trykk i Adresseavisen, lover vi deg plass her på buldr.no/ kanskje bilde også! Ellers har du jo din egen blogg, som vi skal følge med stor interesse fremover.
    Jeg jobber nå videre med en mer filosofisk sak: Tittel: «Bør man delta i debatter der man risikerer å tape»?
    Ellers: Gi oss et vink når du har kronikken klar, vi følger med og krysser fingre!

  16. Hva med dere andre? Trond og Steinar K og Rudolf?
    Kan ikke dere også også sende inn et par kronikker, i hvert fall leserinnlegg? Gjerne med spørsmål direkte til Adresseavisen. Så får vi en utvidet test av hvordan avisa fungerer.

    • Jeg har så langt ikke hatt for vane å sende inn kronikker, hverken til Adressa eller andre aviser. Jeg trives godt med å publisere mine tanker i blogg-form.

      Kanskje kommer jeg til å sende inn noe en gang, men denne saken kommer nok ikke til å være den som utløser den trangen i meg.

      Jeg følger med på debatten. Kanskje kommer det noe om det på bloggen min dersom jeg finner noe fornuftig å si. 🙂

      Sverre’s seneste blog post..Nytt spill på fordommer selger Dagbladet

  17. Hei Sverre!
    Den er grei. Vi kikker innom bloggen din av og til. Får vel se hvor lenge debatten
    fortsetter. Uten Adressa iblant oss begynner vel alle å gå tom for gode og nye innfallsvinkler. Synd, det kunne blitt en spennende debatt. Taushet som strategi, det er saken.
    Men døra står stadig åpen…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *