Rike barn får barnetrygd, ikke de fattige

Rike barn trenger ikke bekymre seg.

Rike barn trenger ikke bekymre seg.

Ganske ulogisk, er det ikke? Over tre hundre norske kommuner trekker fra barnetrygden når de utbetaler sosialstønad. Dermed får ikke barn av sosialklienter de månedlige utbetalingene som alle andre får.

Barnetrygd betyr «trygghet for barna». Men det gjelder altså bare de som har foreldre som er i jobb eller i en statlig støtteordning.

Skjønt dette varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner får foreldre beholde både kontantstøtte og barnetrygd i tillegg til sosialstønaden. Andre trekker fra kontantstøtte men lar folk beholde barnetrygden.

Det store flertallet har valgt å regne barnetrygd som «inntekt», og inndrar altså dette beløpet, ca 1000 kroner måneden pr. barn, før sosialstønaden utbetales. Alle storbyer gjør det, fra ganske nylig også den rødgrønne byen Trondheim. De inndrar barnetrygden fra sosialklientene og putter dem i stedet i kommunekassa.

Litt omskrevet kunne man kanskje si at kommuner som inndrar barnetrygd stjeler både fra statskassen og de fattige? Barnetrygden var vel neppe tenkt som en hjelp til kriserammede kommuner.

Ett annet spørsmål er om dette kan være lovlig. Hvis man for noen regner barnetrygd som «inntekt», hva da med de øvrige? Det er ingen skatt på barnetrygden, den regnes ikke som inntekt.

Kommentator i Nationen, Kari Gåsvatn har skrevet følgende om barnetrygden: «Barnetrygda er en såkalt universell velferdsordning. Det vil si at den er lik for alle, for rik og fattig. Samme beløp utbetales til barna enten foreldrene tjener millioner eller lever på sosialhjelp. Det er viktig at barnetrygda forblir universell, i tråd med den norske velferdsmodellen. Det er bare slik ordningen sikres oppslutning og legitimitet.»

Så spørs det om barnetrygden kan ha legitimitet lenger, når det bare er de fattigste som ikke får. Den kan i hvert fall ikke kalles universell, så kanskje man også burde sette en øvre inntektstgrense? Eller kanskje innføre behovsprøving?

I Trondheim har SVs varaordfører Knut Fagerbakke forklart det nye «grepet» slik: «I krisetider må man stramme inn der man kan.»

Der man kan? Altså: Fagerbakke mener at man kan ta fra de barna som har aller minst. De som har foreldre som fra før sliter med å få pengene til å rekke fra måned til måned. De som ikke kan få de samme aktivitetstilbud og klær, reiser osv. som andre barn. Forskjellene øker.

Det burde være unødvendig å si at dette ikke akkurat rimer med SVs partiprogram. Selv om Fagerbakke forklarer at det bare skal være en midlertidig løsning, til 2011 eller 2012 eller noe sånt. Midlertidige løsninger har imidlertid en tendens til å bli varige.

Nå SKAL sosialklientene opp om mårran

- På tide å stå opp, hilsen FrP.

- På tide å stå opp, hilsen FrP.

FrP’s Per Arne Olsen vil tvinge sosialklientene til å møte opp på sosialkontoret hver morgen dersom de vil motta støtte.

Det går ikke fram om han vil dele ut små daglige almisser. Antakelig dreier det seg heller om en daglig registrering. Kanskje opprop? Så slutter folk å komme, og vips har man spart inn store summer på sosialbudsjettet.

Det er snodig, eller kanskje ikke: Når FrP vil skaffe omtale og karre til seg velgere, finner de fram til en eller annen svak gruppe og langer ut et spark. Før har dette bl.a. rammet innvandrere. Forslagene trenger ikke være særlig realistiske, men altså: De bør skape selgende overskrifter.

«Sosialklienter må stå opp om mårran». Vi har hørt det før. Bjarne Håkon Hanssen sa det først, den gang han var arbeids- og inkluderingsminister, men da i en annen sammenheng. Han sa det som et løfte om at sosialklienter nå skulle få tilpasset opplæring og komme seg ut i arbeidslivet.

Utsagnet ble ikke godt mottatt, fordi det stigmatiserte en stor gruppe mennesker. (Sover sosialklienter lenger om morran enn andre?) Ikke greide han å innfri løftet sitt heller. Han ville få 5400 sosialklienter ut i arbeid, men det var bare noen hundre som fikk tilbudet.

Senere har også Høyres Per Kristian Foss sagt at «sosialklienter må stå opp om mårran», men nå med en aldri så «liten» tilstramming: – De som mottar sosialhjelp må fra dag én stille opp, ta kurs og få arbeidstrening, understreket Foss. – Gjør de ikke det, skal de miste sosialstøtten.

Og nå vil altså Per Arne Olsen skru enda hardere til. Nå skal sosialklientene opp om morran kun for å møte opp til inspeksjon. Her er det ingen tilbud om opplæring. De skal kun vise at de har stått opp. Gjerne med lua i handa?

Bjarne Håkon Hanssen ville utrydde fattigdommen. Kanskje Olsen heller vil utrydde sosialklientene?

Null i uførepensjon = hele folket i arbeid?

Christian Brinch i Statistisk Sentralbyrå har kommet til den konklusjon at om man senker uførepensjonene med 5 prosent, vil 5 prosent færre «velge» trygd og i stedet gå tilbake til arbeidet.

Logisk nok det. Om man ikke kan leve av trygden, må de som kan slite seg tilbake til arbeidslivet. De som ikke kan, må derimot finne seg i å ha mindre å rutte med. Enkelt og greit.

Kan alle uførepensjonister finne seg jobb her?

Kan alle uførepensjonister finne seg jobb her?

Jeg vet ikke helt hva formålet med dette forskningsprosjektet var. Vi er midt i en valgkamp, så kommer påstander fra SSB (!) om at størrelsen på trygdeytelsene har gjort det for enkelt å «velge» uføretrygd framfor arbeid. Det er helt sikkert ett og annet parti (vi vet hvem) som vil utnytte dette og skape uro i en gruppe som fra før ikke har det helt enkelt.

 For det første: De færreste «velger» uføretrygd. Det er vanskelig å komme gjennom nåløyet, du får ikke uføretrygd om du er arbeidsfør og har den minste mulighet til å komme i arbeid. Noen få er det selsagt som greier å lure trygdemyndighetene, men dette er unntakene.

Dernest: Er trygdeytelsene blitt for store? Sammenlignet med hvem? Massevis av eksempler viser at  mange ikke greier seg på uførepensjonen sin og må søke sosialhjelp i tillegg.

Uførepensjonister er en lite ensartet gruppe, mange har slitt seg ut i hardt fysisk arbeid, andre har møtt «veggen» i et arbeidsliv der kravene har blitt stadig strengere. Andre har berget seg så vidt gjennom livstruende sykdommer, og har måttet gå fra en jobb de kanskje savner.  Mange andre har hatt en ødeleggende oppvekst eller sliter av andre årsaker med psykiske og/eller sosiale lidelser. 

Så finnes det sikkert noen, som kunne blitt omskolert til lettere arbeid og kanskje, kanskje kommet seg i arbeid igjen. Men skal man redusere inntektene til en hel gruppe mennesker for å tvinge et fåtall ut i arbeid?

Forskjellene i levestandard øker i Norge. Denne forskningsrapporten, og konklusjonen, kan føre til at forskjellene øker enda mer!

Les også Torstein Dahle og Stian Oen om samme tema.
Og: Intervju med Torstein Dahle i VG

Bill Gates har skjønt det: Overdreven arv er overgrep mot barn.

Jeg tror en del mangemillionærer og milliardærer får en guffen følelse i magen. De vet at Bill Gates har rett, og at enorme pengebeløp ikke kommer til å gjøre barna deres det minste lykkeligere. Tvert i mot – det er større sjanse for at styrtrike barn vokser opp og blir unormalt ekle, grådige og dumme. Rundt seg har de en stab av lakeier som gir dem alt de peker på.

Gleden ved å arve et gullbur er trolig oppskrytt.

Gleden ved å arve et gullbur er trolig oppskrytt.

Skal vi leke med den tanken? Hva er det sannsynlig at rike barn kommer til å peke på etter hvert som de gror opp?

De trenger ikke peke det dyreste som finnes av leker, sportsutstyr og klær. Det har de allerede og får fortløpende påfyll. En svinedyr caps til 7000,-? Solbriller til 10000,-? Armbåndsur til 140000,-? Pyttsan – spiller det noen rolle? Mor og far har i tillegg kjøpt det som trengs av hus, hytter, båter, biler og kanskje fly. Man kan jo, i mangel av noe ordentlig å peke på, kjøpe seg noe helt sprøtt. Kanskje en selvstyrt torpedo som kan trekke deg på vannski? Petter Stordalen har en slik.

Jeg tror styrtrike barn gradvis slutter å peke på materielle ting. Hva er vitsen med åtte-ti armbåndsur til 140000,-? De går over til å kjøpe seg makt. Makt over kvinner, makt over menn, over venner og fiender. Storslagne fester med tabloidpressen på slep er en måte å gjøre det på. Man kan herse med ansatte i en bedrift eller være sjef for et superlag som knuser alle konkurrenter. Slik som Rimi-Hagen og Rema-Reitan har gjort.

Styrtrike barn arver jo ikke nødvendigvis bare penger, aksjer, biler og eiendommer. De arver ofte også foreldrenes evner, vaner og tilbøyeligheter. Se på sønnene til Reitan. Deres eneste trøst og utfordring her i livet er å være like grådige som sin far. Enkle gutter, men ”det enkle er ofte det beste».

Stakkars neste generasjon rike! Og den neste, som blir enda rikere!! Hva skal de peke på? Politisk makt? Slik verden utvikler seg må det jo komme en revolusjon en dag. De ulykkelige styrtrike kommer til å ligge veldig tynt an, selv om de har kjøpt det ypperste av sikkerhetsutstyr og vakter. Det er jo et annet aspekt av rikdom, de må gjemme seg for paparazzifotografer og lumske banditter og kidnappere.

Bill Gates og hans Melinda vi gi bort storparten av sin enorme formue. Ingen var uhøflige nok til å spørre hva de og barna kom til å sitte igjen med, men man kommer jo et stykke med en liten milliard, også? Nå snakker vi dollar.

Barna deres vil kanskje bli ekle rike. Kanskje ikke? De arver også foreldrenes donasjon til arbeid med fattige og syke i verden. De arver eksempelets makt. Som Bill og Melinda kan de reise rundt og møte noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker, i stedet for å sitte i kassa på Rema.

Hva tror du? Er det best å vokse opp fattig? Halvfattig? Rik? Styrtrik? Tanker og teorier om rikdommens antatte virkninger imøteses her på buldr.no.

I mellomtiden klapper vi litt for Bill, Melinda og ikke minst: Alle som har PC. Sammen har de bidratt til Microsofts og Gates rikdom, og selvsagt til donasjonen av en arv til fattige og syke i verden.

Obligatorisk barnehage? Nå blir det bråk!

Det er klart det blir leven: Gratis barnehage og fjerning av kontantstøtten! Dette gir rom for omfattende debatter i lang tid framover.

For denne gangen er det ikke SV som foreslår dette. Det er Fordelingsutvalget, nedsatt av den rødgrønne regjeringen,  som fremmer forslaget.

At utvalget i tillegg vurderer om  barnehage bør være obligatorisk, vil neppe bidra til å senke temperaturen.

Barnehagen kan fjerne sosiale forskjeller

Barnehagen kan fjerne sosiale forskjeller

 

Vil minske sosial ulikhet

Hensikten med tiltakene er å minske de økonomiske forskjellene i Norge. I tillegg til gratis kjernetid i barnehagene og fjerning av kontantstøtten, foreslår Fordelingsutvalget at barnetrygden skal økes i takt med lønnsveksten. Barnetrygden har vært så godt som uendret de siste 10-12 åra.

Hørte vi KrF rasle med sablene? De har varslet at høstens valg blir en «folkeavstemning» om kontantstøtten. Samtidig vil de «fjerne fattigdommen i Norge» med bl.a. økt sosialstønad.

Forskjellene skapes i førskolealder

Fordelingsutvalgets utredning viser imidlertid at det tidlig legges grunnlag for sosiale forskjeller, at fattigdom og rikdom går i arv:   «Tiltak rettet mot barn i førskolealder er svært viktige fordi deltakelse i barnehage ser ut til å ha en positiv påvirkning på barns senere utdanning og yrkesaktivitet», skriver utvalget.

Det er altså utdanning som er nøkkelen til større økonomisk likhet. KrF må kanskje si seg enig i det, men vil nok protestere og «male kommunismen på veggen», for å omskrive et kjent uttrykk. Utdanning: ja. Barnehage: nei! Heller kontantstøtte, som ifølge Fordelingsutvalget bidrar til å øke sosiale forskjeller.

Heldagsskolen, en annen varm potet

Utvalget sier ingenting om heldagsskolen, som er en annen varm potet. Andre har imidlertid påvist at fattigdom kan gå i arv, når far og mor av ulike årsaker ikke kan hjelpe barna med leksene. I heldagsskolen blir det leksehjelp til alle, men dette har Fordelingsutvalget ikke viet plass.

Det utvalget sier noe om, er et helt annet stridsspørsmål: Økt skatt på egen bolig! Nå har vi vel Høyre på banen også.

Forslaget fra Fordelingsutvalget skal  ut på en bred høring, og de rødgrønne har ikke tatt standpunkt foreløpig. Likevel: Skal vi spå at «tvangs-barnehage» blir en av hovedsakene i valgkampen?

Det har kommet reaksjoner: Solhjell vil ha barna dine  Her kan man se hva slags argumentasjon KrF-ere tillater seg å bruke.