Følg debatten om Adresseavisen, Midt-Norges Berlusconi: Full kontroll over ytringsfriheten!

Jeg hadde aldri planlagt å gå til strid mot Adressas mektige sjefredaktør. Han skal visstnok være en grei kar. Men etter å ha opplevd at debattinnlegg ble stoppet, forkortet eller bare trenert av en arrogant debattredaktør, sendte jeg  en e-post  til Arne Blix. Kunne han, helt kort, avklare sin og Adressas holdning til debatt og ytringsfrihet i Midt-Norge? Hvilket ansvar føler sjefredaktøren i den sammenheng? Var det noen vits i å debattere?

Slik startet en kronikk som ble sendt Adresseavisen 10.juni. Den ble avslått samme dag.

Tekstanalyse: Vi ser på ordet "knebling".

Tekstanalyse: Vi ser på ordet "knebling".

Hensikten var å skape en debatt, med Adressa som deltaker. Hvilke mulige eller sannsynlige effekter kan det ha at avisa har et mediamonopol? Hva betyr det for debattene? Hvilke konsekvenser har det at mange blir nektet plass, uten å få noen forklaring.

Bare en sjelden gang orker Adressa å svare. Det skjedde da de forklarte hvorfor denne kronikken ble stoppet.

Kronikken tok for seg mange spørsmål knyttet til avisas monopolsituasjon og muligheten til en levende debatt i Midt-Norge:

  • Hvordan kan man ha en levende debatt når det kan gå mer enn en uke før et innlegg om en aktuell sak kommer på trykk?
  • Kan lesere føle seg trygge på at det ikke er andre motiver enn plassmangel som er årsaken når et innlegg ikke blir publisert?
  • Hvorfor svarer ikke sjefredaktøren på innlegg som stiller spørsmål i en debatt han selv har startet?

Et sentralt spørsmål er hvordan det er mulig at en privateid konsern kan sitte og kontrollere all offentlig debatt i Midt-Norge i 2009. Debatten går tregt, og det er ille. Enda verre er det at vi kan få en situasjon der Adressa har full kontroll over debatter av meget kontroversiell karakter. Da blir avisas posisjon potensielt farlig.

Kronikken om dette ble altså øyeblikkelig avvist.  Du finner den HER.

Adresseavisens avslag: «Har ikke allmenhetens interesse»

Spørsmålene i den refuserte kronikken var rettet til sjefredaktør Arne Blix. Nå kom samfunnsredaktør Stein Arne Sæther med en begrunnelse for avslaget: «Kronikken var ikke skrevet i kronikkform», skriver han.

En kronikk som i all hovedsak handler om ytringsfrihet og Adresseavisens monopolmakt, reduserer han videre slik:  «Vi kan ikke se at din korrespondanse med sjefredaktøren har allmenhetens interesse».

Han forklarer også at avisa gjerne starter kontroversielle debatter, i kommentarspalter eller anonymt på såkalt lederplass. Hvis folk blir forbannet, noe de ofte blir, svarer ikke skribentene på spørsmål. «Våre debattsider skal forbeholdes leserne», forklarer Sæther.

Hele teksten i avslaget finner du HER

Analyse av monopol-Adressas hovedknep:

Vi, det vil si jeg, er ikke særlig fornøyd med svaret fra Sæther. Men vi har da fått en form for debatt, bare ikke i monopol-Adressa! Følg med, svar og analyse følger her:

Først kommer Sæther med en hyllest til Adressa som en av landets mest åpne debattaviser. Deretter  fire grunnregler for å slippe til med debattinnlegg: 1) Skriv kort. 2) Vær aktuell. 3) Vær original. 4) Skriv saklig. Innlegg kan ellers gjerne være kontroversielle. (De må bare ikke inneholde ord som «monopol» og «ytringsfrihet»). 
Så skriver Sæther noe interessant: ”Vi (Adressa) avviser en del innlegg, også gode innlegg. Vi har dessverre ikke tid til å fortelle HVORFOR vi avslår en del innlegg, men tro endelig ikke at dette er arroganse”.

Det er et språk vi kan forstå. Vi tror faktisk på denne forklaringen: Dette handler ikke bare om arroganse. Det handler mest om at Adresseavisen har ytterst ømme tær når det gjelder sin mektige edderkopprolle i Midt-Norge! Kroppen til edderkoppen, det er papir-og nettavisa. I tillegg har avisa egen radio- og TV-kanal. Beina, det er alt som kryper og går av lokalaviser rundt i landsdelen. Monopol kalles det, og gjett om denne edderkoppen har et omfattende nettverk!

Unngår å kommentere

Alt dette unngår Sæther elegant å kommentere. Han skriver derimot noe annet som er helt fantastisk: (ordrett sitat) ”I våre ledere og kommentarer ønsker vi å uttrykke en mening om aktuelle tema og gjerne starte en debatt i våre kanaler. Normalt pleier vi ikke å delta i denne debatten, eller gi svar på trykk hver gang noen er uenig i våre standpunkter (det skjer relativt ofte!). Våre debattsider skal være forbeholdt leserne”.

Er ikke det rørende? “Våre debattsider skal være forbeholdt leserne. Vi i Adressa gidder bare ikke å forsvare våre mange og tildels kontroversielle utspill, som fremsettes i lederartikler og kommentarer”. Slik skalter og valter Adresseavisen uhemmet med ytringsfriheten. Den gjelder bare for dem. Avisas skribenter trenger ikke stå for sine ytringer. Forstår egentlig avisen hva den sier og gjør?.

Til slutt tar Stein Arne Sæther frem et formalteknisk instrument: “Vi kan ikke se at din kritikk er skrevet i kronikkform”. Huff da! Jeg kunne tilby Sæther alt: Nedkorting, standard kronikkform, hva som helst.  Tror noen at det hadde nyttet? (Tilbudet står ved lag, det!). Deretter reduserer Stein Arne Sæther hele kronikken om ytringsfrihet til “detaljerte henvendelser til sjefredaktøren som ikke har interesse for allmenheten”.

Så enkelt og stygt kan det gjøres, av en mann som er samfunnsredaktør i en monopolavis. Han har helt tydelig blitt en integrert og  trygg del av makten. Dvs ikke en jornalist som forsvarer åpen, ærlig debatt. Likevel tør han når sjefredaktøren ikke gjør det, det skal Sæther ha. Selv om han selvsagt er på ville veier.

Egentlig er det bare trist og ynkelig at Adresseavisen er så panisk redd for å diskutere sin egen makt og rolle. Det er garantert ikke  så livsfarlig som avisa har bestemt seg for å tro. Det kan tilmed være  klokt og lønnsomt å gå inn i debatten, i en mediaverden som endres meget fort.

NB: Til tross for at Adressa har bestemt seg for at kronikken var helt uinteressant, er både Sæther, Blix og alle andre velkomne til fortsatt frisk debatt om ytringsfrihet og mediamonopol i Midt-Norge her på buldr.no. Gjerne under pseudonym, hvis det føles tryggest.

Les også: Bør man delta i debatter der man risikerer å tape?

Sjefredaktør Arne Blix: Har noe skjedd med debattklimaet i Adressa?

 

Trondheims eneste meningsbærende avis. Eier lokalavisene i midt-norge,egen radio- og TV-kanal.

Trondheims eneste meningsbærende avis. Eier lokalavisene i hele midt-norge, egen radio- og TV-kanal.

Vi er noen venner som  diskuterer politikk og samfunnsspørsmål. Forleden snakket vi om Adresseavisen som debattorgan og flere hadde inntrykk av at noe hadde skjedd: -Det var ikke like lett å få innleggene sine på, som det heter. Vi vurderte mulige årsaker. Kanskje Adressa rett og slett har for stor pågang? Kanskje meningene våre er utdaterte, alle de glade debattanter er godt over 50? Noen er over 60, huttetu…

Er vi kanskje likevel for kontroversielle, for en avis som uten tvil er blå?

Sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen.

Sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen.

Det kan også hende noe gradvis har skjedd i avisa, og at man har fått innslag av  småpaver i redaksjonen? Slike vil evt skalte og valte med innlegg etter eget forgodtbefinnende og skjønner kanskje ikke hvor viktig det er med lokal debatt, tempo og driv i en avis  uten reelle nyheter? Nyhetene ligger jo etterhvert på nett.

Flere hadde opplevd trenering og manglende tilbakemelding mht om innlegg var mottatt. Mulig at debattredaktøren har for mye å gjøre? Han signerer i beste fall arrogant med «red», ikke med navn. En annen og mye brukt teknikk er «2500-tegn-metoden». Det betyr: Kutt ned innlegget! Metoden kan brukes til å kvele mye debatt i midt-norge, særlig om mer kompliserte temaer. Ordføreren i Trondheim hadde nylig et tilsvar til et innlegg fra meg. Hun, dvs kommunen, fikk en helside.  Jeg måtte kutte kraftig i mitt innlegg. Det er makta som rår.

 

Her er linken:  Trondheim kommune bryter nå et viktig rettsprinsipp, likhet for loven

 

(publ.18.5)

PS: Se også: Vil sjefredaktør Blix rive husene på Lian?

Ovenstående innlegg har stått i Adressa,  tilsvar til  lederartikkel som gikk inn for utvidelse av Bymarka.

Vil sjefredaktør Blix rive husene på Lian?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Inntil videre har Lian-beboerne både trikk og hus.

Graakallbanen og kommunen ønsket seg boliger på Lian

 

Når sjefredaktøren tenker høyt om Bymarka, kan en stakkar Lian-beboer bli skikkelig skremt. – Den røde strek må respekteres, sier han. – Innenfor den skal det ikke bygges. Heller motsatt: eksisterende og ulovlig oppsatte bygg må fjernes.

Skjønner Blix at jeg blir engstelig? Han er heldigvis ikke aktiv politiker, men sjefredaktør i den eneste meningsbærende avisa i Trondheim. Så det blir litt skummelt, likevel.

Det er vel ingen som har motforestillinger mot å verne marka mot utbygging, og til og med utvide den. Blix har gode forslag som kan binde markaområdene rundt Trondheim sammen med Klæbumarka, Vassfjellet og Malvikmarka.

Men han glemmer et vesentlig poeng: I 1995 ble boligområdene på Lian plutselig innlemmet i marka. Nylig har trondheimspolitikerne vedtatt en plan som gir 100 nye boliger der. 40 ubebodde hytter har blitt boliger.

Alle kan påbygges opp til 100 m2.

Ønsker Blix å reversere planen: Rive all bebyggelse, både ulovlig og lovlig? (Slike forslag ble fremmet tidlig på 80-tallet, men fikk ikke tilslutning). Eller mener Blix at den røde strek skal respekteres, men med Lian som unntak?

Antakelig mener han det siste. Og da blir det ganske vanskelig. Det er ikke lett å forsvare både vern og utbygging samtidig.

Kanskje han i stedet skal argumentere for en ny rød strek, som binder de nevnte friluftsområdene sammen og dermed utvider marka. Samtidig kan Lian-områdene igjen legges utenfor. Da blir det mer «orden» på den røde streken, og det blir enklere å opprettholde respekten.

«Den røde strek er allment akseptert som yttergrensen for marka», sier Blix. Nei, den er ikke det. Når man innlemmer et gammelt og etablert boligområde i Bymarka, det blir problemer!

 

Dette innlegget ble sendt til Adresseavisen. Sjefredaktør Arne Blix svarte aldri. Red 14.6.09

Dumt og lite miljøvennlig av Adressa

Vi hadde en gang abonnement på Adresseavisen. Så kjøpte vi hus i Frankrike og var der minst to måneder hvert år.  Avisa ble ettersendt, med reklame og diverse bilag. Det kostet en hel del kroner, avisa var jo tung! Og gammel ble den før vi fikk den – opptil tre dager. Det var neppe særlig miljøvennlig heller, å transportere avisa pluss reklamebilag den lange veien.

 

Adressa vi helst sende avis+reklame jorda rundt. Miljøvennlige løsninger, nei takk!

Adressa vi helst sende avis+reklame jorda rundt. Miljøvennlige løsninger, nei takk!

Så slo det oss at vi i dagens internettsamfunn kunne gjøre noe smart.  Avisa kunne jo enkelt lastes ned som en PDF-fil via nettet! Det var sikkert greit for Adressa, og noe vi kunne få i kraft av abonnementet? Å nei da! Vi kunne gjerne få laste ned Adressa som PDF, men ikke som del av vårt abonnement. Tvert i mot, vi måtte betale 20 kroner pr gang.  I tillegg til abonnementet.

 

Vi har prøvd å argumentere, med miljø og alt som finnes av gode argumenter. Hos Adressa møtte vi veggen. Denne historien forklarer vi tålmodig til alle unge selgere som ringer oss for å verve oss som abonnenter igjen. Etterpå skjønner de godt hvorfor vi ikke lenger vil ha Adressa.

Vi får klare oss som best vi kan med nettsidene. Selv om de er enda kjedeligere enn selve avisa.

NB: Adresseavisen har nå endret dette, slik at abonnenter kan laste ned PDF-filer av avisa, uten ekstra kostnader.  Bra!