Forfatter: tove

Strenge p̴legg fra Forbrukerombudet! Gir Nuform blaffen Рigjen?

Endelig har det skjedd noe fra forbrukermyndighetenes side. Nuform har fÃ¥tt et brev der Forbrukerombudet krever at Nuform endrer markedsføringen sin drastisk. Med frist til i gÃ¥r (15.juni), faktisk – uten at det hittil har skjedd noen endringer pÃ¥ Nuforms hjemmeside…

Forbrukerombudet krever nå at Nuform dokumenterer disse påstandene.
Forbrukerombudet: Dokumenter disse påstandene!
Det betyr allikevel følgende: Alle som er bekymret fordi de har fÃ¥tt produkter fra Nuform i postkassen etter en sÃ¥kalt «gratis prøveperiode», kan rolig sende produktene tilbake med henvisning til angrerettloven. De har full oppbacking i brevet Forbrukerombudet har sendt Nuform. Forbrukerne skal ha anledning til Ã¥ bruke angreretten!

 Det er en lang syndeliste Forbrukerombudet presenterer i brevet til Nuform.  Selskapet bryter en rekke bestemmelser i markedsføringloven, og alle disse lovbruddene har de altså fått pålegg om å rette opp med frist i går:

Angrerettloven: Nuform får pålegg om å klargjøre forskjellen på angrerett og avbestilling. Og ikke minst: Forbrukerne må bli innrømmet angrerett i samsvar med de ufravikelige reglene i angrerettloven, skriver Forbrukerombudet. 

Bindingstid: Nuform får også pålegg om å endre avtalekonstruksjonen. Forbrukerne bør ikke bli bundet til en betalingsforpliktelse i 5 måneder. Tvert imot bør forbrukeren ha mulighet til å si opp hver enkelt leveranse og abonnementet i sin helhet når de vil!

Villedende markedsføring: Her peker ombudet pÃ¥ at utsagn som «Du er ikke bundet til fremtidig kjøp» og lignende formuleringer mÃ¥ endres. Det mÃ¥ tydelig presiseres at forbrukeren mÃ¥ avbestille eller bruke angreretten for ikke Ã¥ motta flere forsendelser, skrive Forbrukerombudet.

Prisopplysninger: Nuform blir pÃ¥lagt Ã¥ endre markedsføringen slik at de totale kostnadene gÃ¥r tydelig fram. Nuforms ensidige fokus pÃ¥ «gratis» gir ifølge forbrukerombudet lett inntrykk av at tilbudet er kostnadsfritt, mens forbrukeren i realiteten mÃ¥ betale kr. 2225,- (Nushape) om de mottar prøvepakken og ikke benytter angreretten.

Dokumentasjon av virkning: Forbrukerombudet ber Nuform oversende dokumentasjon om at Nushape, tidligere Reduxin har vektreduserende effekt. «Kan det ikke legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør pÃ¥standene, ber vi om at disse fjernes fra nettsidene, samt eventuelt øvrig markedsføringsmateriale dere mÃ¥tte benytte» skriver Forbrukerombudet.

Fristen var i går. Det gjenstår å se hva som skjer videre, vi følger med!  Her er  hele brevet fra Forbrukerombudet.

En viktig presisering: Selv om Forbrukerombudet nÃ¥ har sagt klart fra at Nuform ikke har noen rett til Ã¥ nekte angrerett og gÃ¥ til inkasso om du returnerer «hovedforsendelsen», pass litt pÃ¥. En del rÃ¥d om hvordan, finner du i denne saken: Nuform strammer grepet: Gratis klagebrev her!

Liksomnyhet om barn i lesbiske familier.

Lykkelige barn finnes både her og der....
Lykkelige barn finnes både her og der....

Basert pÃ¥ en dansk undersøkelse slÃ¥r VG fast at «barn fra lesbiske familier har mindre risiko for Ã¥ fÃ¥ psykiske problemer enn barn som vokser opp i heterofile forhold».

Dette kan i beste fall kalles en lettvint konklusjon!

La det være sagt med én gang: Jeg tviler ikke på at barn som vokser opp i lesbiske familier kan ha et godt liv. Men det er for ille, når det slås fast at at barn av lesbiske er psykisk sunnere enn barn som vokser opp i heterofile forhold.

AltsÃ¥: Man har tatt en «sekk» av barn fra heterofile forhold og sammenlignet med lesbiske. Det som ikke er tatt med i betraktningen, er at den heterofile «sekken» omfatter sÃ¥ mangt: Bl.a. svært unge foreldre, familier i sosial og økonomisk nød, for Ã¥ nevne noe.

Lesbiske er som regel voksne og reflekterte nÃ¥r de bestemmer seg for Ã¥ fÃ¥ barn. Skulle denne undersøkelsen sagt noe som helst om hva som er «best» for barn, burde man sammenlignet med en tilsvarende gruppe. Kanskje barn av foreldre som har gjennomgÃ¥tt en langdryg prøverørsbehandling?

Jeg føler meg overbevist om at barn i den sistnevnte gruppen er like ønsket som barn av lesbiske, og at de dermed får bedre oppvekstkår enn mange andre. Kanskje hadde det vært nok å sammenligne med barn av voksne foreldre med god utdanning og økonomi?

Det er viktig med forskning, og en slik undersøkelse kan i det minste avlive eventuelle myter om at barn blir psykisk skadd av å vokse opp i lesbiske familier. 

Avisene har ikke lenger nyheter. Nyhetene ligger overalt pÃ¥ nettet. Derfor har avisene plutselig begynt Ã¥ servere oss allverdens «forskning» med ditto lettvinte konklusjoner. Plutselig har avisene likevel en slags nyheter, som kan slÃ¥s stort opp.  Gjerne pÃ¥ forsidene, som skal selge aviser. Og sÃ¥ kan Kim Friele slÃ¥ fast at det har hun visst hele tiden.

Null i uførepensjon = hele folket i arbeid?

Christian Brinch i Statistisk SentralbyrÃ¥ har kommet til den konklusjon at om man senker uførepensjonene med 5 prosent, vil 5 prosent færre «velge» trygd og i stedet gÃ¥ tilbake til arbeidet.

Logisk nok det. Om man ikke kan leve av trygden, må de som kan slite seg tilbake til arbeidslivet. De som ikke kan, må derimot finne seg i å ha mindre å rutte med. Enkelt og greit.

Kan alle uførepensjonister finne seg jobb her?
Kan alle uførepensjonister finne seg jobb her?
Jeg vet ikke helt hva formÃ¥let med dette forskningsprosjektet var. Vi er midt i en valgkamp, sÃ¥ kommer pÃ¥stander fra SSB (!) om at størrelsen pÃ¥ trygdeytelsene har gjort det for enkelt Ã¥ «velge» uføretrygd framfor arbeid. Det er helt sikkert ett og annet parti (vi vet hvem) som vil utnytte dette og skape uro i en gruppe som fra før ikke har det helt enkelt.

 For det første: De færreste «velger» uføretrygd. Det er vanskelig Ã¥ komme gjennom nÃ¥løyet, du fÃ¥r ikke uføretrygd om du er arbeidsfør og har den minste mulighet til Ã¥ komme i arbeid. Noen fÃ¥ er det selsagt som greier Ã¥ lure trygdemyndighetene, men dette er unntakene.

Dernest: Er trygdeytelsene blitt for store? Sammenlignet med hvem? Massevis av eksempler viser at  mange ikke greier seg på uførepensjonen sin og må søke sosialhjelp i tillegg.

Uførepensjonister er en lite ensartet gruppe, mange har slitt seg ut i hardt fysisk arbeid, andre har møtt «veggen» i et arbeidsliv der kravene har blitt stadig strengere. Andre har berget seg sÃ¥ vidt gjennom livstruende sykdommer, og har mÃ¥ttet gÃ¥ fra en jobb de kanskje savner.  Mange andre har hatt en ødeleggende oppvekst eller sliter av andre Ã¥rsaker med psykiske og/eller sosiale lidelser. 

Så finnes det sikkert noen, som kunne blitt omskolert til lettere arbeid og kanskje, kanskje kommet seg i arbeid igjen. Men skal man redusere inntektene til en hel gruppe mennesker for å tvinge et fåtall ut i arbeid?

Forskjellene i levestandard øker i Norge. Denne forskningsrapporten, og konklusjonen, kan føre til at forskjellene øker enda mer!

Les også Torstein Dahle og Stian Oen om samme tema.
Og: Intervju med Torstein Dahle i VG

Selvfølgelig tar de ikke vare på Susan Boyle!

NÃ¥ har Susan Boyle rullet over YouTube og alle avissider i hele verden veldig lenge.  Det gikk dÃ¥rlig i finalen («bare» andreplass),  og hun brøt sammen, etter Ã¥ ha blitt utsatt for en helt sinnssvak oppmerksomhet i lange tider. Demi Moore skulle komme, med full støtte – you name it!

Nå har Susan det fælt, men TV-selskapet har tjent sine penger
Nå har Susan det fælt, men TV-selskapet har tjent sine penger

Hva venter man. Susan var et skapt produkt, skapt av profittjegere som ikke bryr seg så hardt om mennesker og menneskelighet. Klart hun brøt sammen, etter at TV-selskapet, aviser og oppmerksomhetssøkende kjendiser hadde utropt henne til noe i nærheten av det største i dette århundre!  Og så gikk det skeis. Hun var ikke det største likevel. 

Susan Boyle var Рog er Рen sangfugl. Ikke blant de aller beste, men hun kan trollbinde de fleste. Ikke bare fordi stemmen er s̴ utrolig mye bedre enn mange andre stemmer (men bra nok), men ogs̴ p̴ grunn av at alt var lagt opp til ̴ bryte med v̴re forventninger.

De greide Ã¥ fÃ¥ henne til Ã¥ showe opp: Svære, buskete øyenbryn, gammel (alt annet enn  hva man venter i et «Britain’s got talent»), litt tykk, arbeidsløs, i en kjole de færreste ville hatt pÃ¥ seg – i det hele tatt.  De fÃ¥r henne til Ã¥ vrikke med hoften, juryen himler med øynene og avskriver henne. SÃ¥ hører vi stemmen…

Joda, de greide det. Det var «flinkt» gjort. Det er greit Ã¥ jukse pÃ¥ TV, det skjer hele tida. Men det er ikke like greit nÃ¥r det gÃ¥r utover enkeltmennesker, slik det har gjort med Susan. Og andre ogsÃ¥, selvsagt, som lille Hollie som styrtet grÃ¥tende ut.

Dette er reality-TV, ikke en talentkonkurranse. Vi vet at engelske programskapere har trÃ¥let landet – ikke etter talenter, men etter historier!  Antakelig er talenter vraket til fordel for mennesker som kan skape mer oppmerksomhet, fordi vil blir sÃ¥ forbløffet nÃ¥r vi hører dem!

Problemet med reality-TV er imidlertid at det ikke finnes noe TV-selskap som vil ta ansvar for de menneskene de har utnyttet for Ã¥ tjene penger. «Vi har informert dem, de vet hva de gjør», sier TV-selskapene.  Og sÃ¥ er det slik da, at  reality-kjendisene ogsÃ¥ tjener mye penger. Dermed mener TV-selskapene at de har ryggen fri.

Men livet er ganske mye mer enn penger. Skjønt jeg regner med: TV-selskapet er antakelig forlengst på jakt etter andre talenter med historier og en framtreden som Susan Boyle. Hun kan bare drømme om sitt forrige liv. Jeg vet ikke hvordan det livet var, men kanskje det var litt mer kontrollert og forutsigbart og greit?

(Og så finnes det selvsagt pr-rådgivere, som synes det er ålreit å komme med sin forklaring på at Susan brøt sammen)

Nytt: Det britiske tilsynsorganet Ofcom har mottatt 350 klager fra seere pÃ¥ «Britain’s got talent»

Kjøpe røyk på valgdagen? Ikke tale om!

Det er vel bare et spørsmål om tid, så må vi på polet for å kjøpe røyk. Hensikten er visst å gjøre det vanskeligere for ungdom å røyke.

Men så er det slik da, at polet er underlagt alkoholloven, med strenge begrensninger på åpningstidene.

Kjell-Magne har ofte hatt behov for en sigar på valgdagen.
Kjell-Magne har ofte hatt behov for en sigar på valgdagen.

Ifølge alkoholloven skal Vinmonopolet holde stengt pÃ¥ valgdager (antakelig for å  passe pÃ¥ at vi ikke stemmer i beruset tilstand).  Det samme gjelder alle kristne «aftener», som f.eks. pinseaften – pluss nyttÃ¥rsaften.  Åpningstiden ellers er begrenset til kl. 1800 pÃ¥ hverdager og 1500 pÃ¥ lørdager.

Det blir med andre ord svært vanskelig å være røyker. Hvis du like etter klokka 1800 fredag før pinse oppdager at du bare har én røyk igjen, må du vente helt til tirsdag før du får kjøpt mer. Alle som er eller har vært røykere en gang, skjønner hvordan den helga blir.

Det er klart det gÃ¥r an Ã¥ være forutseende: Man mÃ¥ hamstre, kjøpe inn i store kvanta.  Og sÃ¥nn sett gjøre det enklere for fremmelig ungdom. De kan rolig regne med at far/mor ikke kan ha full oversikt over lagerbeholdningen til enhver tid…

I framtida kan det faktisk bli vanskeligere å få tak i røyk enn alkohol. En alkoholiker som går tom for alkohol i helga, kan gå på bar. Røykeren blir sittende med skjegget i postkassa. Eller kanskje vi kan få små kiosk-utsalg i tilknytning til Vinmonopolet?