Selvfølgelig tar de ikke vare på Susan Boyle!

Nå har Susan Boyle rullet over YouTube og alle avissider i hele verden veldig lenge.  Det gikk dårlig i finalen («bare» andreplass),  og hun brøt sammen, etter å ha blitt utsatt for en helt sinnssvak oppmerksomhet i lange tider. Demi Moore skulle komme, med full støtte – you name it!

Nå har Susan det fælt, men TV-selskapet har tjent sine penger

Nå har Susan det fælt, men TV-selskapet har tjent sine penger

Hva venter man. Susan var et skapt produkt, skapt av profittjegere som ikke bryr seg så hardt om mennesker og menneskelighet. Klart hun brøt sammen, etter at TV-selskapet, aviser og oppmerksomhetssøkende kjendiser hadde utropt henne til noe i nærheten av det største i dette århundre!  Og så gikk det skeis. Hun var ikke det største likevel. 

Susan Boyle var – og er – en sangfugl. Ikke blant de aller beste, men hun kan trollbinde de fleste. Ikke bare fordi stemmen er så utrolig mye bedre enn mange andre stemmer (men bra nok), men også på grunn av at alt var lagt opp til å bryte med våre forventninger.

De greide å få henne til å showe opp: Svære, buskete øyenbryn, gammel (alt annet enn  hva man venter i et «Britain’s got talent»), litt tykk, arbeidsløs, i en kjole de færreste ville hatt på seg – i det hele tatt.  De får henne til å vrikke med hoften, juryen himler med øynene og avskriver henne. Så hører vi stemmen…

Joda, de greide det. Det var «flinkt» gjort. Det er greit å jukse på TV, det skjer hele tida. Men det er ikke like greit når det går utover enkeltmennesker, slik det har gjort med Susan. Og andre også, selvsagt, som lille Hollie som styrtet gråtende ut.

Dette er reality-TV, ikke en talentkonkurranse. Vi vet at engelske programskapere har trålet landet – ikke etter talenter, men etter historier!  Antakelig er talenter vraket til fordel for mennesker som kan skape mer oppmerksomhet, fordi vil blir så forbløffet når vi hører dem!

Problemet med reality-TV er imidlertid at det ikke finnes noe TV-selskap som vil ta ansvar for de menneskene de har utnyttet for å tjene penger. «Vi har informert dem, de vet hva de gjør», sier TV-selskapene.  Og så er det slik da, at  reality-kjendisene også tjener mye penger. Dermed mener TV-selskapene at de har ryggen fri.

Men livet er ganske mye mer enn penger. Skjønt jeg regner med: TV-selskapet er antakelig forlengst på jakt etter andre talenter med historier og en framtreden som Susan Boyle. Hun kan bare drømme om sitt forrige liv. Jeg vet ikke hvordan det livet var, men kanskje det var litt mer kontrollert og forutsigbart og greit?

(Og så finnes det selvsagt pr-rådgivere, som synes det er ålreit å komme med sin forklaring på at Susan brøt sammen)

Nytt: Det britiske tilsynsorganet Ofcom har mottatt 350 klager fra seere på «Britain’s got talent»

Da kjendisene galopperte inn i livet vårt

Kjendisene hadde lenge vært noen raringer, langt borte. Et sted ute i periferien. De var i det ekle bladet Sladder & Løgn, som vi ikke en gang orket å lese hos tannlegen. Men vi så at bladet var ganske sleipt og fettete, mange fingre hadde brettet ut kjendisenes liv.

Så kom internett for fullt. Avisene nølte et par sekunder og satset på begge hester. Både nett og papir.

 

Slik ble avisene, TV også. Skitt og kjendiser i alle kanaler.

Slik ble avisene, TV også. Skitt og kjendiser i alle kanaler.

Det viste seg jo straks at nettet var totalt overlegent på nyheter. Der ble du oppdatert fra minutt til minutt, snart også med levende bilder. Hva skulle avisene gjøre nå, uten nyheter

Bli ukeblader! Samliv, samliv, samliv, reisetips, sladder og løgn, mer eller mindre interessante resultater fra obskure undersøkelser og fremfor alt: KJENDISER!

Da ble det eksdama til Rybak og ei totalt ukjent syngedame som heter Tone Damli Aaberg. Ikke  én detalj fra deres tilsynelatende ordinære liv blir holdt skjult for oss. Hvis Petter Stordalen slipper en liten fis, slås det opp over en helside. Minst. Likedan med han der Vollvik. Kan  ikke mannen snart se til å gå endelig konkurs?

Dette med kjendiser skjedde ikke bare med avisene. Det skjedde  med TV, også. De skapte sine egne, nye reality-kjendiser. De dukket øyeblikkelig opp i avisene, og forsyne meg også på nett

Kjendiser i alle kanaler. Man blir så trett. Lenge prøver man å unngå å lese om alle kjendisene, og oppdager at det da blir mindre og mindre igjen å lese. 

Noe har skjedd som det er umulig å reversere. Mens jeg funderer over saken, leser jeg diverse blogger. Blogger litt selv, også, i all beskjedenhet. Kanskje jeg blir kjendis en dag?