buldr.no

Heldigvis er det slik at mens Siv får talen sin skreddersydd av eksperter fra USA, så popper likevel «vanlige» FrP-ere opp:

Anders Kylland fra Aust-Agder tar til orde for å gjeninnføre bordvers og andakt i klasserommene. Da blir det sving på sakene, og KrFere kan lures til å stemme FrP, mener han.

Siv Jensen: Frommere enn KrF og varm tilhenger av Israels "krig" i Gaza.

Det er bare én hake ved dette: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at KRL-faget i den norske skolen var et brudd på menneskerettighetene. Det sitter noen barn der nede i klasserommet som er buddister eller ikke tror på noen gud. Ganske mange barn gjør ikke det. Så hva har Kylland og andre tenkt å gjøre med det?

Kylland er en helt vanlig FrP-er. Han går derfor inn for den sterkestes rett. Så får heller elever med en annen religion gå ut av klasserommet før bordverset eller andakten. Der ute  kan de stå og høre klassen synge «O’ du som metter liten fugl…»

- Vi skal ikke tilpasse vårt regelverk til andre religioner, livssyn eller innvandrere. Det er de som skal tilpasse seg, sier Kylland til VG. 

Siv har på sin side funnet en helt annen og minst like virkningsfull tilnærming til KrF-velgerne. Også den i sterk strid med menneskerettighetene. Hun støtter okkupasjonsmakten Israel helt og fullt, uansett hva den gjør.

Og selvsagt: Siv ble rasende da Mads Gilbert rapporterte fra sin hverdag på et palestinsk sykehus, der han bisto med amputasjoner og så barn dø etter angrepene fra Israel: 410 barn ble drept. 1631 barn ble såret, mange invalidisert.

Siv Jensen ble mottatt som en statsleder da hun besøkte Israel. Delegasjonen fra SV ble neppe møtt med samme entusiasme.

I verste fall vinner lille Høyre sammen med FrP.  Siv Jensen har vært klar med sine ambisjoner:  Hun VIL bli statsminister hvis de borgerlige partiene får flertall etter valget. Hun har selvsagt rett. Hvorfor skal et av de mindre partiene få regjeringssjefen, slik Erna Solberg har krevd?

Gode venner, i hvert fall utenpå.

Det blir omtrent som om Liv Signe eller Kristin krevde statsministerposten, etter en (håper jeg!) valgseier for de rødgrønne. 

Med Siv Jensens krav blir imidlertid frontene mer synlig. Kanskje går det opp for folket, (som er mest opptatt av Melodi Grand Prix og fotball), hva vi risikerer: At Siv Jensen skal representere Norge i alle fora. At folk i utlandet skal se Siv Jensen og få styrket sine mistanker: Slik er altså nordmenn! Norge er  et gjennomført FrP-land, fylt til randen av egoisme og fremmedfrykt.

Det spørs om Erna var litt desperat og ute av balanse da hun proklamerte at Høyre vil ha systemskifte uansett, og at hun derfor var klar til å gå i regjering med FrP.  Dette innebærer langt på vei et løfte til FrP om å støtte deres politikk, fordi FrP selvsagt vil bli det største partiet i en borgerlig koalisjon.

Kanskje blir det siste krampetrekning for partiet Høyre, som ellers har noen forsonende trekk. De vil tones ut. Siv blir utvilsomt statsminister  og den borgerlige regjeringen kommer hovedsaklig til å føre FrP-politikk.

Den eneste trøsten må være at  FrP endelig blir avslørt. I en  regjering nytter det ikke å sitte på sidelinja og bjeffe, nå får de vist sitt sanne ansikt!  Men  selvsagt er det et livsfarlig eksperiment, man kan gjøre svært mye galt på kort tid.  Mye av det kan dessuten bli uopprettelig, som da Kåre Willoch på 80-tallet klarte å rasere hele den sosiale boligpolitikken i Norge.

Nytt: Erna dropper regjeringssamtaler

I hvert fall er det et utrolig engasjement. Først ble det fotball i stedet for lørdagsshow. Nå har Synnøve Svabø «ødelagt» Melodi Grand Prix for det norske folk.

Synnøve Svabø har alltid vært i fri dressur, like det eller ikke.

Det er noe rart og inkonsekvent med nordmenn. På den ene sida vil de helst ikke ha NRK, eller mer presist: De vil ikke betale lisens, fordi de ALDRI ser på NRK.

Men så viser det seg at de gjør det. Det kommer fram når NRK foretar seg ett eller annet. Som for eksempel å engasjere Svabø til å kommentere finalen i MGP. Da blir det storm. En utrolig storm. Selv om det sant å si kanskje ikke har så stor betydning. Man kan irritere seg, selvsagt, men «so what»?

Når så vi sist en slik storm? Joda. Det var da et familieprogram gikk ut på lørdagskvelden til fordel for fotball. Egentlig kan NRK glede seg over reaksjonene. De viser at folket tross alt ser på NRK og engasjerer seg voldsomt når det rokkes ved de faste rutinene.

Undertegnede har aldri sett en tilsvarene storm mot noen av reklamekanalene våre. Det sier sitt. 

Så til Melodi Grand Prix: NRK måtte jo vite hva de gjorde. Svabø har alltid vært Svabø. Her kommer det litt av hvert, fra knulle- til puppe- eller tissekommentarer. Svabø har alltid vært i fri dressur. 

Hvis noen skal «legge seg flat» etter kritikken, så er det ikke Synnøve Svabø – det er i så fall NRK. De valgte Svabø og fikk det de trodde ville «gjøre seg».  Svabø leverte, men folket likte det altså ikke. I hvert fall hvis man skal tro kommentarfeltene i avisene og på NRK, men det er jo ikke alle som er aktive der.

Nå er allerede det omtalte «folket» i gang med å velge programledere til finalen i MGP neste år. Og sted! Hjelpe oss…

Siste: Den tidligere Stortings-representanten for FrP, Jan Simonsen, unnslår seg ikke for å si at han «lurte på om Svabø var høy på kokain».  Skjønt, injurierlovgivningen gjelder antakelig ikke for FrP.

Nå: Diskusjonen om hvem som skal lede MGP neste år, er  i gang.
Svabø får trøst

Politikk og twitring - relativt flate saker!

Så skulle man tro at dette førte til at vi velgerne fikk ny innsikt? At vi omsider skulle få vite hva politikerne egentlig mener? Hva de konkret har vedtatt?

Men nei. Twitringen og bloggingen fungerer mest sosialt, vi får fremdeles like lite informasjon. Vi er fremdeles avhengig av journalistenes etterpå-fortolkninger.

Jeg har lett forgjeves etter informasjon på partiblogger, partilederblogger og landsmøteblogger. Det paradoksale er at de lenker til det avisene skriver om dem, i stedet for å legge ut sine egne og ordrette vedtak! 

Kanskje det er bevisst? Kanskje de helst vil at de konkrete vedtakene ikke skal bli kjent? Så kan de skylde på avisene som «vrir og vrenger på alt», dersom de får en storm mot seg. – Sorry, feilsitert!

Delegater fra distriktene blir lett emosjonelle og forvirrete. I bakgrunnen: Spontant, politisk magaplask.

Politikk er kolossalt kompliserte saker. Bare landets ypperste hoder er i stand til å finformulere standpunkter, og slike hoder finnes uten unntak i partiledelsen.

Slik er tingenes tilstand, på begge sider i det politiske landskapet.

Vi tar Høyre først. Under landsmøtet som pågår, prøvde distriktene å yppe seg. Ha! Bønder i by’n!

For en gangs skyld vedtok partiet politiske saker som det lukter litt svidd av: Ja til oljeleting i nord, Ja til å bygge ut vernede vassdrag og Ja til å utvikle kjernekraft. Saker som vil vekke ungdom, på den ene eller andre måten.

Dette virker jo som god gammeldags Høyre-politikk, nå begynner partiet å bli seg selv!

Men ikke før er Høyres vedtak fattet, så iler byrådsleder Erling Lae til:  - He, he, det var bare distrikts-Høyre som ville markere seg litt, sier han. Slik er det. At ikke distriktene kan holde kjeft? De skal være glade så lenge de får være med på landsmøter!

Også SV er dessverre plaget av innslag som lukter litt…landlig.Det passer ikke på landsmøter. Naive og opprømte delegater klarte å få et vedtak om å fjerne privatskoler. Smekk på fingern! Etterpå har partiledelsen i SV hatt det travelt med å bortforklare tøvet. Noen privatskoler er nemlig helt ok.

Du skal bo ganske kort tid i Oslo før resten av landet er «distrikts-Norge». Ca en uke.

Se også: Talsmann for Senterpartiet fremhever Den Absolutte Harmoni.NB! Følg med høna bak! (youtube)