buldr.no

Det har oppstått en interessant diskusjon etter at Bjarne Håkon Hanssen ringte sykehustopper på vegne av venn og samfylkIng Inge Ryan (SV).

Har en statsråd lov til å gripe inn når en venn som er innlagt på sykehus, forteller om  «merkelige» forhold i behandlingen? Eller skal han lukke ørene og ikke gjøre noen ting?

Etter «stormen» av klager fra sykehusansatte på det de kaller utidig press fra helseministeren, virker det som Hanssen burde overhørt klagene og latt det skure og gå.  Jens Stoltenberg mener tilsynelatende også det. Vennetjenester skal man ikke ha noe av!

 Bjarne Håkon Hanssen er som vanlig åpen og oppriktig, men slik Dagbladet siterer ham, får vi en interessant grensedragning: Hanssen beklager at han tok noen telefoner på vegne av en venn, men sier han forbeholder seg retten til å gjøre det samme som pårørende.

Altså: Han vil forholde seg passiv om en venn klager på sider ved behandlingen han får på sykehus, men vil gripe inn kun om det gjelder egen familie!

Mest sannsynlig er det ikke helt slik. Hanssen viser bl.a. til at han også har tatt «noen telefoner» på vegne av andre (ukjente) som har henvendt seg til ham. Dette er imidlertid så vanskelig farvann at det er vanskelig å trå riktig.  Kan Hanssen, så lenge han er statsråd, også opptre som menneske og pårørende?

Eller et nytt spørsmål: Hvorfor var det så kritikkverdig at han ringte? Har Bjarne Håkon Hanssen noen mulighet til å legge press på sykehusansatte? Har han noen maktmidler?

Nei, han har ikke det. Og det er lenge siden folk bukket og skrapte for en statsråd, heller tvert om.  Så noe «press» kan det dermed ikke være snakk om.

Det det er snakk om, er en Dagblad-skapt storm i et vannglass. Én av helsetoppene Hanssen ringte, tipset Dagbladet om at dette kanskje kunne være en sak. Dagbladet ringte så rundt til leger, organisasjoner og politisk opposisjon, andre medier følger opp – og dermed var det hele i gang.

Rikingenes kronerulling for FrP er møtt med motaksjon: Hjelpepleier Kristin Sæter oppfordret folk til å gi 100 kroner hver til de rødgrønne. På fire dager kom det inn 137.000 kroner, det vil si at nesten 1400 personer spontant ga en hundrings hver.

Dessverre får vi neppe vite hvor mange av de aller rikeste i Norge som gir 10.000 kroner (eller mer) til FrP, til det er vel saken litt for betent. En beregning Klassekampen har foretatt, viser at landets 17 rikeste vil får en samlet skattelette på ca 520 millioner kroner med FrPs skattemodell.

«Få opp lommeboka, feiginger!», skrev investor Øystein Stray Spetalen til sine venner, mens aksjemegler Stein Hansen i Arctic Securities sendte følgende oppfordring:

«Våkn opp er ordet som gjelder nå! Vi ender opp i et land hvor det som gjelder er å være uføretrygdet eller medlem av Taliban!». Var det noen som trodde at det er en viss sammenheng mellom rikdom og intelligens?

Dekkbaron Tommy Sharif har forlengst meldt seg på laget og vil gi penger til FrP. – Vi er alle «folk flest», hevder han.

Høyre slipper å ty til kronerulling. I desember fikk partiet hele 10 millioner kroner fra skipsreder Johan Jørgen Ugland, blant annet kjent for Uglands hus i skatteparadiset Caymanøyene. Huset gir adresse til nesten 19.000 postkasseselskaper og ble av Obama kalt «et skammens hus».

I kriminaletterforskning heter det: Følge pengestrømmen! Kanskje vel så viktig når velgere skal finne ut hvilke partier som er partiene for «folk flest»?

En saksopplysning: Kristin Sæters aksjon har hittil gitt over 130.000 kroner i grasrotstøtte til Arbeiderpartiet via en «klikk og gi-ordning» på partiets hjemmeside. Hverken Senterpartiet eller SV har noe tilsvarende på hjemmesidene sine, kanskje en idé?

Les også: Ikke mangemillionær? Ikke stem FrP!

Endelig har det skjedd noe fra forbrukermyndighetenes side. Nuform har fått et brev der Forbrukerombudet krever at Nuform endrer markedsføringen sin drastisk. Med frist til i går (15.juni), faktisk – uten at det hittil har skjedd noen endringer på Nuforms hjemmeside…

Det betyr allikevel følgende: Alle som er bekymret fordi de har fått produkter fra Nuform i postkassen etter en såkalt «gratis prøveperiode», kan rolig sende produktene tilbake med henvisning til angrerettloven. De har full oppbacking i brevet Forbrukerombudet har sendt Nuform. Forbrukerne skal ha anledning til å bruke angreretten!

 Det er en lang syndeliste Forbrukerombudet presenterer i brevet til Nuform.  Selskapet bryter en rekke bestemmelser i markedsføringloven, og alle disse lovbruddene har de altså fått pålegg om å rette opp med frist i går:

Angrerettloven: Nuform får pålegg om å klargjøre forskjellen på angrerett og avbestilling. Og ikke minst: Forbrukerne må bli innrømmet angrerett i samsvar med de ufravikelige reglene i angrerettloven, skriver Forbrukerombudet. 

Bindingstid: Nuform får også pålegg om å endre avtalekonstruksjonen. Forbrukerne bør ikke bli bundet til en betalingsforpliktelse i 5 måneder. Tvert imot bør forbrukeren ha mulighet til å si opp hver enkelt leveranse og abonnementet i sin helhet når de vil!

Villedende markedsføring: Her peker ombudet på at utsagn som «Du er ikke bundet til fremtidig kjøp» og lignende formuleringer må endres. Det må tydelig presiseres at forbrukeren må avbestille eller bruke angreretten for ikke å motta flere forsendelser, skrive Forbrukerombudet.

Prisopplysninger: Nuform blir pålagt å endre markedsføringen slik at de totale kostnadene går tydelig fram. Nuforms ensidige fokus på «gratis» gir ifølge forbrukerombudet lett inntrykk av at tilbudet er kostnadsfritt, mens forbrukeren i realiteten må betale kr. 2225,- (Nushape) om de mottar prøvepakken og ikke benytter angreretten.

Dokumentasjon av virkning: Forbrukerombudet ber Nuform oversende dokumentasjon om at Nushape, tidligere Reduxin har vektreduserende effekt. «Kan det ikke legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør påstandene, ber vi om at disse fjernes fra nettsidene, samt eventuelt øvrig markedsføringsmateriale dere måtte benytte» skriver Forbrukerombudet.

Fristen var i går. Det gjenstår å se hva som skjer videre, vi følger med!  Her er  hele brevet fra Forbrukerombudet.

En viktig presisering: Selv om Forbrukerombudet nå har sagt klart fra at Nuform ikke har noen rett til å nekte angrerett og gå til inkasso om du returnerer «hovedforsendelsen», pass litt på. En del råd om hvordan, finner du i denne saken: Nuform strammer grepet: Gratis klagebrev her!

Basert på en dansk undersøkelse slår VG fast at «barn fra lesbiske familier har mindre risiko for å få psykiske problemer enn barn som vokser opp i heterofile forhold».

Dette kan i beste fall kalles en lettvint konklusjon!

La det være sagt med én gang: Jeg tviler ikke på at barn som vokser opp i lesbiske familier kan ha et godt liv. Men det er for ille, når det slås fast at at barn av lesbiske er psykisk sunnere enn barn som vokser opp i heterofile forhold.

Altså: Man har tatt en «sekk» av barn fra heterofile forhold og sammenlignet med lesbiske. Det som ikke er tatt med i betraktningen, er at den heterofile «sekken» omfatter så mangt: Bl.a. svært unge foreldre, familier i sosial og økonomisk nød, for å nevne noe.

Lesbiske er som regel voksne og reflekterte når de bestemmer seg for å få barn. Skulle denne undersøkelsen sagt noe som helst om hva som er «best» for barn, burde man sammenlignet med en tilsvarende gruppe. Kanskje barn av foreldre som har gjennomgått en langdryg prøverørsbehandling?

Jeg føler meg overbevist om at barn i den sistnevnte gruppen er like ønsket som barn av lesbiske, og at de dermed får bedre oppvekstkår enn mange andre. Kanskje hadde det vært nok å sammenligne med barn av voksne foreldre med god utdanning og økonomi?

Det er viktig med forskning, og en slik undersøkelse kan i det minste avlive eventuelle myter om at barn blir psykisk skadd av å vokse opp i lesbiske familier. 

Avisene har ikke lenger nyheter. Nyhetene ligger overalt på nettet. Derfor har avisene plutselig begynt å servere oss allverdens «forskning» med ditto lettvinte konklusjoner. Plutselig har avisene likevel en slags nyheter, som kan slås stort opp.  Gjerne på forsidene, som skal selge aviser. Og så kan Kim Friele slå fast at det har hun visst hele tiden.

Christian Brinch i Statistisk Sentralbyrå har kommet til den konklusjon at om man senker uførepensjonene med 5 prosent, vil 5 prosent færre «velge» trygd og i stedet gå tilbake til arbeidet.

Logisk nok det. Om man ikke kan leve av trygden, må de som kan slite seg tilbake til arbeidslivet. De som ikke kan, må derimot finne seg i å ha mindre å rutte med. Enkelt og greit.

Jeg vet ikke helt hva formålet med dette forskningsprosjektet var. Vi er midt i en valgkamp, så kommer påstander fra SSB (!) om at størrelsen på trygdeytelsene har gjort det for enkelt å «velge» uføretrygd framfor arbeid. Det er helt sikkert ett og annet parti (vi vet hvem) som vil utnytte dette og skape uro i en gruppe som fra før ikke har det helt enkelt.

 For det første: De færreste «velger» uføretrygd. Det er vanskelig å komme gjennom nåløyet, du får ikke uføretrygd om du er arbeidsfør og har den minste mulighet til å komme i arbeid. Noen få er det selsagt som greier å lure trygdemyndighetene, men dette er unntakene.

Dernest: Er trygdeytelsene blitt for store? Sammenlignet med hvem? Massevis av eksempler viser at  mange ikke greier seg på uførepensjonen sin og må søke sosialhjelp i tillegg.

Uførepensjonister er en lite ensartet gruppe, mange har slitt seg ut i hardt fysisk arbeid, andre har møtt «veggen» i et arbeidsliv der kravene har blitt stadig strengere. Andre har berget seg så vidt gjennom livstruende sykdommer, og har måttet gå fra en jobb de kanskje savner.  Mange andre har hatt en ødeleggende oppvekst eller sliter av andre årsaker med psykiske og/eller sosiale lidelser. 

Så finnes det sikkert noen, som kunne blitt omskolert til lettere arbeid og kanskje, kanskje kommet seg i arbeid igjen. Men skal man redusere inntektene til en hel gruppe mennesker for å tvinge et fåtall ut i arbeid?

Forskjellene i levestandard øker i Norge. Denne forskningsrapporten, og konklusjonen, kan føre til at forskjellene øker enda mer!

Les også Torstein Dahle og Stian Oen om samme tema.
Og: Intervju med Torstein Dahle i VG