Graakallbanen og kommunen ønsket seg boliger på Lian
Â
NÃ¥r sjefredaktøren tenker høyt om Bymarka, kan en stakkar Lian-beboer bli skikkelig skremt. – Den røde strek mÃ¥ respekteres, sier han. – Innenfor den skal det ikke bygges. Heller motsatt: eksisterende og ulovlig oppsatte bygg mÃ¥ fjernes.
Skjønner Blix at jeg blir engstelig? Han er heldigvis ikke aktiv politiker, men sjefredaktør i den eneste meningsbærende avisa i Trondheim. Så det blir litt skummelt, likevel.
Det er vel ingen som har motforestillinger mot å verne marka mot utbygging, og til og med utvide den. Blix har gode forslag som kan binde markaområdene rundt Trondheim sammen med Klæbumarka, Vassfjellet og Malvikmarka.
Men han glemmer et vesentlig poeng: I 1995 ble boligområdene på Lian plutselig innlemmet i marka. Nylig har trondheimspolitikerne vedtatt en plan som gir 100 nye boliger der. 40 ubebodde hytter har blitt boliger.
Alle kan påbygges opp til 100 m2.
Ønsker Blix å reversere planen: Rive all bebyggelse, både ulovlig og lovlig? (Slike forslag ble fremmet tidlig på 80-tallet, men fikk ikke tilslutning). Eller mener Blix at den røde strek skal respekteres, men med Lian som unntak?
Antakelig mener han det siste. Og da blir det ganske vanskelig. Det er ikke lett å forsvare både vern og utbygging samtidig.
Kanskje han i stedet skal argumentere for en ny rød strek, som binder de nevnte friluftsomrÃ¥dene sammen og dermed utvider marka. Samtidig kan Lian-omrÃ¥dene igjen legges utenfor. Da blir det mer «orden» pÃ¥ den røde streken, og det blir enklere Ã¥ opprettholde respekten.
«Den røde strek er allment akseptert som yttergrensen for marka», sier Blix. Nei, den er ikke det. NÃ¥r man innlemmer et gammelt og etablert boligomrÃ¥de i Bymarka, mÃ¥ det blir problemer!
Â
Dette innlegget ble sendt til Adresseavisen. Sjefredaktør Arne Blix svarte aldri. Red 14.6.09
 En av forutsetningene for et demokrati, er likhet for loven. Alle skal behandles likt, bare slik kan alle føle seg likeverdige. Man unngår at visse mennesker eller grupper føler seg tilsidesatt, utsatt eller utstøtt, med alle de farer det medfører. Det finnes neppe noe som virker mer negativt og nedbrytende enn følelsen av urettferdighet.
Nå iverksetter Trondheim kommune grov forskjellsbehandling av beboere på Lian. De er i gang med ulovlighetsoppfølging, men bare overfor noen.
Â
 sSlike viktige ulovligheter henger  Byggesakskontoret seg opp i nå.
Trondheim Kommune har nylig sendt trusselbrev til beboere på Lian. Garasjer, dukkestuer og vedskjul påpekes.Brevets innhold står i skarp kontrast til det kommunen har vedtatt i ny reguleringsplan overfor andre beboere: Full avlat for 100 ulovlige bo- og byggeforhold, bostatus for hytter og hus og rett til å bygge på.
Det er en politisk skandale og grov urettferdighet i praktisering av lovverket. Både byråkrater og politikere i Trondheim later som ingen ting. Ja hvem bryr seg?
Kommunen har altså begynt å true lovlige beboere på Lian som har satt opp tildels bagatellmessige bygg på eiendommen sine.
 En nabo på Lian kommer innom med et brev fra Trondheim Kommune, Byggesakskontoret v/ Bygningssjef Lisbeth Glørstad Aspås. I brevet listes det opp noen forhold som neppe har vært et problem for noen  på 15 – 20 år.
Tilslutt i brevet trues det med ulovlighetsoppfølging. Om akkurat det, skriver Byggesakskontoret på sine hjemmesider:
«Dette (ulovlighetsoppfølgingen)vil bidra til Ã¥ synliggjøre at kommunen ser svært alvorlig pÃ¥ at lovverket ikke følges. Kommunen mener ogsÃ¥ at en slik intensivering vil ha en preventiv og oppdragende effekt».
Dette gjør kommunen før Fylkesmannen har behandlet klagene på ny reguleringsplan.
 Hvorfor driver kommunen plutselig og spiller Tøffe Tom? Byggesaks- og byplankontoret  i Trondheim har rotet med vilkÃ¥rlige avgjørelser i minst 20 Ã¥r! Er dette et spill for galleriet for Ã¥ vise at «her er gutta som kan rydde opp»?
Hvorfor settes det ikke bare en tykk rød strek (!) over alle disse fillesakene, når de kan godta et lass med mye grovere ulovligheter?
Slike spørsmål har jeg stilt både ordfører, rådmann og plankontor i Trondheim: Hva får jeg som svar? De vrir seg unna. Vil ikke svare. Svarer på noe annet i stedet. Det kan man kanskje forstå, men ikke akseptere.
Jeg oppfordrer herved alle beboere på Lian som får brev av denne typen: Nekt! Be kommunen svare skikkelig på disse spørsmålene. Ikke flytt så mye som en fuglekasse! Det er ikke du som opptrer mest ulovlig, men kommunen.
Sist men ikke minst: Det er helt ok at de ulovlige beboerne får bo på Lian. Dette har vært et boligområde med store friarealer,(men ikke en del Bymarka), siden før krigen.
Se også: http://buldr.no/2009/03/31/eventyret-om-lianeserne-og-politikerne-i-trondheim-som-kunne-kroelle-sammen-oerene/
Ordfører Rita Ottervik  begrunner i dagens Adresseavis  bystyrets standpunkt i Liansaken, som førte til ny reguleringsplan. Argumentasjonen er i korthet og noe omskrevet følgende: Dette har vært en vanskelig sak for kommunen, derfor har man måttet ty til kompromisser.
Innlegget er et tilsvar til et åpent brev fra Asbjørn Hulaas i Adresseavisen og på buldr.no i slutten av mars, der han bl.a. stilte følgende spørsmål: Kan Ottervik forsvare at de som har bygd og bodd ulovlig på Lian premieres med boligstatus, tillatelser til påbygg og økt verdi på eiendommene?
Mens de som lojalt har fulgt lover og regler, «belønnes» med at hus og hytter bortreguleres?
Hulaas stiller ogsÃ¥ spørsmÃ¥l ved at det bare var «ulovlige beboere» som fikk delta i planprosessen, mens huseierne konsekvent ble holdt utenfor.
Ordfører Ottervik avviser  alle påstander og spørsmål:  Hun hevder at alle parter har fått delta i planprosessen, planen fører ikke til at etablerte boliger blir mindre verdt osv, og hun unngår å svare på de to viktigste prinsipielle spørsmålene i det åpne brevet: Om premiering av ulovlige byggetiltak og bortreguleringer.
Hun avslutter med følgende konklusjon:
«FormÃ¥let med Lianplanen er Ã¥ sikre storsamfunnets behov for vern av marka som frilufts- og rekreasjonsomrÃ¥de samtidig som Lian bevares og utvikles som et særegent og godt boomrÃ¥de for de enkelte innbyggere. Prosessen har vært lang og vanskelig for alle parter, men det er ordførerens oppfatning at vi nÃ¥ har en plan som balanserer disse to behovene opp mot hverandre pÃ¥ en god mÃ¥te. Utfallet av fylkesmannens klagebehandling mÃ¥ vi avvente, men det er uansett viktig at vi tilstreber en mest mulig saklig og korrekt argumentasjon, slik at debatten ikke bidrar til Ã¥ øke konfliktnivÃ¥et framover.»
Det var ikke noe uvanlig, hverken med politikerne eller ørene deres. Hyggelige, flinke folk. Valgt av folket for å styre Trondheim by. Byen er ikke verre enn andre byer, snarere tvert i mot!
Over byen ruver en ås, Byåsen. Nesten på toppen ligger Lian.
Trikken kjører dit fremdeles, selv om politikerne har prøvd å legge den ned mange ganger.
Der oppe var det frisk luft, fugler som kvitret og snøfresere som brummet muntert i vinternatta. I riktig gamle dager, (før krigen), solgte kommunen tomter til hus og hytter. På den tiden ville kommunen nemlig at folk skulle reise med trikken.
SÃ¥ en dag var det noen andre som sa: – Ã…h, sÃ¥ fint! PÃ¥ Lian kunne man bo i en liten rødmalt stue og likevel jobbe midt i byen!
 De spikret og hamret både tidlig og sent. Ingen skal påstå at lianesere er dårlige snekkere! Men noen kan ha lett for å glemme. De glemte i farten å søke kommunen om byggetillatelse.
En sjelden gang kom kommunen på kontroll. Etterpå sendte de alvorlige brev:
â€PÃ¥legg om fraflytting†skrev de. Hver gang gjorde de nye lianeserne akkurat det samme: Skranglet sammen kjerring og unger og søte labradorvalper og smilte sørgmodig til fotografen og journalisten fra Adressa. Noen ganger lekte ungene lykkelig oppe i trehytter, og journalisten skrev om det herlige bomiljøet pÃ¥ Lian.
– Â Skitt, tenkte politikerne, hver gang det skjedde.
Årene gikk. Lovlige og ulovlige hus og hytter lå om hverandre. Kommunen skrev strenge brev om utkastelse, og de nye lianeserne arkiverte brevene i en bunke på utedoen.
Ellers var det mest fred og ro. Folk fisket mort i Lianvannet og vinket oppmuntrende til bleke turister fra midtbyen.
Det kom nye politikere i Trondheim. De hadde lært et nytt ord:
Dialog.
 Lianeserne spisset ører. – Hva var det?
Nå skulle kommunen lage den reguleringsplanen de hadde drømt om! Tre lianesere, dyktige håndverkere må vite, men uten byggetillatelser, fikk bli med og lage planene. Ingen spurte de som hadde bodd lovlig på Lian i alle år.
Hvorfor skulle de bli med? Hva hadde de å frykte?
 Nå skal vi gjøre en lang og sørgelig historie kort: Byråkratene og lianeserne uten byggetillatelse dukket plutselig fram igjen og smilte bredt. De viftet med en Reguleringsplan der det sto:
â€Alle som har bygd og bodd ulovlig pÃ¥ Lian skal fÃ¥ en flott premie: De skal fÃ¥ lov til Ã¥ bo og kanskje bygge pÃ¥ enda mer. 100 hytter skal bli hus! 40 hytter som ingen bor i kan bli bolighusâ€. Noen klappet hverandre pÃ¥ skuldrene, men ikke alle.
â€Dere som ikke har gjort noe ulovlig pÃ¥ Lian, mÃ¥ nÃ¥ tenke mer pÃ¥ natur og friluftsliv, leste mannen fra kommunen. Derfor skal dere rive gjerdene, slik at elgene kan spise salat i kjøkkenhagene. Noen mÃ¥ rive dukkestuer,vedskjul og grillhytter. Dere kan ikke forandre mye pÃ¥ husene, selv om dere blir gamle. â€Hørte ikke», sa de lovlige beboerne pÃ¥ Lian.
Sjefsbyråkraten kremtet, og hevet stemmen:
â€De som IKKE har flyttet ulovlig til Lian og IKKE bygd og snekret ulovlig, fÃ¥r sine hus og hytter bortregulert fra Lian. Dette er premien vÃ¥r til dem som har fulgt lover og reglerâ€. De nærmeste hørte at han mumlet lavt: -Dumminger! Omtrent slik var det.
Nå tror du dette er eventyr? Nei da. 20.november 2008 var det avstemning. Flertallet av politikerne, med eiegode Rita i spissen, stemte JA til den nye planen. Politikerne var bare SÅ glade for at alt hadde ordnet seg, for det hadde sjefsbyråkraten sagt.
-Dialog er tingen, var det en fra miljøpartiet De Grønne som sa.
Oppe på Lian kunne man høre et brøl som økte i styrke. Det er noe med lufta der, folk blir kolossalt forbanna når de først blir forbanna.
De fleste lovlige huseierne klaget. Men nå hadde politikerne begynt å krølle sammen ørene. Sjefsbyråkraten kunne ta klagene og gjøre hva han ville med dem. Alle visste hva det var.
Folk klaget i avisa også. Åpne brev. Advokater regnet på hva hus- og hytteeiere hadde tapt. Det kunne gå mot den villeste rettssaken i manns minne.
Allerede nå kunne man ane forskjell på politikernes ører. De var helt klart rødere hos Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, De Grønne (ukledelig fargekombinasjon) og Kristelig Folkeparti. Ørene deres kunne bli mørkerøde og dessuten sammenkrøllete hvis noen snakket om Lian.
Â
Nå kommer Det Første Store Spørsmålet: Tror du disse politikerne vet at de har vedtatt noe galt? Svar her:
 JA! ( ) NEI! ( ) VET IKKE! ( ) VIL IKKE VITE DET! ( ).
Her kommer det Andre Store Spørsmålet: Hvis politikerne skjønner at de har vedtatt noe urettferdig, kommer de da til å snu?
Selvsagt! ( ) Ikke helt sikkert…( ) Glem det! ( ).
Så kommer Siste Spørsmål: Kommer du til å tenke på de røde, krøllete ørene ved neste valg?
Gjett om! ( ) Har notert saken bak øret, ja ( ) Er sofavelger og plages bittelitt med politikerforakt. ( ).
 Snipp, Snapp, Snute, men dette eventyret er slett ikke ute.
Det er mer uro enn noen gang på Lian. Huseierne føler seg totalt overkjørt og reiser mistillitsforslag mot styret i Lian Vel. Bakgrunnen er en reguleringsplan som utelukkende er til fordel for hytteeierne, mens huseierne risikerer å tape millioner.
Årsmøtet i Lian Vel arrangeres i grendehuset, som også er barnehage
Â
Enkelte mener styret har drevet hestehandel med naboenes rettigheter, for å sikre de som bor ulovlig.
Styret i Lian Vel har svart med advokat og trussel om injuriesøksmål for formuleringer i mistillitsforslaget. Det er er dermed all grunn til å tro at tirsdagens årsmøte blir livlig. Det kan bli et rabaldermøte!
Premierer ulovligheter
Bakgrunnen for striden er den nye reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka som ble vedtatt i november i fjor.
Konsekvensene av planen er at folk som har bygd og bodd ulovlig i området, blir premiert med full bostatus. Lovlige beboere får til gjengjeld nye restriksjoner på eiendommene sine. De største taperne er de som konsekvent har fulgt lover og regler og unnlatt å bygge eller bo ulovlig. Noen av dem mister hyttene sine.
Tre av styremedlemmene i Lian Vel har deltatt aktivt i planprosessen. Alle tre er hytteeiere, to av dem har tidligere fått pålegg om å flytte. Ingen av de lovlige beboerne har fått delta.
Enighet på bakrommet?
Det endelige planforslaget ble lagt fram i april i fjor. Da hadde byråkrati og gruppeledere i bystyret tilsynelatende blitt enige på bakrommet: Dette skulle de gå for, det skulle endelig bli ro og orden på Lian. Styret i Lian Vel støttet planforslaget.
Huseierne ble fullstendig tatt på senga. De hadde fått liten og ingen informasjon fra styret i Lian Vel på forhånd, løpet var kjørt: 100 nye hus på Lian, nye og strenge begrensninger for alle andre.
I mistillitsforslaget blir det pekt på at styret i Lian Vel burde ivareta interessene til alle beboerne, ikke bare de ulovlige. Mangel på informasjon, direkte hemmelighold, er også et viktig ankepunkt: Hvis huseierne hadde fått vite hva som ble planlagt, kunne de grepet inn på et tidligere tidspunkt. Planen ville kanskje blitt annerledes.
РUtrolig fremgangsm̴te, mener andre huseiere. РStyret i Lian Vel bruker advokat p̴ egne medlemmer for ̴ f̴ dem til ̴ holde kjeft!
Huseierne mener at det bare er en vei Ã¥ gÃ¥, om det skal bli fred pÃ¥ Lian. Velforeningen mÃ¥ fÃ¥ et helt nytt og nøytralt styre. Den videre oppfølgingen av reguleringsplanen mÃ¥ skje i et samarbeid mellom bÃ¥de hytte- og huseiere.Â
– Vi gÃ¥r ikke imot at hytteeierne fÃ¥r bostatus, sÃ¥ et samarbeid burde være mulig, mener huseierne.
