Eventyret om lianeserne, og politikerne i Trondheim som kunne krølle sammen ørene.

Det var ikke noe uvanlig, hverken med politikerne eller ørene deres. Hyggelige, flinke folk. Valgt av folket for å styre Trondheim by. Byen er  ikke verre enn andre byer, snarere tvert i mot!

Over byen ruver en ås, Byåsen. Nesten på toppen ligger Lian.

 

Trikken kjører dit fremdeles, selv om politikerne har prøvd å legge den ned mange ganger.

Der oppe var det frisk luft, fugler som kvitret og snøfresere som brummet muntert i vinternatta. I riktig gamle dager, (før krigen), solgte kommunen tomter til hus og hytter. På den tiden ville kommunen nemlig at folk skulle reise med trikken.

SÃ¥ en dag var det noen andre som sa: – Ã…h, sÃ¥ fint! PÃ¥ Lian kunne man bo i en liten rødmalt stue og likevel jobbe midt i byen!

 De  spikret og hamret både tidlig og sent. Ingen skal påstå at lianesere er dårlige snekkere! Men noen kan ha lett for å glemme. De glemte i farten å søke kommunen om byggetillatelse.

En sjelden gang kom kommunen på kontroll. Etterpå sendte de alvorlige brev:

”Pålegg om fraflytting” skrev de. Hver gang gjorde de nye lianeserne akkurat det samme: Skranglet sammen kjerring og unger og søte  labradorvalper og smilte sørgmodig til fotografen og journalisten fra Adressa. Noen ganger lekte ungene lykkelig oppe i trehytter, og journalisten skrev om det herlige bomiljøet  på Lian.

–  Skitt, tenkte politikerne, hver gang det skjedde.

Årene gikk. Lovlige og ulovlige hus og hytter lå om hverandre. Kommunen skrev strenge brev om utkastelse, og de nye lianeserne arkiverte brevene i en bunke på utedoen.

Ellers var det mest fred og ro. Folk fisket mort i Lianvannet og vinket oppmuntrende til bleke turister fra midtbyen.

Det kom nye politikere i Trondheim. De hadde lært et nytt ord:

Dialog.

 Lianeserne spisset ører. – Hva var det?

Nå skulle kommunen lage den reguleringsplanen de hadde drømt om! Tre lianesere, dyktige håndverkere må vite, men uten byggetillatelser, fikk bli med og lage planene. Ingen spurte de som hadde bodd lovlig på Lian i alle år.

Hvorfor skulle de bli med? Hva hadde de å frykte?

 Nå skal vi gjøre en lang og sørgelig historie kort: Byråkratene og lianeserne uten byggetillatelse dukket plutselig fram igjen og smilte bredt. De viftet med en Reguleringsplan der det sto:

”Alle som har bygd og bodd ulovlig på Lian skal få en flott premie: De skal få lov til å bo og kanskje bygge på enda mer. 100 hytter skal bli hus! 40 hytter som ingen bor i kan bli bolighus”. Noen klappet hverandre på skuldrene, men ikke alle.

”Dere som ikke har gjort noe ulovlig pÃ¥ Lian, mÃ¥ nÃ¥ tenke  mer pÃ¥ natur og friluftsliv, leste mannen fra kommunen. Derfor skal dere rive gjerdene, slik at elgene kan spise salat i kjøkkenhagene. Noen mÃ¥ rive dukkestuer,vedskjul og grillhytter. Dere kan ikke forandre mye pÃ¥ husene, selv om dere blir gamle. ”Hørte ikke», sa de lovlige beboerne pÃ¥ Lian.

Sjefsbyråkraten kremtet, og hevet stemmen:

”De som IKKE har flyttet ulovlig til Lian og IKKE bygd og snekret ulovlig, får sine hus og hytter bortregulert fra Lian. Dette er premien vår til dem som har fulgt lover og regler”.  De nærmeste hørte at han mumlet lavt:  -Dumminger! Omtrent slik var det.

Nå tror du dette er eventyr? Nei da. 20.november 2008 var det avstemning. Flertallet av politikerne, med eiegode Rita i spissen, stemte JA til den nye planen. Politikerne var bare SÅ glade for at alt hadde ordnet seg, for det hadde sjefsbyråkraten sagt.

-Dialog er tingen, var det en fra miljøpartiet De Grønne som sa.

Oppe på Lian kunne man høre et brøl som økte i styrke. Det er noe med lufta der,  folk blir kolossalt forbanna når de først blir forbanna.

De fleste lovlige huseierne klaget. Men nå hadde politikerne begynt å krølle sammen ørene. Sjefsbyråkraten kunne ta klagene og gjøre hva han ville med dem. Alle visste hva det var.

Folk klaget i avisa også. Åpne brev. Advokater regnet på hva hus- og hytteeiere hadde tapt. Det kunne gå mot den villeste rettssaken i manns minne.

Allerede nå kunne man ane forskjell på politikernes ører. De var helt klart rødere hos Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, De Grønne (ukledelig fargekombinasjon) og Kristelig Folkeparti.  Ørene deres kunne bli  mørkerøde og dessuten sammenkrøllete hvis noen snakket om Lian.

 

Nå kommer Det Første Store Spørsmålet: Tror du disse politikerne vet at de har vedtatt noe galt? Svar her:

 JA! ( )  NEI! ( ) VET IKKE! ( ) VIL IKKE VITE DET! ( ).

Her kommer det Andre Store Spørsmålet:  Hvis politikerne skjønner at de har vedtatt noe urettferdig, kommer de da til å snu?

Selvsagt! ( ) Ikke helt sikkert…( ) Glem det! ( ).

Så kommer Siste Spørsmål: Kommer du til å tenke på de røde, krøllete ørene ved neste valg?

Gjett om! ( ) Har notert saken bak øret, ja ( ) Er sofavelger og plages bittelitt med politikerforakt. ( ).

 Snipp, Snapp, Snute, men dette eventyret er slett ikke ute.