Fantomet: Ingen brenner hijaben min!

Det er beklagelig å se hvordan disse praktiske plaggene har kommet i vanry. Både hijab og bhurka (særlig det siste) er veldig anvendelig under vanskelige politioppdrag ”undercover”.
- Jeg føler meg liten og redd uten hijab.
- Jeg føler meg liten og redd uten hijab.

Lars Monsen og flere andre av våre helter benytter hijablignende plagg under ekstreme temperaturforhold. Finske bankranere likeså.

Selv den største av vÃ¥re helter, Fantomet, benytter Hijab og har bare godt Ã¥ si om det utskjelte plagget. – Du vet, etter 400 Ã¥r blir liksom hijaben en del av deg selv. Og ingen brenner Hijaben min, sier Fantomet i en kommentar til buldr.no.
Dette til orientering for islamske menn. I stedet for å tvinge hijab på koner og døtre burde de begynne med det selv. Særlig hvis mennene  har lange, vakre krøller som kan sette i gang grisete tanker. 

Kvinner og økonomi – bare rot?

 I dag fÃ¥r vi vite hvorfor kvinner og menn ikke er økonomisk likestilt: Det kommer av at kvinner sparer til «myke» ting som ferier og ting til barna, mens menn sparer til bolig og bil.

Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor
Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor

Ifølge en undersøkelse som blir gjengitt i VG i dag , fører dette til at kvinner blir tapere den dagen det evt. kommer til samlivsbrudd.

Deles likt

Konklusjonen er vanskelig å forstå.  De fleste familier opparbeider en formue som består av bolig og bil, evt. hytte.  Ved samlivsbrudd deles alle verdier som er opparbeidet i fellesskap likt, uavhengig av hvem som har spart til hva. Dette er hovedregelen når de to er gift. 

Ã… si at det er «skummelt» at kvinnen sparer til ferier og til barna, er dermed ganske villedende. I ekteskap er det uinteressant hvilken konto som blir brukt til hva. 

Før ekteskapet

Helt annerledes stiller det seg med hva kvinner og menn sparer til før de gifter seg. Hvis mannen har greid å skaffe seg formue, bolig og bil på egen hånd, er regelen at han beholder eiendomsretten også etter giftemålet.

Da kan kvinnen stå ribbet tilbake etter en skilsmisse. Løsningen er klare avtaler/ektepakt, som sikrer en bedre fordeling. Avtaler er selvsagt ekstra viktig for de som lever i samboerskap, som ikke er regulert av ekteskapsloven.

Pass på gjelda

I artikkelen pekes det også på at kvinner ikke alltid setter seg inn i hvilken gjeld ektefellen hadde da de giftet seg, og at hun dermed risikerer store store overraskelser ved skilsmisse. Dette er et viktig poeng!

Det er mange som ikke er klar over det, men det er faktisk slik at selv om gjelden er mannens særgjeld fra før ekteskapet, så risikerer hun å miste store verdier.  For ifølge ekteskaploven er det faktisk slik at den formuen du hadde med deg inn i ekteskapet, eller midler du har fått i gave eller arvet underveis, skal holdes utenfor delingen. Men har du gjeld, skal du få fradrag for dette ved delingen.

Ekspertenes råd er: Skaff deg oversikt over ektefellens gjeld og sørg for å sikre deg gjennom særeie.

Avisene og opposisjonen – hÃ¥nd i hÃ¥nd!

Hijab, et plagg som for øyeblikket passer Høyre, FrP m.fl. veldig fint.
Hijab, et plagg som for øyeblikket passer Høyre, FrP m.fl. veldig fint.

Vi skal nok slite lenge med spekulasjoner om hva som egentlig skjedde i regjeringskonferansen om religiøse hodeplagg (les: hijab) i politiet.  Det passer opposisjonen godt.  Høyre, FrP & co tjener stort på at det blir malt og malt på denne saken. 

 

Hvorfor avisene mener selve saksgangen fortjener alle spaltemetrene med omtale, er en helt annen sak. Som Trond Giske sier: «Dette er snøen som falt i fjor». Regjeringen gÃ¥r faktisk ikke videre med hijab-saken. 

Hvor er de politiske sakene?

For opposisjonen er det selvsagt  fint å få fokus på saksbehandling og enkeltpersoner i regjeringen midt i en valgkamp, i stedet for å diskutere politiske saker.

Men:  Avisene trenger jo ikke Ã¥ følge opp hver eneste pressemelding og telefon fra opposisjonen. Det mÃ¥ da finnes saker som har betydning for oss som velgere, der ute et sted….

«Giske refser regjeringen»

I dag fÃ¥r vi ogsÃ¥ vite, bÃ¥de i VG og Dagbladet, at Trond Giske i sin nye jobb som settestatsrÃ¥d for Knut Storberget, gÃ¥r ut og «refser egen regjering i hijab-saken». Interessant.

Men den som leser saken, ser at Trond Giske hele tida referer til «vi», og den sÃ¥kalte refsingen gÃ¥r ut pÃ¥ følgende: «I ettertid er det lett Ã¥ se at det beste hadde vært Ã¥ si nei til Ã¥ gÃ¥ videre med saken i den regjeringskonferansen. Hadde vi visst at det var sÃ¥ vanskelig, kunne foten blitt satt ned allerede der. Da hadde vi spart oss mye trøbbel.»

Igjen: Tittelen fungerer svært bra for opposisjonen, fordi den antyder strid innad i regjeringen.  Men er den sann?

Nye runder med usikkerhet på Lian

Det vil ta minst en måned før klagene på reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka er ferdigbehandlet av byplankontoret i Trondheim. Samtidig står hytteeiere i startgropa med byggesøknader.  Byggesakskontoret vil realitetsbehandle slike søknader, selv om det fremdeles er uvisst om reguleringsplanen må behandles på ny.

Målet var å skjerme Bymarka og stoppe ulovlig utbygging. I ny reguleringsplan får ca 100 hytter på Lian boligstatus. (foto: dan)
Målet var å skjerme Bymarka og stoppe ulovlig utbygging. I ny reguleringsplan får ca 100 hytter på Lian boligstatus. (foto: dan)

Ola Halle, som er saksbehandler for Lian-området på byggesakskontoret, sier til buldr.no at de som nå planlegger bygging og fremmer byggesøknader, får beskjed om at byggetiltakene skjer på egen risiko, selv om de blir godkjent i kommunen.

 
En flom av klager

Etter at reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka ble vedtatt i Trondheim bystyre i november i fjor, har det kommet inn rundt 80 enkeltklager samt en fellesklage fra Lian Huseierforening. Samlet har de aller fleste av de lovlige beboerne i området klaget på reguleringsplanen, som de mener tilgodeser hytteiere som har tatt seg til rette, på bekostning av lovlige beboere.

Ifølge reguleringsplanen er så godt som alle hytter nå omregulert til boliger som kan bygges ut til 100 kvadratmeter, og ulovlig utbygging inntil 100 kvadratmeter kan også bli godkjent. Lovlige beboere mener på sin side at de har fått svært rigide bestemmelser å forholde seg til, og mener å kunne dokumentere verditap på eiendommene.

Det er uvisst hva som blir resultatet av klagebehandlingen. Storparten av klagerne krever ny behandling av Lian-planen, og det kan ta svært lang tid før saken blir avgjort.

Ingen politisk behandling

Foreløpig har det ikke kommet inn konkrete byggesøknader fra hytteeiere pÃ¥ Lian, men flere har vært til forhÃ¥ndskonferanse om byggeplanene sine. I den vedtatte reguleringsplanen er det lagt opp til enkel saksbehandling for de som vil bygge ut hyttene sine til 100 kvadratmeter. Det samme gjelder «ettergodkjenning» for de som allerede har bygd ut hyttene sine ulovlig.  Administrasjonen skal selv gi tillatelser, uten politisk behandling.

Lian Huseierforening ba om at klagene måtte gis oppsettende virkning for å sikre at  det ikke skulle gjennomføres utbygging som blir vanskelig å reversere.  Kravet ble imidlertid avvist.
Ifølge byplansjef Ann-Margrit Harkjerr kan ikke kommunen utsette iverksettelsen av en reguleringsplan, fordi planen som sådan ikke inneholder noen vedtak om byggetiltak.
– Dersom klagere krever utsettelse av tiltak som kan godkjennes ut fra den nye reguleringsplanen, mÃ¥ hver enkelt byggesak pÃ¥klages, sier hun.

Mange runder gjenstår

Byplansjefen sier plankontoret tar sikte på å ferdigbehandle klagene i løpet av mars. Etter planen skulle klagebehandlingen vært sluttført før utgangen av februar, to måneder etter at klagefristen gikk ut.

Om plankontoret gir klagerne helt eller delvis medhold, blir det nye runder. Dersom klagene blir avvist, skal de videre til fylkesmannen. Lian Huseierforening har i tillegg varslet rettssak dersom klagene blir avvist både kommunalt og hos fylkesmannen.

Hvilke sponsorer må pynte seg med sport og idrett?

Når Formel -1 bilene raser gjennom gatene, ser alle hva de reklamerer for: Sigaretter, øl og sprit. Hvorfor? Slike sponsorer er villige til å betale mest, fordi de har størst behov. Alle andre steder stenges de jo ute.

Sunn idrett i kappestrid til beste for for gambling på nett.
Sunn idrett i kappestrid til beste for for gambling på nett.

Norsk skiidrett har en annen, stor sponsor med behov for å pynte på fasaden. Når skiløperne sprinter rundt med Cresco på lua, representerer de ikke bare sunnhet og helse. Løperne står som en slags garantister  for Crescos kredittkortrenter som ofte overstiger 30%. Det gir gode inntekter til sponsing.

Under VM på ski i Liberec lager skiatletene reklame for en annen sponsor i gråsonen: Bet-at-home.com. Der kan du spille på alle slags idretter. Du kan også spille bort pengene dine på casino og poker – Texas hold´em! Poker på nett, var det ikke slik biskopsønnen havnet i klisteret? Sponsorene betaler millioner for å vise sine budskap under VM. De regner med resultater. Hvor mange lar seg fange av gambling på nett, som et direkte resultat av VM på ski i Liberec? Sport er farlig.