Det er beklagelig Ã¥ se hvordan disse praktiske plaggene har kommet i vanry. BÃ¥de hijab og bhurka (særlig det siste) er veldig anvendelig under vanskelige politioppdrag â€undercoverâ€.
- Jeg føler meg liten og redd uten hijab.
Lars Monsen og flere andre av våre helter benytter hijablignende plagg under ekstreme temperaturforhold. Finske bankranere likeså.
Selv den største av vÃ¥re helter, Fantomet, benytter Hijab og har bare godt Ã¥ si om det utskjelte plagget. – Du vet, etter 400 Ã¥r blir liksom hijaben en del av deg selv. Og ingen brenner Hijaben min, sier Fantomet i en kommentar til buldr.no.
Dette til orientering for islamske menn. I stedet for Ã¥ tvinge hijab pÃ¥ koner og døtre burde de begynne med det selv. Særlig hvis mennene  har lange, vakre krøller som kan sette i gang grisete tanker.Â
Hijab, et plagg som for øyeblikket passer Høyre, FrP m.fl. veldig fint. Vi skal nok slite lenge med spekulasjoner om hva som egentlig skjedde i regjeringskonferansen om religiøse hodeplagg (les: hijab) i politiet. Det passer opposisjonen godt. Høyre, FrP & co tjener stort pÃ¥ at det blir malt og malt pÃ¥ denne saken.Â
Â
Hvorfor avisene mener selve saksgangen fortjener alle spaltemetrene med omtale, er en helt annen sak. Som Trond Giske sier: «Dette er snøen som falt i fjor». Regjeringen gÃ¥r faktisk ikke videre med hijab-saken.Â
Hvor er de politiske sakene?
For opposisjonen er det selvsagt fint å få fokus på saksbehandling og enkeltpersoner i regjeringen midt i en valgkamp, i stedet for å diskutere politiske saker.
Men: Avisene trenger jo ikke Ã¥ følge opp hver eneste pressemelding og telefon fra opposisjonen. Det mÃ¥ da finnes saker som har betydning for oss som velgere, der ute et sted….
«Giske refser regjeringen»
I dag fÃ¥r vi ogsÃ¥ vite, bÃ¥de i VG og Dagbladet, at Trond Giske i sin nye jobb som settestatsrÃ¥d for Knut Storberget, gÃ¥r ut og «refser egen regjering i hijab-saken». Interessant.
Men den som leser saken, ser at Trond Giske hele tida referer til «vi», og den sÃ¥kalte refsingen gÃ¥r ut pÃ¥ følgende: «I ettertid er det lett Ã¥ se at det beste hadde vært Ã¥ si nei til Ã¥ gÃ¥ videre med saken i den regjeringskonferansen. Hadde vi visst at det var sÃ¥ vanskelig, kunne foten blitt satt ned allerede der. Da hadde vi spart oss mye trøbbel.»
Igjen: Tittelen fungerer svært bra for opposisjonen, fordi den antyder strid innad i regjeringen. Men er den sann?
