Skriver bloggere «fletta» av noen?

Katt i ferd med å skrape fletta av noen.

Katt i ferd med å skrape fletta av noen.

Når bloggere skriver om hvor betydningsfulle bloggerne er, kan det bli litt skjevt. Bloggeren Ida Aalen skriver nå i VG, og i dag presenterer hun en artikkel med følgende (ikke helt objektive) tittel: «Bloggerne skriver fletta av rikssynserne».

Det er imidlertid slik at de færreste bloggere skriver fletta av noen som helst. Det er høyst ujevn standard, både på innhold, formuleringsevne og norsk rettskriving.

Men det finnes selvsagt en del svært bra politiske blogger! Også andre, med mer variert innhold. Men fra det til å trekke den konklusjonen Aalen gjør, er å gå litt langt. For det finnes utrolig mange gode debatt-skribenter i de norske avisene. Skjønt det finnes selvsagt noen unntak der også, som synser i vei som en gjennomsnittlig blogger.

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble «startet av bloggerne». Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på. Avisene fulgte opp sakene på vanlig måte (reaksjoner fra «berørte» og opposisjon), og kommentarspaltene, der ikke-bloggerne sier sin mening, var breddfulle av reaksjoner.

Altså: Det var den samlete reaksjon fra befolkningen som helhet, som gjorde utslaget i disse to sakene.

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt. Noen danner klikker og markedsfører og anbefaler hverandre, og får dermed større betydning.

Også politikerne har innsett at det er nyttig å være på Twitter. Endelig kan de si farvel til (i hvert fall noen) pressemeldinger. Et lite pip på Twitter når fram til de fleste journalister.

I tillegg når det fram til bloggerne, som dermed kan være like raskt ute med kommentarene sine som avisene. Men om regel venter bloggerne for å se hvordan avisene presenterer den aktuelle saken.

Og: Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.

Bloggarkivet omdøpes herved til bloggsensuratet.net

En mann ved navn Asle Ommundsen står bak denne pingetjenesten. Han har etablert et snedig spamfilter som fanger opp alle ord han synes er stygge. Bloggere som skriver stygge ord blir utestengt.

Dette er et resultat av en «ny giv» som Ommundsen innførte da han overtok Bloggarkivet i februar i år.

Det er slik det er.

Det er slik det er.

Den nye given var nemlig basert på at det skulle «knuses noen egg», slik Ommundsen formulerte det.

  – Jeg kommer aktivt til å fjerne upassende saker og blokkere domener som sender det jeg måtte anse som spam, uttalte Ommundsen. Mange bloggere reagerte skarpt, noen sa de ville slutte å pinge Bloggarkivet fordi de mener retningslinjene er i strid med ytringsfriheten.

Buldr.no har blitt utestengt to ganger. Nå sist fordi uttrykket «homseneger» ble brukt i satirisk sammenheng. Hverken homser eller svarte har reagert negativt. Ommundsen, derimot spretter i været og sensurerer! Han er akkurat det norske bloggere ikke trenger.

Blogging er dels et resultat av internett og ny teknologi. Dels av et mediasamfunn som forflates. Store enheter kontrollerer stadig mer av den offentlige debatt. Og så kommer bloggerne susende inn på banen!

Bloggerne tar debattene videre. De kloke avisene diskuterer med bloggerne og hjelper dem til flere lesere. Bloggerne holder på å etablere et stadig større nettverk som diskuterer alt mulig utenom avisene.

Da trenger vi ikke en liten dommer som sitter i Bloggarkivet og sensurerer. Man kan faktisk skrive både nazi, tulleprest og homseneger, bare sammenhengen ikke stinker!

Ommundsen er ikke nådig. Forrige gang buldr ble utestengt, var årsaken at bloggen pinget for ofte til VG og Dagbladet via Twingly. Bloggere som kommenterer dagsaktuelle saker, bl.a. politikk, lenker gjerne til avisene.

Men da blir du altså utestengt fra Bloggarkivet. Begrunnelsen er, slik Ommundsen selv skrev til buldr: «fordi vi frykter at det er Twingly som er motivasjonen for emnet/innholdet på sakene som skrives».  Så kan man spørre: Er det vi eller Ommundsen som skal bestemme hva som kan godkjennes på vår blogg?

Som bloggarkiv-ansvarlig påvirker han i hvert fall så godt han kan: Hvis du f.eks. har blitt utestengt som «twingly-blogg», blir blokkeringen først opphevet den dagen du har skrevet mange nok «ikke-twingly-saker» om katten din, fjellturen i helga o.l.

Moralen? Vi greier oss uten Bloggarkivet. Tipper de ikke tar denne saken, antakelig blir vi utestengt for livstid.

Trusselen fra Ommundsen er nemlig klar: «Jeg har nå fjernet blokkeringen av buldr.no igjen, men neste gang domenet eventuelt blir blokkert, blir det i så fall en mer varig blokkering.»

Dette er saken som førte til utestenging: Naken greve jager homofil neger med øks

Oppdatering: Bloggarkivet ble nedlagt i kveld. Ingen grunn ble angitt.Dagen etter var sida plutselig ikke nedlagt likevel.

Twitrere i alle partier: Skjerp dere!

 

Politikk og twitring - relativt flate saker!

Politikk og twitring - relativt flate saker!

Årets valgkamp er annerledes enn tidligere valgkamper: Politikerne har tatt i bruk såkalt sosiale medier for fullt. Det twitres og blogges fra alle landsmøter. Partiledertalene overføres direkte på nettet.

Så skulle man tro at dette førte til at vi velgerne fikk ny innsikt? At vi omsider skulle få vite hva politikerne egentlig mener? Hva de konkret har vedtatt?

Men nei. Twitringen og bloggingen fungerer mest sosialt, vi får fremdeles like lite informasjon. Vi er fremdeles avhengig av journalistenes etterpå-fortolkninger.

Jeg har lett forgjeves etter informasjon på partiblogger, partilederblogger og landsmøteblogger. Det paradoksale er at de lenker til det avisene skriver om dem, i stedet for å legge ut sine egne og ordrette vedtak! 

Kanskje det er bevisst? Kanskje de helst vil at de konkrete vedtakene ikke skal bli kjent? Så kan de skylde på avisene som «vrir og vrenger på alt», dersom de får en storm mot seg. – Sorry, feilsitert!