Jeg har selv vært sterkt angrepet. Terrasser og vindusposter var stappfulle av pelargonier (eller geranium som noen fremdeles foretrekker å si). Selvsagt var ikke én eneste lik en annen, med unntak av stiklingene, som kunne gis bort eller helst byttes mot en ny variant.
Der ligger noe av hemmeligheten: Du kan ikke gÃ¥ i butikken eller pÃ¥ et hagesenter og skaffe deg annet enn «vanlige» pelargonier. Vil du skaffe deg andre mer ukjente varianter, mÃ¥ du kjøpe stiklinger eller frø fra spesialister, ofte utenlands, eller bytte med andre entusiaster.
 En gang var pelargonium en plante mange hadde et dårlig forhold til. Den fantes bare i vinduspostene hos bestemor, om sommeren lubne og blomsterrike, om vinteren skranglete og lite pene. Det var kanskje vinterutgaven som festet seg på netthinnen vår?
Â
Dernest var det noen som oppdaget at det fantes andre, langt vakrere enn utgavene i hagesentrene. Vanskelige å få tak i, men det skjerpet appetitten desto mer. Disse menneskene ble ikke bare samlere selv, de brakte kunnskapen videre, dessuten publiserte de vakre bilder på nettet.
Det førte til at flere og flere ble angrepet av «Pelargonium Forte». Etterspørselen etter sjeldne pelargonier ble sÃ¥ stor at én liten leverandør i Trøndelag sendte ut 10.000 stiklinger hvert Ã¥r. Pelargoniumnettet har for øyeblikket opp mot 2000 registrerte brukere.
Selv samler jeg ikke lenger, pga mye reising om våren. Det gikk ikke å overlate pelargoniene til lidenskapsløs vanningshjelp i den viktige perioden. Men jeg har fremdeles noen, og jeg har bilder! Dette innlegget er en unnskyldning til å få vist fram noen av dem.
Skjønt, litt fakta kan kanskje være på sin plass:  Artene, Stell, formering og vinterlagring.
NB. Copyright alle bilder: buldr.no
Hei
Jeg har bare såvidt lest innledningen din, men blir fascinert av språket.
Tror jeg selv er angrepet. Har nettopp fått et anfall, og kjøpte ti små på ett brett, men jeg gikk i den tro at de var geranier, OK, nå heter de visst pelargonier. Fuchsia, med hårete blader, som fersken. Har nettopp fått dem i hus. De har fått sitt første bad, og en enkelt blomst er i ferd med å folde seg ut.
Kommer over din flotte blogg da jeg bare søker pÃ¥ «geranium pelargonium stell». Vet ikke om min tilstand er alvorlig, men jeg har allerede lyst til Ã¥ ta stiklinger. Tror ikke jeg kommer til Ã¥ gjøre det ennÃ¥, men er ikke sikker. Det er jo sÃ¥ gledelig Ã¥ se plantene utvikle seg! Det er ennÃ¥ bare ca 15 cm høye, og antar at de bør over i egne potter ganske snart. NÃ¥ stÃ¥r de i minipotter pÃ¥ ca 5 x 5 cm. Problemet er bare at i etterhvert fullvoksne potter, sÃ¥ blir det trangt om plassen pÃ¥ den utvendige vindusposten. Blir vel da nødt til Ã¥ gi bort noen, eller la dem stÃ¥ inne, men den tid den sorg.
Nå er gleden stor over å ha dem i hus. Gratulerer med ny blogg, med enkelt og sober layout! Og lykke til med både pelargonier og andre temaer!
Pelargonia
🙂
Jeg drømmer meg bort i ny og ne når jeg ser på bildene fra den gangen jeg samlet pelargonier. De er jo så vakre! Men hensynet til overvintring inne osv, har ført til at jeg for øyeblikket bare har helt vanlige pelargonier. Men det er klart jeg har tatt utrolige mengder stiklinger. Så det må nok gjøres et utvalg den dagen vinteren kommer for alvor.
Ellers har jeg vært sterkt fristet til Ã¥ anskaffe noen av yndlingene igjen: Star Flecks, Maurice, Stadt Bern (dette er bare noen av yndlingene) – og de engelske: Lord Bute og Swedish Angel. Mulig jeg skaffer dem til neste Ã¥r. Men da bør jeg nok være «pÃ¥ høyden» med alle andre gjøremÃ¥l 🙂