Kategori: forbruker

Banebrytende forskning viser hvor lett det er å loppe fete og rynkete.

Fordelen med tykke kunder er at de er vant til å bli lurt.
Fordelen med tykke og rynkete kunder er at de er så vant til å bli lurt.
Først må du hoste opp en liksomdoktor. Han trenger slett ikke å være lege, men kan være doktor likevel. ( Gjerne  dr. ing.) En hvit frakk har doktoren sikkert liggende, med tanke på fotografier. Nå trenger du bare noen piller.

Du må koke sammen en slags forskningsrapport som viser hvor effektive pillene dine er mot fett og rynker. Rapporten kan gjerne være syltynn, her i landet er det nesten ingen som bryr seg om løgn i reklamen likevel.

OK. Alt klart? Hva vet du om mÃ¥lgruppen? Fete og rynkete mennesker er med god grunn skeptiske til løfter om vidunderpiller som skal hjelpe. Derfor mÃ¥ du snakke om at «forskningen akkurat nÃ¥ har gjort et fantastisk gjennombrudd». «Verden gÃ¥r endelig fremover» og «dette er banebrytende», osv. Og hele tiden mÃ¥ du vifte med den geniale doktoren! Dr. Frohm.

Fete ord. Gjett om de tjener penger!
Fete ord. Gjett om de tjener penger!
Han vil deg bare godt. Han forstår deg så inderlig vel og vet at trim er noe du bare ikke orker. Dr. Frohm smiler vennlig i reklamen og sier at du kan sitte på din brede røv og gomle kremboller og slankepiller, mens kiloene renner av. Rynkene blir også borte.

 Som pilleselger kan du gjøre fantastisk butikk! Annonsene dine ses overalt. Kunder som merker at pillene ikke hjelper, sitter i fella med et inkassobyrå på nakken. La de aller verste kranglefantene slippe unna. Unngå offentlig bråk, tenk på businessen! Vær så frekk du bare vil, hamburgere er slankemat! Marsipan, også.

Hver gang noen avslører at pillene dine ikke hjelper, skifter du bare navn. Nye etiketter er billige.

Stort mer behøver du egentlig ikke å kunne. Stol på moderne forskning og lykke til!

Les også:
Nuform strammer grepet: Gratis klagebrev her!  KK om hva som avgjør slankekuren.

Har vi ikke veldig slappe forbrukermyndigheter her i Norge?

Både fugle- og svineinfluensa? Aviser må jo selges, dere!

Beklager, folkens. Det var artig så lenge det varte! Men nå er livet  slutt, i veldig nær fremtid. Muligens i morgen allerede og i hvert fall denne uka. Bare vent; når både fugle- og svineinfluensa muterer og skaper det hurtigsmittende influensaviruset H1-16 har du like stor sjanse som en snøball der du vet. Dårligere!

Mutert, dødelig virus, blanding av svin og fugl (avisand).
Mutert, dødelig virus, blanding av svin og fugl (avisand).- Takk for alt, folkens!

Veldig irriterende at det skulle skje akkurat nå. Det er jo vår! Vi har tatt frem grillen og lagt planer for vårpuss av båten.

Fruen maser om hagesenter og innkjøp av stauder, Det (og mye annet) kan hun bare glemme nå. Vi lurer riktignok på å gjemme oss på hytta, men en kombinert fugle- og svineinfluensa vil garantert nå oss der, også. 

Alternativet er å kjøpe inn masse grillkjøtt,(kylling og svin!) vin og øl og snacks. Vi ber inn venner, slekt og naboer til et heidundrandes sluttparty. Sammen kan vi rave inn i solnedgangen, kanskje drukne oss kollektivt? I sjampis!

Eller – skal vi vente bare litt til for Ã¥ være 100% sikre? Det kan jo komme et enda verre influensavirus som f.eks er en mutasjon av fugl, svin og ulv? (H1-17). Fint Ã¥ være pÃ¥ den sikre siden.

Les også: Svinet, en skikkelig utfordring for PR-bransjen.

Hvordan mitt forhold til rabarbra sluttet å være bra.

Vi elsket rabarbra som barn. Vi visste nøyaktig hvilken farge og tykkelse de beste hadde og sløyde dem med sikker hånd.På forhånd hadde vi underslått en romslig haug med sukker fra mor, eventuelt melis, eller sukkerbiter som vi knuste med en stein.

Det var blant barndommens små, men store gleder. Å sitte et sted i skjul, gjerne sammen med en annen skurk, og dyppe og vende de fuktige, syrlige rabarbrastilkene ettertenksomt  i sukkeret.

 

Borddekorasjon i barndomshjemmet.
Borddekorasjon i barndomshjemmet.

Det var ikke bra for magen. Særlig hvis det ble mye rabarbra, og det kunne det  bli. Trolig var ikke dette  gunstig for tennene, heller. Men godt? Oh yeah!

Min far var skolelærer og elsket å drive barn frem i skolehagen. Etterpå kom han  hjem og tømte lykkelig purre, gulrøtter, epler og rabarbra i fanget på mor. Vi var en stor familie som  tygde i vei alt vi orket. Men all rabarbraen var det et problem å gjøre kål på. (!).

Oppildnet av far, lagde mor rabarbrasuppe, rabarbragrøt, rabarbrasyltetøy, rabarbrasaft osv som sto i kjellerboden. Rabarbra ble en ikke uvesentlig del av familiens kosthold. Hele året. Gradvis sluttet jeg å like rabarbra.

Av sin far hadde min far lært at man sitter ved bordet til man har spist opp maten. Av denslags blir det lange måltider. Jeg satt og satt mens far føk forbi og kastet rasende blikk på den utakknemlige knekten. Det endte som regel med at mor, assisterende fangevokter, dumpet rabarbraen et diskret sted. Far triumferte.

Moralen i den lille historien er vel nesten for tydelig? Enhver padagog og misjonær kan finne noe å knaske på her!

En sommerdag i hagen kan jeg fremdeles plukke en rabarbra og lukte på den. Kanskje sjekker jeg hvor godt skallet sitter. Det slutter der.

Skal NRK markedsføre Nuforms juks?

Nuform får nå hjelp av NRK til å spre villedende påstander om slanking.
NRK hjelper Nuform med å gi falske råd til overvektige.

Du sitter og leser interessant stoff fra Forbrukerinspektørene. Om at de har vunnet saken mot VitaePro, om at forbrukerne nå kan få gratis rettshjelp mot næringsdrivende. Og mye mer.

Øverst i høyre hjørne popper det samtidig opp: «Inngrepsfri Rynkefjerning. Effekt etter kun 15 dager.» «Enkel vei til slank kropp. Ny generasjon slankepiller. FÃ¥ gratis velkomstpakke verdt 885 kr!»

Dette er en form for  markedsføring som Forbrukerombudet og Mattilsynet har forsøkt å stanse. Men NRK har tilsynelatende ingen motforestillinger.

NRKs nettsider er noe annet enn NRK som sådan. Her er det tillatt med reklame. Spørsmålet er om NRK bør viderebringe reklame som så åpenbart tar sikte på å lure folk?

Nuforms annonser popper opp på VG, Dagbladet, et utall bloggsider, overalt. Stadig med nye formuleringer, lettere tilpasninger etter reaksjoner de har fått, basert på om salget har gått opp eller ned etter forrige tilpasning.

Jukset er Ã¥penbart. «Inngrepsfri rynkefjerning» er f.eks. rynkepillen Dermasee, som tidligere het Dermavito. I tidligere markedsføring het det at pillen ga effekt etter 3 mÃ¥neder, men det har øyensynlig ikke vært selgende nok. Derfor gir den nÃ¥ effekt etter 15 dager, hvor skal dette ende?

Slankepillen Nushape lanseres som «ny generasjon slankepiller». Den har imidlertid vært pÃ¥ markedet lenge under navnet Reduxin. Forbrukerombudet har bedt Nuform fjerne pÃ¥stander om at middelet har vektreduserende effekt. BÃ¥de Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har vurdert produktene, og deres konklusjon har ført til at Forbrukerombudet hevder markedsføringen er villedende og i strid med markedsføringsloven.

NRK bidrar nÃ¥ til at pÃ¥standene fÃ¥r leve videre, og at nye kunder blir lurt inn i fellen med «gratis velkomstpakker» – som først var «gratis prøveperiode», sÃ¥ billig velkomstpakke, og nÃ¥ altsÃ¥ gratis igjen.

Tidligere saker:
Dermasee = Dermavito. Samme rynkepille, til ny og høyere pris!
Nuform strammer grepet: Gratis klagebrev her! 
Straffegebyr fra Nuform – ikke betal!
Gratis prøveperiode – bare bløff 

Blogg tjomlid:
Nushape – enda et slankemiddel for lommeboken 

Nyhet: Slankemedisin reseptfritt på apoteket

Fat Land: Boka som forklarer hvordan amerikanerne ble verdens feiteste folk.

Det har selvsagt mye med McDonalds Ã¥ gjøre. Verdens ledende selger av feite burgere og pommes frittes – hÃ¥nd i hÃ¥nd med Coca Cola. NÃ¥ har folk i USA begynt Ã¥ anmelde kjeden for Ã¥ ha gjort dem sÃ¥ ekstremt fete. McDonalds svarer med innføre salater pÃ¥ menyene sine.

Amerikanerne begynner endelig å forstå HVOR tjukke de har blitt. På supermarkedene har matvarepakkene fått kaloritabeller.

Det har selvsagt mye med McDonalds Ã¥ gjøre. Verdens ledende selger av feite burgere og pommes frittes – hÃ¥nd i hÃ¥nd med Coca Cola. NÃ¥ har folk i USA begynt Ã¥ anmelde kjeden for Ã¥ ha gjort dem sÃ¥ ekstremt fete. McDonalds svarer med innføre salater pÃ¥ menyene sine. 

Amerikanerne begynner endelig å forstå HVOR tjukke de har blitt. På supermarkedene har matvarepakkene fått kaloritabeller.

 

To typiske kunder på McDonalds.
To sultne gutter på McDonalds vil gjerne ha påfyll.

Men det er kanskje for sent. McDonalds har stappet amerikanerne med fett og sukker de siste 20 årene. Det har blitt en livsstil, som det er vanskelig å endre.

Klær, restaurantstoler og flyseter tilpasses de enorme amerikanske rompene,  xxx-fat.

Boka Fat Land (Amazon) handler om USA. Men vi har blitt mye feitere i Norge, også. McDonalds lokker med å ta over hele bursdagsselskapet til ungene våre. Feite unger har dobbelt så stor risiko for å bli feite voksne. Risikoen for hjertesykdom, slag, diabetes og andre sykdommer øker dramatisk. I rike land er det slike sykdommer som dreper. I fattige land er det AIDS, malaria og feilernæring.

Vi vet jo hva som er feil, både i USA og Norge. For mye fett og fast- food og for lite mosjon. Tenk på det neste gang ungene maser om å kjøre til McDonalds.

Les også om usunn mat i VG