Tidligere har Kjell Inge Røkke uttalt at han befinner seg på et telefonnummer hvor selv ikke kongen kunne få tak i ham. Tøfft!  Nå vet ikke vi nøyaktig hvem som ringte hvem, kanskje det var Haakon som ringte? Han er jo diplomat.
Â
Kommentar til Aker-transaksjonen: - Bra forsøk, Helt Konge!
Drit i det – Kjell Inge er i hvert fall rimelig forbanna, og hevder at han nÃ¥ er veldig mye mer forbanna enn bÃ¥de Brustad og Kjøll tilsammen!! (Legg merke til antall utropstegn).
РHvorfor er du s̴ sinna da?
РVi hadde DEN smarte dealen og trodde alt var i boks da de to sleipe xispene begynte ̴ br̴ke, sier Kjell Inge.
En av dem skal til og med ha sagt: «Kan man egentlig stole pÃ¥ noen som har jukset seg til et bÃ¥tførersertifikat»?
– Kvinnfolk, sier Kjell Inge og flirer bÃ¥de opprømt og oppgitt til en av de flinke dressguttene som er der akkurat da.
Kongen var forøvrig ikke tilgjengelig for kommentar, da han satt og så en relativt viktig ishockeykamp.
Alle vellykkede propagandaløgner tar utgangspunkt i noe sant. Det er historisk dokumentert at romerne hadde sans for Ã¥ spikre folk pÃ¥ kors. Særlig opprørere, men ogsÃ¥ røvere.  Korsene i gamle dager sÃ¥ riktignok ikke ut som «vÃ¥re» Jesus-kors. Fordelen med vÃ¥re kors er at Jesus kan ha bena litt mer tekkelig samlet. Kirken er nÃ¥ en gang ikke stedet for Ã¥ sprike.
Â
Ryktet om hans død på korset er betydelig overdrevet.
Rundt denne tortur- og henrettelsesmetoden har man altså skapt et ikon og en religion. En kjærlighetsreligion.
Et stort antall tekstforfattere har  filt pÃ¥ historien om «Guds Sønn». Gamle utkast kan fremdeles finnes i de sÃ¥kalte Dødehavsrullene, mange av dem helt brukbare.
Kirkemøtet i Nikea (325 e.K.) bekreftet endelig det dramaturgiske hovedgrepet:  «Guds sønn som døde for oss og vÃ¥re synder».
Siden det er pÃ¥ske kan vi jo dvele ved historien om Jesus pÃ¥ korset. Virker «VÃ¥r Gud» spesielt kjærlig nÃ¥r han lar dette skje? Virker Gud logisk nÃ¥r han lar sin eneste sønn krepere pÃ¥ et kors?  Mye mer virkningsfullt og religiøst oppdragende Ã¥ spikre opp de riktige synderne. Slik gudene gjorde i gamle gamle dager!
Historien om Jesus har naturlig nok hatt en lang og trang fødsel. Ikke uventet, siden moren var jomfru. NÃ¥ henger Jesus rundt i et utall dÃ¥rlig besøkte kirker og vitner om synd, død, løgn og bedrag. Prestene kverner og preker:  – Spis kroppen hans, drikk blodet, ogsÃ¥! Men for Guds skyld, ikke noe smatting! Selv staten later som den tror pÃ¥ denne blodige og lett kannibalske historien.
Beklager Ã¥ mÃ¥tte avsløre saken akkurat nÃ¥ i pÃ¥sken, men det mÃ¥tte ut. Og som Otto Jespersen sier: – Takk i hvert fall Jesus for alle fridagene!
Da jeg hørte at jeg kunne vinne et Sony digitalt videokamera HVR A1 ble jeg sjempeinspirert!!!  Jeg vet nemlig om en gammel mann. En som har levd lenge. Han er litt sjeptisk til ungdom og sånn, men jeg fikk et råkult intervju mens han hadde på sjettingen til døra.
Tror du speilreflekskameraet og kompaktkameraet kommer fra Nikon eller Canon?
For jeg tenkte på at jeg kunne vinne et  Sony digitalt videokamera HVR A1 og ga meg ikke så lett!
Gubben hørte litt dÃ¥rlig. – Sa du at det var et  Sony digitalt videokamera HVR A1, spurte han. – Dritkult kamera!
Det viste seg at gubben hadde drevet fotobutikk, helt til han ble robbet av tre fotointeresserte ungdommer fra Somalia. – Men, butikken var ferdig likevel, sa gamlingen. Fotobransjen gÃ¥r rett til helvete!
Da jeg fortalte at jeg jobbet for Kronprinsparets Humanitære Fond (KHF) ble han litt intressert. Det kom en iskald CocaCola Zero ut gjennom dørsprekken.
–  SÃ¥ Haakon og Mette -Marit vil vite hva som har vært viktig i livet mitt,  spurte han. Det viktigste var nok mitt første Sony kamera, fortalte han. – Jeg begynte med en gang Ã¥ ta bilder av fine damer. Sjempetrivelig jobb. Det var forresten sÃ¥nn jeg traff kona. Vi holdt pÃ¥ med badebilder borti bekken her og sÃ¥ datt jeg uti.
Og etterpå, bak en busk, skulle man hatt et Sony digitalt videokamera HVR A1, knegget gubben.
NÃ¥ var han i siget. Han sendte ut innrammede bilder av hele slekta gjennom dørsprekken, og fortalte hve de dreiv med. – Hils Haakon og Mette-Marit og si at familien er det viktigste man har!  Ta godt vare pÃ¥ Harald og Sonja, de er virkelig flotte mennesker!
– Iskald Coca Cola  Zero er herlig forfriskende, sa jeg og sendte flaska inn dørsprekken. – HÃ¥per du vinner konkurransen, svarte han. – Ta med ditt nye Sony digitale videokamera HVR A1 hvis du vinner, sÃ¥ skal jeg vise deg hvordan det funker..
Jeg har prøvd Ã¥ kjempe i mot. Først fordommen om at det bare er fisefine snobber som spiller golf. Men nÃ¥ har jeg lest at golfhar blitt en folkesport, til og med svogeren min pÃ¥ Levanger har kjøpt køller. Men han bruker dem ikke…
President Barack Obama spiller golf. Men han virker ikke snobbete?
Det ser litt dumt ut, også. De går rundt på en diger slette og slår den stakkars lille ballen ut i vanndammer og sandgroper. Noen er så late at de bruker en elektrisk bil og har en egen slave (caddie) til å bære det tunge utstyret.
De kunne tatt med bikkja istedet. En Golf retriever!
Â
Det er i utgangspunktet ikke morsomt å ha fordommer. Men det blir straks  morsommere når man kan stå åpent fram med dem.
– Tenk hvor mye korn man kunne dyrket pÃ¥ verdens golfbaner, kan jeg si tankefullt i et party. -Nok til Ã¥ løse alle problemer med mat i Afrika. Da tar samtalen seg straks opp.
SÃ¥ slenger jeg en ny pÃ¥stand ut i luften: – Tenk pÃ¥ alle de stakkars dyra som brutalt blir myrdet pÃ¥ verdens golfbaner. Eller golfens â€killing fields†om du vil.
Når folk kakler opphisset rundt meg, fisker jeg rolig mobilen opp av lomma og spiller av en liten snutt fra youtube. Dødsbra.
Moralen er: Behold gjerne dine fordommer, men sørg for å ha dokumentasjon tilgjengelig. Egne fordommer mot en sport? Send kommentar til buldr.no
Det var ikke noe uvanlig, hverken med politikerne eller ørene deres. Hyggelige, flinke folk. Valgt av folket for å styre Trondheim by. Byen er ikke verre enn andre byer, snarere tvert i mot!
Over byen ruver en ås, Byåsen. Nesten på toppen ligger Lian.
Trikken kjører dit fremdeles, selv om politikerne har prøvd å legge den ned mange ganger.
Der oppe var det frisk luft, fugler som kvitret og snøfresere som brummet muntert i vinternatta. I riktig gamle dager, (før krigen), solgte kommunen tomter til hus og hytter. På den tiden ville kommunen nemlig at folk skulle reise med trikken.
SÃ¥ en dag var det noen andre som sa: – Ã…h, sÃ¥ fint! PÃ¥ Lian kunne man bo i en liten rødmalt stue og likevel jobbe midt i byen!
 De spikret og hamret både tidlig og sent. Ingen skal påstå at lianesere er dårlige snekkere! Men noen kan ha lett for å glemme. De glemte i farten å søke kommunen om byggetillatelse.
En sjelden gang kom kommunen på kontroll. Etterpå sendte de alvorlige brev:
â€PÃ¥legg om fraflytting†skrev de. Hver gang gjorde de nye lianeserne akkurat det samme: Skranglet sammen kjerring og unger og søte labradorvalper og smilte sørgmodig til fotografen og journalisten fra Adressa. Noen ganger lekte ungene lykkelig oppe i trehytter, og journalisten skrev om det herlige bomiljøet pÃ¥ Lian.
– Â Skitt, tenkte politikerne, hver gang det skjedde.
Årene gikk. Lovlige og ulovlige hus og hytter lå om hverandre. Kommunen skrev strenge brev om utkastelse, og de nye lianeserne arkiverte brevene i en bunke på utedoen.
Ellers var det mest fred og ro. Folk fisket mort i Lianvannet og vinket oppmuntrende til bleke turister fra midtbyen.
Det kom nye politikere i Trondheim. De hadde lært et nytt ord:
Dialog.
 Lianeserne spisset ører. – Hva var det?
Nå skulle kommunen lage den reguleringsplanen de hadde drømt om! Tre lianesere, dyktige håndverkere må vite, men uten byggetillatelser, fikk bli med og lage planene. Ingen spurte de som hadde bodd lovlig på Lian i alle år.
Hvorfor skulle de bli med? Hva hadde de å frykte?
 Nå skal vi gjøre en lang og sørgelig historie kort: Byråkratene og lianeserne uten byggetillatelse dukket plutselig fram igjen og smilte bredt. De viftet med en Reguleringsplan der det sto:
â€Alle som har bygd og bodd ulovlig pÃ¥ Lian skal fÃ¥ en flott premie: De skal fÃ¥ lov til Ã¥ bo og kanskje bygge pÃ¥ enda mer. 100 hytter skal bli hus! 40 hytter som ingen bor i kan bli bolighusâ€. Noen klappet hverandre pÃ¥ skuldrene, men ikke alle.
â€Dere som ikke har gjort noe ulovlig pÃ¥ Lian, mÃ¥ nÃ¥ tenke mer pÃ¥ natur og friluftsliv, leste mannen fra kommunen. Derfor skal dere rive gjerdene, slik at elgene kan spise salat i kjøkkenhagene. Noen mÃ¥ rive dukkestuer,vedskjul og grillhytter. Dere kan ikke forandre mye pÃ¥ husene, selv om dere blir gamle. â€Hørte ikke», sa de lovlige beboerne pÃ¥ Lian.
Sjefsbyråkraten kremtet, og hevet stemmen:
â€De som IKKE har flyttet ulovlig til Lian og IKKE bygd og snekret ulovlig, fÃ¥r sine hus og hytter bortregulert fra Lian. Dette er premien vÃ¥r til dem som har fulgt lover og reglerâ€. De nærmeste hørte at han mumlet lavt: -Dumminger! Omtrent slik var det.
Nå tror du dette er eventyr? Nei da. 20.november 2008 var det avstemning. Flertallet av politikerne, med eiegode Rita i spissen, stemte JA til den nye planen. Politikerne var bare SÅ glade for at alt hadde ordnet seg, for det hadde sjefsbyråkraten sagt.
-Dialog er tingen, var det en fra miljøpartiet De Grønne som sa.
Oppe på Lian kunne man høre et brøl som økte i styrke. Det er noe med lufta der, folk blir kolossalt forbanna når de først blir forbanna.
De fleste lovlige huseierne klaget. Men nå hadde politikerne begynt å krølle sammen ørene. Sjefsbyråkraten kunne ta klagene og gjøre hva han ville med dem. Alle visste hva det var.
Folk klaget i avisa også. Åpne brev. Advokater regnet på hva hus- og hytteeiere hadde tapt. Det kunne gå mot den villeste rettssaken i manns minne.
Allerede nå kunne man ane forskjell på politikernes ører. De var helt klart rødere hos Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, De Grønne (ukledelig fargekombinasjon) og Kristelig Folkeparti. Ørene deres kunne bli mørkerøde og dessuten sammenkrøllete hvis noen snakket om Lian.
Â
Nå kommer Det Første Store Spørsmålet: Tror du disse politikerne vet at de har vedtatt noe galt? Svar her:
 JA! ( ) NEI! ( ) VET IKKE! ( ) VIL IKKE VITE DET! ( ).
Her kommer det Andre Store Spørsmålet: Hvis politikerne skjønner at de har vedtatt noe urettferdig, kommer de da til å snu?
Selvsagt! ( ) Ikke helt sikkert…( ) Glem det! ( ).
Så kommer Siste Spørsmål: Kommer du til å tenke på de røde, krøllete ørene ved neste valg?
Gjett om! ( ) Har notert saken bak øret, ja ( ) Er sofavelger og plages bittelitt med politikerforakt. ( ).
 Snipp, Snapp, Snute, men dette eventyret er slett ikke ute.
