Borettslag: Bankenes melkekyr

Lademoen
På Lademoen i Trondheim er et utall leiegårder omdannet til borettslag.

Folk i borettslag er grovt forskjellsbehandlet av bankene. De må betale langt høyere lånerente enn private som eier sin egen bolig. De som har dårlig råd har dyrest lån. Slik har det vært lenge, men ingen har ennå gjort noe med det.

Litt ondsinnet kan man si at grunnen til at ingen gjør noe, er at borettslagene subsidierer renta for andre grupper. Det er på selveiersida bankene skjerper seg. Her er det konkurranse, folk kan skifte bank på null komma niks ved help av Finansportalen.no. Slik er det ikke for folk som bor i borettslag. Her er det langsiktige og som regel svært ugunstige avtaler som gjelder.

Før: En billig måte å bo på
En gang var borettslag en billig måte å bo på. Leilighetene var små men rimelige. Inngangsbilletten var overkommelig, og borettslagene greide å forhandle seg til lav rente. Et fint tilbud til mange som ikke var i stand til å kjøpe selveid bolig.

Det er lenge siden det var sånn. Leilighetene har steget kraftig i pris, men som regel er inngangsbilletten fortsatt (nesten) til å leve med. Den store bøygen er felleslånet. De nyere borettslagene har store felleslån, nettopp for at inngangsbilletten skal være relativt lav. Ulempen er at bankene skor seg på de store felleslånene med tildels skyhøy rente.

Langt unna «rentefesten»
La oss ta et eksempel, et lite borettslag i Trondheim med 25 leiligheter. De er som mange andre borettslag, bundet til Nordea. Fellesgjelden er på vel 24,5 mill. kroner. Borettslaget er altså en betydelig kunde i Nordea, og banken har god sikkerhet for pengene sine.

Likevel: I 2013 krevde Nordea hele 6,51 prosent rente på dette felleslånet. Det på et tidspunkt da vanlige boliglån lå på rundt 4 prosent. Renten på felleslånet har steget jevnt og trutt, også i de periodene da boliglånsrenten generelt gikk ned og det ble snakket om en «rentefest». Men den fikk ikke borettslagene være med på.

Spesielle regler for borettslag
Årsaken er at bankene opererer med spesielle regler for borettslag, de anses som bedriftskunder. Det fastsetter én rentesats, men i tillegg forbeholder bankene seg retten til å ta en ekstra rentemargin. Økningen av marginen kommer ofte fort og uventet, og bare banken vet hvorfor.

I det eksemplet jeg viste til var renten i 2013 4,86 prosent, men så kommer det altså en rentemargin på 1,65 prosent på toppen. For Nordea betyr rentemarginen over 400.000 i ekstra årlig inntjening, bare i dette ene lille borettslaget.

NBBL: Grov forskjellsbehandling
Det er et mysterium hvorfor dette får pågå. NBBL henvendte seg til Finansdepartementet om det de betegner som grov forskjellsbehandling helt tilbake i 2009. Siden har ingenting skjedd.

Ifølge direktør Ralph Norberg i NBBL har Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) for flere år siden pålagt bankene å likestille lån til private og lån til borettslag. Men nei, likevel har ingenting skjedd.

I mellomtida er det mange borettslag som har søkt og søker refinansiering, for det finnes noen banker som er bedre for borettslagene enn andre. Men det er gjort vanskelig. Skal et borettslag gå ut av en låneavtale før avtaleperioden er over, beregner banken seg et solid plaster på såret. For det borettslaget jeg har brukt som eksempel, krevde Nordea ca 4 millioner i 2013.

Prisgitt bankene
I andre borettslag har man valgt å innføre såkalt IN-ordning, det vil si at hver borettshaver kan velge om de vil nedbetale fellesgjelda med private lån, fordi det blir langt billligere. Men også her støter man på problemer: Da må borettslaget eller den enkelte betale for ekstraarbeidet ordningen innebærer, til både bank og forretningsfører.

Folk som bor i borettslag er med andre ord fanget og prisgitt bankenes ønske om størst mulig inntjening. Regjering og storting har i alle år forholdt seg helt passive. Så vidt vites er det heller ingen politiske partier som har en likestilling av boliglånsrenta med i partiprogrammene sine. Selv om forskjellsbehandlingen rammer svært, svært mange.

Enslige med lav inntekt
Ifølge en oversikt fra NBBL, riktignok fra 2001, var det den gang 514.000 som bodde i borettslag. Det er nok langt flere nå, etter at utbyggere på starten av 2000-tallet kjøpte opp mengder av leiegårder, pusset dem opp litt og omdannet dem til borettslag.

Men sammensetningen av beboere har neppe endret seg vesentlig. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av beboerne enslige. Det er en markert overvekt av kvinner, og de har lavere inntekt enn de som bor i selveide bolig.

Likevel er det altså denne gruppa som betaler de høyeste boliglånsrentene her i landet. Er det ikke på tide at politikerne kommer på banen og likestiller mennesker som bor i borettslag med de som bor i selveid bolig?

Styrtrik på tobakksreklame og avhengighet. Johan H. Andresen beholder formuen selv.

Sporty jente. Alle tiders. Dessverre død av kreft.
Sporty jente. Alle tiders. Dessverre død av kreft og Seven Seas fra Johan H. Andresen.

I 1849 startet Johan H. Andresens tipp-tipp-et-eller-annet opp med JL Tiedemanns Tobaks-fabrikk. Ved hjelp av massive reklamekampanjer klarte familien å få millioner til å røyke. 

Hvor mange som døde av kreft og andre røykerelaterte sykdommer får vi aldri vite. Vi husker hvordan erstatningskrav alltid ble møtt med advokatene Falk, Falk, Falk & Falk.

Beholder kreftpengene selv, av hensyn til landet.
Beholder kreftformuen selv, av hensyn til landet.

Nå er Andresen ute av tobakk. Han fnyser av Bill Gates ideer om å gi bort deler av formuen til gode formål. Årsak? Det enorme samfunnsansvaret han føler.

 Vi kunne gitt hr. Andresen flere gode tips om hvordan nettopp han kunne brukt en del av formuen til samfunnsbyggende virksomhet: Først en STOOR slant til kreftforskningen, gjerne supplert med en uforbeholden unnskyldning. ”Beklager, det tok veldig lang tid før noen kunne bevise det med kreft og sånt, og i mellomtiden rant pengene inn”!

Ved siden av kreftforskning i Norge  kunne Andresen sendt  noen millioner til Øst-Europa, Afrika og mange andre fattige land. Der jobber kyniske bedrifter ufortrødent med å tjene penger på samme måte som Andresen har gjort.

Her kan Andresen fortsette idéjobbingen selv. Ta gjerne kontakt hvis du trenger bistand!

Microsoftskaperen Bill Gates har også prøvd å bidra med ideer. Andresen, nå respektabel, svarer med et snerrende motangrep:

«So Mr. Gates, I have great respect for what you have done, both in terms of creating a fantastic company and putting your time and money to work for the sick and needy of the world. But, Mr. Gates, with all due respect, you do not know a shit about the crucial role played by the few private owners in a state-dominated country like Norway, in times of crisis or not. So, if you do not mind, I will keep «my» money and put it to work the way the people in Ferd and its companies, my colleagues and I know best. If you don’t like it, bite me”.

SÃ¥ viktig er Andresens formue, for sitt land og sine arvinger, at han beholder alt selv.

Bortsett, selvfølgelig, fra at han trolig bidrar med en stor sum til FrP’s valgkamp.

Apropos formue, arv og samfunnsgaver, se:

http://buldr.no/2009/06/04/bill-gates-har-skjønt-det-overdreven-arv-er-overgrep-mot-barn/

Stor konkurranse: Hvem ble lurt først av Kjell Inge Røkke?

Det er liten tvil om at den smarte moldenseren har lurt en hel del gjennom sin karriere. Robert Gjerde stÃ¥r fram i Aftenposten og proklamerer stolt: «jeg ble lurt før dere alle».

Vi er i Storgata i Molde, en morgen i 1972. To unge avisselgere, Robert  (11) og Kjell Inge (14) selger Romsdals Budstikke. Det var vanlig at avisguttene (for dette var manns jobb) sjekket  med hverandre hvor mange aviser de hadde solgt.  Men Kjell Inge ville ikke oppgi tall, han ville sammenligne tykkelsen på avisbunkene!

 

Liten luring (6) har nå blitt stor.
Liten luring (6) har nå blitt stor.

I det øyeblikk bunkene ble sammenstilt, så Kjell Inge sitt snitt til å flytte tommelen inn over Roberts bunke. Slik kunne han elegant rappe halvparten av Roberts aviser da bunkene igjen skilte lag.

Dette skjedde to ganger før Robert luktet lunta. Men Kjell Inge var tre år eldre og sterkere.

Kjell Inge tjente gode penger, Robert ble stÃ¥ende i gjeld til «Budstikka» da dagens salg skulle gjøres opp. Vi vet ikke om dette var starten pÃ¥ karrieren, eller om han hadde lurt folk før, ogsÃ¥.

Kjell Inge Røkke er av bladet Kapital kÃ¥ret til Norges 7. rikeste med en formue pÃ¥ 12,5 milliarder kroner. Han skal ha uttalt: «Alle snakker om Ã¥ være lykkelig, men hva er vitsen? Lykke kan aldri kjøpe deg penger».  Det mÃ¥ vi nesten tenke over en stund.

Vi utfordrer også lesere av buldr.no i inn- og utland:

Er noen av dere lurt av Røkke før dette? Oppgi årstall og beløp du ble lurt for, og gjerne metode. Flakslodd i premie til de første og mest/best lurte! Kjell Inge er født i 1958.

Tidligere saker om Røkke/Aker:
Kan vi kalle Røkke en entrepirat?
Sugemerke? Nå er Jens forbanna, også! 
Røkke: Kongen fikk vite at JEG var mest forbanna, ja!

Røkke: Kongen fikk vite at JEG var mest forbanna, ja!

Tidligere har Kjell Inge Røkke uttalt at han befinner seg på et telefonnummer hvor selv ikke kongen kunne få tak i ham. Tøfft!  Nå vet ikke vi nøyaktig hvem som ringte hvem, kanskje det var Haakon som ringte? Han er jo diplomat.

 

Kommentar til Aker-transaksjonen: - Helt konge!
Kommentar til Aker-transaksjonen: - Bra forsøk, Helt Konge!

Drit i det – Kjell Inge er i hvert fall rimelig forbanna, og hevder at han nÃ¥ er veldig mye mer forbanna enn bÃ¥de Brustad og Kjøll tilsammen!! (Legg merke til antall utropstegn).

– Hvorfor er du sÃ¥ sinna da?
– Vi hadde DEN smarte dealen og trodde alt var i boks da de to sleipe xispene begynte Ã¥ brÃ¥ke, sier Kjell Inge.
En av dem skal til og med ha sagt: «Kan man egentlig stole pÃ¥ noen som har jukset seg til et bÃ¥tførersertifikat»?
– Kvinnfolk, sier Kjell Inge og flirer bÃ¥de opprømt og oppgitt til en av de flinke dressguttene som er der akkurat da.
Kongen var forøvrig ikke tilgjengelig for kommentar, da han satt og så en relativt viktig ishockeykamp.

Vi skjønner vel ikke hvor flinke de er

Folk raser over DnB NOR-ledere som har tatt ut kjempebonuser, til tross for krisen som rammer oss alle. BN-topper har nylig fått millioner i prestasjonslønn!

Det er nok noe vi ikke har skjønt her. Antakelig er disse lederne noen overmennesker som virkelig fortjener sine bonuser på mangfoldige millioner kroner.

 

- Sleng et par opsjoner til denne karen og se om han blir mett!
- Sleng et par opsjoner til denne karen og se om han blir mett!

Men det smaker litt rart. Hvilket godt arbeid er det de blir premiert for? At banken går så det suser?

 

Det må være noe fundamentalt galt med finansfolks syn på seg selv og eget arbeid. Hvem fortjener lønninger/bonuser på flere millioner kroner årlig? Hva er det som er så spesielt med disse menneskene?

Vi andre må innse at den bobla vi levde i, som alle (særlig finansnæringen) hevdet skulle fortsette å vokse, nå har sprukket. Arbeidsplasser forsvinner, antallet konkurser øker kraftig, og blant vanlige folk blir det stadig flere tvangsauksjoner.

Men Finansfolket fortsetter ufortrødent i samme spor. De lager seg nå sine egne bobler, der inntekt og formue fortsetter å vokse. Som sagt, det må være noe vi ikke forstår, unntatt dette: Gangsyn er det visst smått med i finansnæringen.

Alternativt gir de totalt blaffen i hva andre mener. Det er siste fase i en sykdom som heter grådighet.