Kategori: Diverse

Styrtrik på tobakksreklame og avhengighet. Johan H. Andresen beholder formuen selv.

Sporty jente. Alle tiders. Dessverre død av kreft.
Sporty jente. Alle tiders. Dessverre død av kreft og Seven Seas fra Johan H. Andresen.

I 1849 startet Johan H. Andresens tipp-tipp-et-eller-annet opp med JL Tiedemanns Tobaks-fabrikk. Ved hjelp av massive reklamekampanjer klarte familien å få millioner til å røyke. 

Hvor mange som døde av kreft og andre røykerelaterte sykdommer får vi aldri vite. Vi husker hvordan erstatningskrav alltid ble møtt med advokatene Falk, Falk, Falk & Falk.

Beholder kreftpengene selv, av hensyn til landet.
Beholder kreftformuen selv, av hensyn til landet.

Nå er Andresen ute av tobakk. Han fnyser av Bill Gates ideer om å gi bort deler av formuen til gode formål. Årsak? Det enorme samfunnsansvaret han føler.

 Vi kunne gitt hr. Andresen flere gode tips om hvordan nettopp han kunne brukt en del av formuen til samfunnsbyggende virksomhet: Først en STOOR slant til kreftforskningen, gjerne supplert med en uforbeholden unnskyldning. ”Beklager, det tok veldig lang tid før noen kunne bevise det med kreft og sånt, og i mellomtiden rant pengene inn”!

Ved siden av kreftforskning i Norge  kunne Andresen sendt  noen millioner til Øst-Europa, Afrika og mange andre fattige land. Der jobber kyniske bedrifter ufortrødent med å tjene penger på samme måte som Andresen har gjort.

Her kan Andresen fortsette idéjobbingen selv. Ta gjerne kontakt hvis du trenger bistand!

Microsoftskaperen Bill Gates har også prøvd å bidra med ideer. Andresen, nå respektabel, svarer med et snerrende motangrep:

«So Mr. Gates, I have great respect for what you have done, both in terms of creating a fantastic company and putting your time and money to work for the sick and needy of the world. But, Mr. Gates, with all due respect, you do not know a shit about the crucial role played by the few private owners in a state-dominated country like Norway, in times of crisis or not. So, if you do not mind, I will keep «my» money and put it to work the way the people in Ferd and its companies, my colleagues and I know best. If you don’t like it, bite me”.

SÃ¥ viktig er Andresens formue, for sitt land og sine arvinger, at han beholder alt selv.

Bortsett, selvfølgelig, fra at han trolig bidrar med en stor sum til FrP’s valgkamp.

Apropos formue, arv og samfunnsgaver, se:

http://buldr.no/2009/06/04/bill-gates-har-skjønt-det-overdreven-arv-er-overgrep-mot-barn/

Litt mer twinkle, twinkle i hverdagen?

 

Bilde fra en svett, overfylt togkupé i London.
Bilde fra en svett, overfylt togkupé i London.

Det handler om våre barnebarn i London, tvillingene Emil og Oliver (da 3,5) og en lang, kjedelig tur med undergrunnsbanen. Det hadde vært en varm og slitsom dag for alle ombord i den overfylte vognen.

Plutselig høres en spinkel sangstemme gjennom toget og den fÃ¥r øyeblikkelig all oppmerksomhet: Emil er i gang med glansnummeret, barnesangen ”Twinkle, twinkle little star”. Broder Oliver akkompagnerer forsiktig med «blinkende» smÃ¥ hender, dvs at klissete never Ã¥pnes og lukkes i tilnærmet takt med musikken.

Jada, dette er temmelig banale greier. Men vi tror at selveste Wolfgang Amadeus Mozart ville kjent en bitteliten tåre gli nedover kinnet. Hans vakre lille melodi fylte hele vognen og alle der. To svarte ungdommer tok iPod-proppene ut av ørene. En dressmann fra City hjalp til med leppebevegelser når Emil nølte litt i teksten. Og alle mødrene! Aldri har uttrykket ”henført” passet bedre.

  Emil tok alle versene. Han pleier det. Han stirret stivt fremfor seg for ikke Ã¥ bli distrahert og kom vakkert i mÃ¥l. Oliver blinket stødig takten med svette hender. ”Though I know not what you are, twinkle, twinkle little star»!

Et nesten umerkelig nikk ble oppfattet av alle ombord og applausen braket løs!

Da skulle du sett barnets mor. Hektisk rødmende deltok hun i ovasjonene.Det skal klappes skikkelig og brøles litt! Selv var vi pÃ¥ nippet til Ã¥ reise oss og erklære at vi var besteforeldre og at Emil kunne minne mye om meg som barn…

En engel hadde besøkt kupéen, applausen skylte oss ut på perrongen. Det er slike magiske øyeblikk man kanskje kan lære noe av?

Mer sang i skolen? Mer sang i departementene? Mer sang i Høyre og FrP! Mer sang – over alt!

A-menneske? Aldri helt på topp!

- Herlig å være B-menneske!
- Herlig å være B-menneske!
Skal man tro forskere, har B-mennesker et fortrinn framfor A-mennesker. B-menneskene blir bedre og bedre utover dagen og er på topp kl. 21 om kvelden, mens de stakkars morgenfuglene aldri er på topp! Ikke om morgenen en gang. Og siden går det bare utfor bakke!

Og vi som trodde at det var A-menneske man burde være!

Det ovenstående er det foreløpig siste i en serie forskningsresultater om A- og B-mennesker. Tidligere har vi fått høre at A-mennesker har en genfeil, mens B-menneskene på sin side har en biologisk lidelse. Det er altså noe feil ved oss alle, noe som forsåvidt ikke kommer som noen stor forskningssensasjon.

I hvert fall er vi alle ukorrekt skapt i forhold til idealet, som sier at vi fortrinnsvis skal være på topp mellom klokka 8 og 16. Nesten hele arbeidslivet er tilpasset en sånn døgnrytme. 

Neste skritt i forskningen er å finne ut om et A-mennesker greier å fungere i et kveldsskfit på jobben, og det motsatte: Er det mulig for et B-menneske å fungere i et morgenskift?

Antakelig ikke. Kanskje arbeidstakere i framtida kan slÃ¥ i bordet med sine respektive «biologiske klokker» og fÃ¥ arbeidsdagen sin bestemt ut fra det?

Vokt deg for pelargonium!

Lord Bute - en vanskelig, men svært vakker pelargonium.
Lord Bute - en vanskelig, men svært vakker pelargonium.
Du kan bli angrepet av «Pelargonium Forte» – det vil si et innbitt ønske om Ã¥ eie sÃ¥ mange ulike slag som mulig. Mange blir angrepet, og det er kanskje ikke sÃ¥ rart. Pelargonium er langt, langt mer enn de hurtigutviklede røde og lillarøde/rosa som selges i hagesentrene.

Zonalpelargonien Maverick har et utrolig fargespill.
Zonalpelargonien Maverick har et utrolig fargespill.

Jeg har selv vært sterkt angrepet. Terrasser og vindusposter var stappfulle av pelargonier (eller geranium som noen fremdeles foretrekker å si). Selvsagt var ikke én eneste lik en annen, med unntak av stiklingene, som kunne gis bort eller helst byttes mot en ny variant.

Der ligger noe av hemmeligheten: Du kan ikke gÃ¥ i butikken eller pÃ¥ et hagesenter og skaffe deg annet enn «vanlige» pelargonier. Vil du skaffe deg andre mer ukjente varianter, mÃ¥ du kjøpe stiklinger eller frø fra spesialister, ofte utenlands, eller bytte med andre entusiaster.

Single New Life, det reneste sukkertøy.
Single New Life, det reneste sukkertøy.
Dem finnes det mange av. Noen har over 100 ulike pelargonier hjemme i privatboligen, andre «nøyer seg» med 20-30.  De er som samlere flest: De bestemmer seg for at «nÃ¥ er huset fullt», men sÃ¥ kommer de over en utrolig vakker pelargonium som de bare MÃ… ha.

 En gang var pelargonium en plante mange hadde et dårlig forhold til. Den fantes bare i vinduspostene hos bestemor, om sommeren lubne og blomsterrike, om vinteren skranglete og lite pene.  Det var kanskje vinterutgaven som festet seg på netthinnen vår?

Starflacks. Langt fra en vanlig pelargonium 
Starflacks. Langt fra en vanlig pelargonium
SÃ¥ skjedde det noe. Kanskje var det en «nostalgi-bølge»? Kanskje var det reiser til land ved Middelhavet som gjorde det? I landene ved Middelhavet er pelargonier alltid med, pÃ¥ balkonger, i utvendige vindusposter, ved inngangs-døra, i urner rundt om i hagen – overalt. Hagesentrene skjønte fort hvor det bar, og butikkene ble stappfulle.

Kristmar eple. Som en epleblomst.
Kristmar eple. Som en epleblomst.

Dernest var det noen som oppdaget at det fantes andre, langt vakrere enn utgavene i hagesentrene. Vanskelige å få tak i, men det skjerpet appetitten desto mer. Disse menneskene ble ikke bare samlere selv, de brakte kunnskapen videre, dessuten publiserte de vakre bilder på nettet.

Det førte til at flere og flere ble angrepet av «Pelargonium Forte». Etterspørselen etter sjeldne pelargonier ble sÃ¥ stor at én liten leverandør i Trøndelag sendte ut 10.000 stiklinger hvert Ã¥r. Pelargoniumnettet har for øyeblikket opp mot 2000 registrerte brukere.

Selv samler jeg ikke lenger, pga mye reising om våren. Det gikk ikke å overlate pelargoniene til lidenskapsløs vanningshjelp i den viktige perioden. Men jeg har fremdeles noen, og jeg har bilder! Dette innlegget er en unnskyldning til å få vist fram noen av dem.

Skjønt, litt fakta kan kanskje være på sin plass:  Artene, Stell, formering og vinterlagring.

NB. Copyright alle bilder: buldr.no

Hele verden gråter IKKE for Jacko!

NÃ¥ kan han brukes til alt.
NÃ¥ kan han brukes til alt.
De som ikke gråter er platebutikkene, iTunes og tabloidavisene. For å nevne noen av de som nå gnir seg i hendene og jubler diskret. Det stakkars skamferte ansiktet til Michael Jackson lyser mot oss overalt, gribbene er i gang.

NÃ¥ starter DET STORE SALGET, slik det gjorde for gamle Elvis.

Nå glemmer vi alle gamle mistanker. Vi konsentrerer oss heller om mulighetene, som er helt enorme! Klærne hans kan skape nye moteuttrykk, ansiktet kan bli et religiøst symbol. Vi ser for oss produsenter av postordreservise og pyntegjenstander som går amok over alle mulighetene. Om 14 dager har vi Jacko-dukken som kan synge og gråte. Samtidig, når du klemmer og rister den.

TV-rettighetene til Jackos begravelse er trolig solgt for mangfoldige millioner allerede, hele verden venter.

Vi skal ikke se det showet.