buldr.no

La små og store barn komme til meg!

Både musikkindustrien og media vil selge. Alle, selv bloggere, vil ”selge”. Dahl ender med en noe lettvint konklusjon: På fint heter det Apoteose, «opptakelse blant gudene». Eller som de gamle romere sa: ”DE MORTIUIS NIL NISI BENE” (tøft?), «ingen taler stygt om de døde».

Svak konklusjon spør du meg. Man snakker selvsagt ikke stygt om gamle skurker, unntatt når de er i Hitler- og Stalin-klassen. Michael Jackson er mer i Diana-klassen. Jeg hadde nesten sagt – Jesus-klassen.

Det er eventyret og dramaturgien som er kruttet. Den bleke, rettferdige som drepes av de onde. Da elsker noen av oss å gråte sammen, noe vi forsåvidt  ser hver gang ungdom dør i trafikkulykker. Man holder rundt hverandre, tenner lykter i veikanten, strør blomster.

Facebook, twitter, internett, osv har gjort det så mye lettere å gråte sammen. Tradisjonelle massemedia, som  ikke lenger har nyheter å selge, suger alt de bare kan ut av stakkars
 Michael. Alle gjør visst det, også slektningene. Barna hans spås en stor fremtid som popartister.

Det er noe klart religiøst over fenomenet. Nesten rart at ikke kirkesamfunn har innkalt til minnegudstjenester, med kirken vakkert stylet med sørgmodige bilder av den døde helgen.

Det kommer nok, bare skamvettet forsvinner.

For en vanvittig effektiv helgen Michael kan bli! Han skulle vært katolikk, så hadde det ordnet seg fortere enn svint. Men den slags bagateller lar seg sikkert ordne, post mortem.

I sitt testamente skal Michael ha ytret ønske om å bli kremert og drysset over månen. Det kunne blitt en rimelig spektakulær reprise-begravelse. Kanskje kombinert med en kjapp demonutdrivelse, mannen hadde jo sitt å slite med. Jeg antar at bevegelsen Jehovas Vitner arbeider med saken, begge foreldrene skal ha tilhørt denne sekten. Det betyr at muslimene bare kan kaste kortene, Michaels angivelige konvertering og navneskifte til Mikaeel (muslimsk engel) må ha vært rene påfunn.

Svaret er altså religion, Hans Fredrik Dahl. Et religiøst behov. Ulike religiøse varianter ligger og putrer under overflaten over hele verden og lar seg (selvsagt) lett kombinere med de mest banale popikoner. Slik har det kanskje alltid vært.

Håper Michael er i paradis nå, uansett hvor det er. Uansett hva som skjer.

Les også: Hele verden gråter IKKE for Jacko

Buldrs lesere må ha meg unnskyldt, men under arbeidet med innlegget ”Bør kister gjenbrukes” dukket det opp utrolig mye interessant stoff!

Klør det i fingrene?

Dette er en spesialutgave for alle som er interessert i temaet, hvordan man i tidens fylde kan forlate jordelivet med en smule stil! ”Stil” betyr at du IKKE kjøper en standard, overpriset finérsak på begravelsesbyrået. Du lager kisten selv. Hvem kan da nekte deg å lage et kunstverk? Hurra for billig elektrisk verktøy og lykke til!

Dette er ideen til et flott hobbyprosjekt. Hele familien kan delta. Først har man kjøpt den instruktive boken ”Do-it-Yourself Coffin” på amazon.com. Tiden er kommer for å gå i tenkeboks og klekke ut et såkalt konsept.

Målet er ikke bare å lure de sleipe gutta på begravelsesbyrået. Målet er å ta farvel uten salmesang, hykleri og gråt. Selvsagt skal vi sørge over våre kjære døde, men det går også an å feire deres rike og spennende liv!

Flykiste: Fest sikkerhetsbeltet.

Da nekter du å forlate skuta som en grå A4-konvolutt med offisielt stempel.

Du vil ha noe som slår. Tidligere flykapteiner kan velge flykister. Fiskere kan velge fiskekister.

De som har tatt kurs i fletting kan velge en smakfull kiste av peddik. Revolusjonære kan bæres bort med en knyttet neve mot himmelen. Som et rasende utropstegn, ikke som et lite punktum.

Hva er det de sier? ”The sky is the limit”! Fiolinister kan begraves i en… nåvel.

Ikke noen A4-kiste, nei!

Plutselig blir det litt mer fart over begravelser! Tøff musikk hører med, og da snakker vi ikke salmer. Kanapéer, vin, show og anekdoter, det er saken. Gammeldags norsk begravelse er dessverre bare sorgen.

Tull og galskap? Helt uaktuelt i kalde, stive Norge?
Vi skal allerede i dag sjekke det elektriske verktøyet i garasjen og bestille den boka på amazon.

Inspirert? Gode kisteideer kan sendes til buldr.no!

- På tide å stå opp, hilsen FrP.

Det går ikke fram om han vil dele ut små daglige almisser. Antakelig dreier det seg heller om en daglig registrering. Kanskje opprop? Så slutter folk å komme, og vips har man spart inn store summer på sosialbudsjettet.

Det er snodig, eller kanskje ikke: Når FrP vil skaffe omtale og karre til seg velgere, finner de fram til en eller annen svak gruppe og langer ut et spark. Før har dette bl.a. rammet innvandrere. Forslagene trenger ikke være særlig realistiske, men altså: De bør skape selgende overskrifter.

«Sosialklienter må stå opp om mårran». Vi har hørt det før. Bjarne Håkon Hanssen sa det først, den gang han var arbeids- og inkluderingsminister, men da i en annen sammenheng. Han sa det som et løfte om at sosialklienter nå skulle få tilpasset opplæring og komme seg ut i arbeidslivet.

Utsagnet ble ikke godt mottatt, fordi det stigmatiserte en stor gruppe mennesker. (Sover sosialklienter lenger om morran enn andre?) Ikke greide han å innfri løftet sitt heller. Han ville få 5400 sosialklienter ut i arbeid, men det var bare noen hundre som fikk tilbudet.

Senere har også Høyres Per Kristian Foss sagt at «sosialklienter må stå opp om mårran», men nå med en aldri så «liten» tilstramming: – De som mottar sosialhjelp må fra dag én stille opp, ta kurs og få arbeidstrening, understreket Foss. – Gjør de ikke det, skal de miste sosialstøtten.

Og nå vil altså Per Arne Olsen skru enda hardere til. Nå skal sosialklientene opp om morran kun for å møte opp til inspeksjon. Her er det ingen tilbud om opplæring. De skal kun vise at de har stått opp. Gjerne med lua i handa?

Bjarne Håkon Hanssen ville utrydde fattigdommen. Kanskje Olsen heller vil utrydde sosialklientene?

Vi er klar over at spørsmålet kan oppfattes kontroversielt. Nettopp den typen spørsmål til læreren som i barndommen førte til at vi måtte «gå på gangen». Derfor skynder vi oss med å nevne at ideen faktisk oppsto hos et undrende barn i begravelse:

- Skal de bare brenne den fine kisten?

Deretter har vi bedrevet en smule research på temaet kister og priser. Sistnevnte er forresten ikke så lette å få tak i.

25000,-? Tørk av deg det dumme gliset!

La oss anta at den avdøde var forretningsmann med internasjonal bakgrunn. Da velger vi selvsagt ikke en enkel, hvit furukiste! Vi knekker til med en kiste som heter Continental mod 50 «Klassisk kiste av høyeste kvalitet i mahognybeiset kirsebærtre og høyglanset overflate. Kisten er utstyrt med to-delt lokk, kraftig sokkel og bærestang i kirsebærtre. En meget eksklusiv kistemodell i høy prisklasse».

Vi får ikke vite HVOR høy prisklasse men tipper 25000,- ex moms. Eller kanskje mye høyere?

Personlig ville jeg ikke likt å svi av 25000,- til ingen nytte! Det måtte i så fall være for å irritere arvingene. Jeg kunne heller tenkt meg en leasingkiste til 2500,-. Foran krematorieovnen kunne de bare helt meg ut gjennom et lokk i bunnen og kisten var straks klar til ny innsats. Ingen behøvde å vite noe om det.

Det må da være veldig  miljøvennlig? Både med tanke på alt arbeidet som ligger i den fine kisten og i det faktum at man bare brenner kroppen, ikke kisten? I våre dager må man tenke på Co2-utslippene!

Jeg lurer på om begravelsesbyråene har tenkt i de baner? Ingen ser jo hva som foregår når selve kremeringen skjer. Kanskje begravelsesbyrå er en gullkantet butikk! Sett at de tar seg fullt betalt men bruker kistene om, og om igjen… Det er i så fall grov svindel.

Tanken på leasingkister blir mindre morbid jo mer den tenkes. Med slike kister blir det slutt på at klasseskillet følger oss helt inn i døden. Også minstepensjonister og rengjøringsbetjenter kan bli begravet i mahognykister med ekte gullhåndtak! Opplagt en sak for Klassekampen og Friheten!

Første skritt er at vi venner oss til tanken. Det vi sparer på å ikke brenne kister kan gå direkte til fattige og sultne barn rundt i verden. Deretter må vi begynne å stille krav til begravelsesbyråene, som trolig ikke blir direkte kisteglade over denne ideen. 

Hvis du ikke er i det veldedige hjørnet kan pengene brukes til en påkostet urne. Siste nytt fra en årlig begravelsesmesse i Frankrike er en urne, formet som en fotball. Neida, jeg tuller ikke.

Interessert i alternative kister? Se denne lenken
Les også: Nei til dødskjedelige kister!

Sporty jente. Alle tiders. Dessverre død av kreft og Seven Seas fra Johan H. Andresen.

I 1849 startet Johan H. Andresens tipp-tipp-et-eller-annet opp med JL Tiedemanns Tobaks-fabrikk. Ved hjelp av massive reklamekampanjer klarte familien å få millioner til å røyke. 

Hvor mange som døde av kreft og andre røykerelaterte sykdommer får vi aldri vite. Vi husker hvordan erstatningskrav alltid ble møtt med advokatene Falk, Falk, Falk & Falk.

Beholder kreftformuen selv, av hensyn til landet.

Nå er Andresen ute av tobakk. Han fnyser av Bill Gates ideer om å gi bort deler av formuen til gode formål. Årsak? Det enorme samfunnsansvaret han føler.

 Vi kunne gitt hr. Andresen flere gode tips om hvordan nettopp han kunne brukt en del av formuen til samfunnsbyggende virksomhet: Først en STOOR slant til kreftforskningen, gjerne supplert med en uforbeholden unnskyldning. ”Beklager, det tok veldig lang tid før noen kunne bevise det med kreft og sånt, og i mellomtiden rant pengene inn”!

Ved siden av kreftforskning i Norge  kunne Andresen sendt  noen millioner til Øst-Europa, Afrika og mange andre fattige land. Der jobber kyniske bedrifter ufortrødent med å tjene penger på samme måte som Andresen har gjort.

Her kan Andresen fortsette idéjobbingen selv. Ta gjerne kontakt hvis du trenger bistand!

Microsoftskaperen Bill Gates har også prøvd å bidra med ideer. Andresen, nå respektabel, svarer med et snerrende motangrep:

«So Mr. Gates, I have great respect for what you have done, both in terms of creating a fantastic company and putting your time and money to work for the sick and needy of the world. But, Mr. Gates, with all due respect, you do not know a shit about the crucial role played by the few private owners in a state-dominated country like Norway, in times of crisis or not. So, if you do not mind, I will keep «my» money and put it to work the way the people in Ferd and its companies, my colleagues and I know best. If you don’t like it, bite me”.

Så viktig er Andresens formue, for sitt land og sine arvinger, at han beholder alt selv.

Bortsett, selvfølgelig, fra at han trolig bidrar med en stor sum til FrP’s valgkamp.

Apropos formue, arv og samfunnsgaver, se:

http://buldr.no/2009/06/04/bill-gates-har-skjønt-det-overdreven-arv-er-overgrep-mot-barn/