Litt mer twinkle, twinkle i hverdagen?

 

Bilde fra en svett, overfylt togkupé i London.

Bilde fra en svett, overfylt togkupé i London.

Det handler om våre barnebarn i London, tvillingene Emil og Oliver (da 3,5) og en lang, kjedelig tur med undergrunnsbanen. Det hadde vært en varm og slitsom dag for alle ombord i den overfylte vognen.

Plutselig høres en spinkel sangstemme gjennom toget og den får øyeblikkelig all oppmerksomhet: Emil er i gang med glansnummeret, barnesangen ”Twinkle, twinkle little star”. Broder Oliver akkompagnerer forsiktig med «blinkende» små hender, dvs at klissete never åpnes og lukkes i tilnærmet takt med musikken.

Jada, dette er temmelig banale greier. Men vi tror at selveste Wolfgang Amadeus Mozart ville kjent en bitteliten tåre gli nedover kinnet. Hans vakre lille melodi fylte hele vognen og alle der. To svarte ungdommer tok iPod-proppene ut av ørene. En dressmann fra City hjalp til med leppebevegelser når Emil nølte litt i teksten. Og alle mødrene! Aldri har uttrykket ”henført” passet bedre.

  Emil tok alle versene. Han pleier det. Han stirret stivt fremfor seg for ikke å bli distrahert og kom vakkert i mål. Oliver blinket stødig takten med svette hender. ”Though I know not what you are, twinkle, twinkle little star»!

Et nesten umerkelig nikk ble oppfattet av alle ombord og applausen braket løs!

Da skulle du sett barnets mor. Hektisk rødmende deltok hun i ovasjonene.Det skal klappes skikkelig og brøles litt! Selv var vi på nippet til å reise oss og erklære at vi var besteforeldre og at Emil kunne minne mye om meg som barn…

En engel hadde besøkt kupéen, applausen skylte oss ut på perrongen. Det er slike magiske øyeblikk man kanskje kan lære noe av?

Mer sang i skolen? Mer sang i departementene? Mer sang i Høyre og FrP! Mer sang – over alt!

pixelstats trackingpixel

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *