buldr.no

VG skriver om en homofil som blir drept med banjo. Først ble den homofile slått, deretter fikk han banjohalsen stappet ned i halsen. Vi tenker vårt, både om VG og den stakkars homofile mannen.

Vårt forhold til banjo blir aldri det samme. Hva sier Kari Svendsen om denne saken?

Det handler om selgende overskrifter. Overskriften på denne saken er ganske lik den vi i sin tid lærte (Journalisthøgskolen) var den helt optimale for tabloidpressen: Naken greve, osv. Det eneste vi har lagt til er ordet ”homofil”. Tenker den selger!

 Dvs – man kan jo aldri være helt sikker. Derfor lenker vi denne artikkelen opp mot VG. Vi får en interessant test.

Nå kan vi i ro og mak følge med på lesertallene på bloggen vår, buldr.no. Der står det utrolig mye interessant, men ingenting som overgår banjodrap på homofile.

Det var hyggelig at du interesserte deg for nakne grever. Vi jobber med en artikkelserie om verdenshistoriens mest berømte, nakne grever (og grevinner) – følg med på buldr.no/

NB! Da er saken klar, Naken Greve ble en kjempesuksess!!! Se mer under kommentarer!

Stakkars Ola Mæle, Øystein Stray Spetalen og alle de andre rikingene. Vil de virkelig flytte fra oss? Jeg ser dem for meg der de kjefter på ungene sine og prøver å holde styr på alle koffertene. De skal flytte seg selv og alle pengene langt bort fra grådige Norge, kanskje dit John Fredriksen har pengene sine?

Nå kan de selv ha bidratt til at FrP taper valget.

De investerte masse penger i FrP, akkurat slik de investerer i en hvilken som helst eiendom. Investeringen skulle gi dem avkastning, dvs skattelette. Dette er iskalde karer som vet hva de gjør når det handler om penger. Det er derfor de er så styrtrike. Men nå kan de ha bidratt til at FrP taper valget, ved å starte de rikes kronerulling.

 FrP vet at disse pengene er et tveegget sverd. Hvorfor kunne ikke rikingene holdt kjeft og bare langet over pengene? Nå blir det bare enda klarere at FrP ikke er et parti for folk flest.

FrP er for rike som ikke vil dele. FrP er for folk som ikke vil dele med en eneste innvandrer. Ikke med naboen heller, selv om han bor på Bygdøy.

Jeg lurer på hvor Ola og Øystein har tenkt å innvandre? Det blir nok til et land med dyre privatskoler for rike barn. Et fritt land men uten fri legehjelp. Uten gratis bibliotek. Til et land der man ikke syr puter under armene på alkoholikere, narkovrak og tiggere.

Det blir en dyr lærepenge, men gutta har jo penger. Tipper de står på døra en dag og vil inn i gamle Norge. Skal vi slippe dem inn?

Les også:
Årets valgkamp: Følg pengestrømmen!
Ikke mangemillionær? Ikke stem FrP!

To venner besitter enorme kunnskaper om jakt og sportsfiske. Den ene har knertet et utall harer og ørreter. Den andre har klisterhjerne og kan navnet på det rareste lille kryp som finnes i en fiskemage.

Til tross for dette hadde herrene utviklet et glødende raseri overfor tendensene til å omtale fiske som jakt, i moderne litteratur om emnet: – Ørretfiske er slett ikke jakt, men gleden over å være ett med naturen, mente mine venner. Elvens myke kurver og fjærmyggens forførende dans hadde ført dem ut i et filosofisk villniss.

Det var duket for fisketur og hyttedebatt. Vi er enige om en god del, blant annet at blank Siemers akevitt ikke ødelegger gode samtaler. Jeg gikk øyeblikkelig i strupen på dem og forfektet et motsatt syn: Nettopp jaktinstinktet og vår genetiske arv fra steinalderen driver oss. Hva skulle ellers forklare at et lite yndig vesen i rosa kjeledress fisker i timesvis på isen? Når offeret rykker i snøret har hun glemt Barbiedukken. Et villskapens jakthyl skingrer over vannet og gjennom dype skoger. Så kakker hun den bestemt i hodet. Hun, som egentlig ikke liker fisk, skal spise den.

 Jeg har definitivt  fått inn et støt. De skuler på en måte naturfilosofer ikke burde. Vi tar én i den andre foten også. Mens regnet pisker rutene glir samtalen videre gjennom kulper og stryk.

Vi snakker om indianerhøvding Seattles brev til  den amerikanske presidenten som ville kjøpe  hans land. ”Hvordan kan man kjøpe himmelen? Hvordan kan noen eie regnet og vinden? Jorden tilhører ikke oss. Det er vi som tilhører jorden”. Er det ikke merkelig hvordan gamle ord kan røre?

Vi har ikke skiftet tema. Vi er på besøk i en kultur der kunnskap om natur var en livsnødvendighet. Sløseri og overforbruk var selvmord. Du skulle ikke brenne større bål enn nødvendig.

Derfor skal vi skal ta med barn på jakt og fisketur, på jakt etter  evige sannheter.

- Det var da et forunderlig spørsmål, sier den garvede debattredaktøren hos buldr.no og skotter forskende over brillekanten. - De fleste av livets små og store debatter kommer jo på stripe, uansett hva man velger!  Noen vinnes, noen tapes. Hvis man vinner alle – mot ektefeller, svigermødre, kolleger, barn og barnebarn, minker antallet motdebattanter gradvis. Snart har du ingen.  Slik er det, sier debattredaktøren fornøyd og anser debatten som ferdig.

  - Hvis man kan velge, hender det at man bør unngå debatt?
- Selvsagt. Hvis du har råtne argumenter. Hvis temaet er dumt. Men generelt vil begge parter ha positivt utbytte av å bryte meninger.
- Hvis det er flere parter da? Et publikum, også?
- De fleste vil nok i større grad foretrekke å vinne debatter med publikum til stede. Det går på æren løs å tape.
- Så hvis man både har dårlige argumenter og et publikum, bør man unngå debatt?
- En debatt må ikke nødvendigvis utføres som en krig. Debattantene kan erklære at det viktigste ikke er å drepe hverandres argumenter men å lære. Å skape ny innsikt.
- Men hvis den nye innsikten evt fører med seg et logisk krav om endring, hos en eller flere av partene?
- Vel… Dette er noe man bør vurdere på forhånd. Hvis man har kolossalt dårlige argumenter, ikke vil lære og ikke vil endre noe og i tillegg har publikum,  så…
- Unngår man all debatt?
- Ja.
- Hva vinner man på å unngå debatt? Status Quo?
- På kort eller lang sikt, ja.
- Finnes det noe på tapssiden?
- Man taper jo respekt da, for å feige unna, men bare hvis publikummet er stort.
- Hvis det er lite da?
- Da mister man bare bittelitt selvrespekt.
- Kunne debattredaktøren oppsummere dette, kanskje komme med ei lita tilråding?

Debattredaktøren klør seg tenksomt på et gammelt myggstikk.– Det handler ikke bare om klokt og  uklokt. Det handler om lyst, for pokker! Hvis du ikke har lyst til å tape selv bittelitt selvrespekt, tar du selvsagt den fordømte debatten! Særlig hvis det ligger an til  en god og spennende debatt som du egentlig har  lyst på! Selv om det kan gå rett til helvete! Det kan gå bra, også!

Klart det, sier debattredaktøren opprømt.

Les også: Følg debatten om Adresseavisen, Midt-Norges Berlusconi: Full kontroll over ytringsfriheten!

Nei da, ikke han personlig. Men miljøvernministeren har  ført en politikk som har resultert i store lidelser og død for sauer. Det er avisa Nationen som bringer anmeldelsen fra styret i Romedal Sau & Geit

Det er jo slett ikke bra. Likevel er det akkurat som jeg ikke klarer å la meg rive helt med.

Som vanlig er det ulv det gjelder. Sauebøndene vil nå ha fellingstillatelse for ei forskremt ulvetispe som helt alene skal ha drept 30 sauer. En drapsmaskin er løs og Erik Solheim og hans forbannede byråkrater har skylden.

Dette problemet med ulv har de for lengst løst i nabolandet Sverige. Der insisterer ikke bøndene på at dyra skal få springe løs på endeløse vidder. I Norge skal dyra gå overalt!  I Sverige holdes de  innenfor meget romslige innhegninger. Løsningen der er en suksess, både for sauer, ulver og bønder.

Norske sauebønder elsker  dyra sine så høyt at de slipper dem ut på riksveien. Der vimser de uintelligente skapningene rundt og er selvsagt i livsfare!  Hvor mange som kjøres i hjel vet jeg ikke. Hvor mange trafikkulykker med personskader det fører til vet vel vel heller ingen? Noen burde telle.

I sin anmeldelse til politiet skriver Kaj Teppen i Romedal Sau & Geit: ”En hel yrkesgruppe er påført psykiske, fysiske og økonomiske plager”.

Jeg merker at i denne striden er jeg helt på parti med ulvetispa. Likevel synes jeg sauer er  ålreite dyr.