Hvorfor blir jeg sÃ¥ sint av at Ingunn Yssen skriver bok? Jeg burde ikke bli det, vi har ytringsfrihet i dette landet. Faksimile fra Dagbladet.Det har noe med «timingen» Ã¥ gjøre, og enda mer: StÃ¥r Yssens gjentatte angrep pÃ¥ Valla i et rimelig forhold til det hun mente seg utsatt for?
Det har gÃ¥tt to Ã¥r siden Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder. Hun ble «dømt» av granskingsutvalget, mens Yssen «vant» og uttalte at hun var glad og lettet og nÃ¥ var ferdig med denne saken.
Nye angrep
Men det var hun altså ikke. Hun hadde behov for å komme med nye angrep. Og Yssen fikk sin dag i media: Førstesideoppslag i avisene og rundturer mellom ulike TV-studio og debattprogram.
Det er der hunden ligger begravet. Det er et misforhold mellom det Yssen mener seg utsatt for og det Valla ble utsatt for, likevel gir Yssen seg tilsynelatende aldri.
NÃ¥r blir det nok?
Antakelig blir det aldri nok. Kanskje fordi det fremdeles finnes folk der ute som har stor sympati for Valla. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, har til og med vært frekk nok til Ã¥ si at han skulle ønske Valla fremdeles var LO-leder! Â
Så har vi neste spørsmål: Når blir vi ferdige med denne saken? Antakelig aldri. Konflikten fikk store konsekvenser, men ble aldri tilstrekkelig (les: uhildet nok ) belyst til at vi kan si: Dette var det som skjedde.
Hadde Yssen gått til retten i stedet for å gå til VG med påstandene om mobbing/trakassering, hadde vi hatt en mulighet. Men det ville ikke Yssen.
 I dag fÃ¥r vi vite hvorfor kvinner og menn ikke er økonomisk likestilt: Det kommer av at kvinner sparer til «myke» ting som ferier og ting til barna, mens menn sparer til bolig og bil. Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor
Ifølge en undersøkelse som blir gjengitt i VG i dag , fører dette til at kvinner blir tapere den dagen det evt. kommer til samlivsbrudd.
Deles likt
Konklusjonen er vanskelig Ã¥ forstÃ¥. De fleste familier opparbeider en formue som bestÃ¥r av bolig og bil, evt. hytte. Ved samlivsbrudd deles alle verdier som er opparbeidet i fellesskap likt, uavhengig av hvem som har spart til hva. Dette er hovedregelen nÃ¥r de to er gift.Â
Ã… si at det er «skummelt» at kvinnen sparer til ferier og til barna, er dermed ganske villedende. I ekteskap er det uinteressant hvilken konto som blir brukt til hva.Â
Før ekteskapet
Helt annerledes stiller det seg med hva kvinner og menn sparer til før de gifter seg. Hvis mannen har greid å skaffe seg formue, bolig og bil på egen hånd, er regelen at han beholder eiendomsretten også etter giftemålet.
Da kan kvinnen stå ribbet tilbake etter en skilsmisse. Løsningen er klare avtaler/ektepakt, som sikrer en bedre fordeling. Avtaler er selvsagt ekstra viktig for de som lever i samboerskap, som ikke er regulert av ekteskapsloven.
Pass på gjelda
I artikkelen pekes det også på at kvinner ikke alltid setter seg inn i hvilken gjeld ektefellen hadde da de giftet seg, og at hun dermed risikerer store store overraskelser ved skilsmisse. Dette er et viktig poeng!
Det er mange som ikke er klar over det, men det er faktisk slik at selv om gjelden er mannens særgjeld fra før ekteskapet, så risikerer hun å miste store verdier. For ifølge ekteskaploven er det faktisk slik at den formuen du hadde med deg inn i ekteskapet, eller midler du har fått i gave eller arvet underveis, skal holdes utenfor delingen. Men har du gjeld, skal du få fradrag for dette ved delingen.
Ekspertenes råd er: Skaff deg oversikt over ektefellens gjeld og sørg for å sikre deg gjennom særeie.
Hijab, et plagg som for øyeblikket passer Høyre, FrP m.fl. veldig fint. Vi skal nok slite lenge med spekulasjoner om hva som egentlig skjedde i regjeringskonferansen om religiøse hodeplagg (les: hijab) i politiet. Det passer opposisjonen godt. Høyre, FrP & co tjener stort pÃ¥ at det blir malt og malt pÃ¥ denne saken.Â
Â
Hvorfor avisene mener selve saksgangen fortjener alle spaltemetrene med omtale, er en helt annen sak. Som Trond Giske sier: «Dette er snøen som falt i fjor». Regjeringen gÃ¥r faktisk ikke videre med hijab-saken.Â
Hvor er de politiske sakene?
For opposisjonen er det selvsagt fint å få fokus på saksbehandling og enkeltpersoner i regjeringen midt i en valgkamp, i stedet for å diskutere politiske saker.
Men: Avisene trenger jo ikke Ã¥ følge opp hver eneste pressemelding og telefon fra opposisjonen. Det mÃ¥ da finnes saker som har betydning for oss som velgere, der ute et sted….
«Giske refser regjeringen»
I dag fÃ¥r vi ogsÃ¥ vite, bÃ¥de i VG og Dagbladet, at Trond Giske i sin nye jobb som settestatsrÃ¥d for Knut Storberget, gÃ¥r ut og «refser egen regjering i hijab-saken». Interessant.
Men den som leser saken, ser at Trond Giske hele tida referer til «vi», og den sÃ¥kalte refsingen gÃ¥r ut pÃ¥ følgende: «I ettertid er det lett Ã¥ se at det beste hadde vært Ã¥ si nei til Ã¥ gÃ¥ videre med saken i den regjeringskonferansen. Hadde vi visst at det var sÃ¥ vanskelig, kunne foten blitt satt ned allerede der. Da hadde vi spart oss mye trøbbel.»
Igjen: Tittelen fungerer svært bra for opposisjonen, fordi den antyder strid innad i regjeringen. Men er den sann?
Det vil ta minst en måned før klagene på reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka er ferdigbehandlet av byplankontoret i Trondheim. Samtidig står hytteeiere i startgropa med byggesøknader.  Byggesakskontoret vil realitetsbehandle slike søknader, selv om det fremdeles er uvisst om reguleringsplanen må behandles på ny.
Målet var å skjerme Bymarka og stoppe ulovlig utbygging. I ny reguleringsplan får ca 100 hytter på Lian boligstatus. (foto: dan)
Ola Halle, som er saksbehandler for Lian-området på byggesakskontoret, sier til buldr.no at de som nå planlegger bygging og fremmer byggesøknader, får beskjed om at byggetiltakene skjer på egen risiko, selv om de blir godkjent i kommunen.
Ifølge reguleringsplanen er så godt som alle hytter nå omregulert til boliger som kan bygges ut til 100 kvadratmeter, og ulovlig utbygging inntil 100 kvadratmeter kan også bli godkjent. Lovlige beboere mener på sin side at de har fått svært rigide bestemmelser å forholde seg til, og mener å kunne dokumentere verditap på eiendommene.
Det er uvisst hva som blir resultatet av klagebehandlingen. Storparten av klagerne krever ny behandling av Lian-planen, og det kan ta svært lang tid før saken blir avgjort.
Ingen politisk behandling
Foreløpig har det ikke kommet inn konkrete byggesøknader fra hytteeiere pÃ¥ Lian, men flere har vært til forhÃ¥ndskonferanse om byggeplanene sine. I den vedtatte reguleringsplanen er det lagt opp til enkel saksbehandling for de som vil bygge ut hyttene sine til 100 kvadratmeter. Det samme gjelder «ettergodkjenning» for de som allerede har bygd ut hyttene sine ulovlig.  Administrasjonen skal selv gi tillatelser, uten politisk behandling.
Lian Huseierforening ba om at klagene måtte gis oppsettende virkning for å sikre at  det ikke skulle gjennomføres utbygging som blir vanskelig å reversere.  Kravet ble imidlertid avvist.
Ifølge byplansjef Ann-Margrit Harkjerr kan ikke kommunen utsette iverksettelsen av en reguleringsplan, fordi planen som sådan ikke inneholder noen vedtak om byggetiltak.
РDersom klagere krever utsettelse av tiltak som kan godkjennes ut fra den nye reguleringsplanen, m̴ hver enkelt byggesak p̴klages, sier hun.
Mange runder gjenstår
Byplansjefen sier plankontoret tar sikte på å ferdigbehandle klagene i løpet av mars. Etter planen skulle klagebehandlingen vært sluttført før utgangen av februar, to måneder etter at klagefristen gikk ut.
Om plankontoret gir klagerne helt eller delvis medhold, blir det nye runder. Dersom klagene blir avvist, skal de videre til fylkesmannen. Lian Huseierforening har i tillegg varslet rettssak dersom klagene blir avvist både kommunalt og hos fylkesmannen.
Det finnes fattigdom i Norge, men ingen gjør noe.
Fattig mor eller far? Da ligger du tynt an i Norge (foto: asbjorn)
NÃ¥r noen hevder at vi bør gjøre noe for de fattige i Norge, kommer programmessig et lass av kommentarer: «Vi har ikke fattigdom, se deg om i verden, vi bør være fornøyd med vÃ¥r flotte velferdsstat».
Felles for de som uttaler dette, er at de ikke tilhører gruppen fattige i Norge.
For vi har fattigdom. Mange forskningsrapporter har slÃ¥tt fast at avstanden mellom de med normalinntekt og de fattige er økende. De som sier at «vi har det sÃ¥ godt i Norge», burde prøve Ã¥ leve for noen fÃ¥ tusenlapper i mÃ¥neden! Â
Ikke populært
Hvorfor gjennomføres det ikke fattigdomsbekjempelse i Norge? Det finnes fullt av politiske løfter om temaet. Årsaken kan nok være at dette ikke er et særlig populært tema blant «folk flest»Â som er mest opptatt av sin egen pengepung og bensinprisene.
De som tar seg en tur pÃ¥ spa eller skjønnhetssalong i ny og ne og leier hus i Spania eller Frankrike i sommerferien, har selvsagt ingen forutsetninger for Ã¥ vite hvordan det er Ã¥ være fattig: Ingen ferier, ikke rÃ¥d til en anstendig bolig, ikke rÃ¥d til tannpleie, for Ã¥ nevne noe.Â
Vi jobber jo, sier folk og mener de fattige har seg selv Ã¥ takke. Politikerne fanger signalene, innser at fattigdomsbekjempelse er et lite populært tema – og gjør ingen ting. Vitsen er Ã¥ vinne valget, og da mÃ¥ man holde seg inne med flertallet.
Ingen ensartet gruppe
Men har de de fattige seg selv å takke? De er ikke noen ensartet gruppe. Mange peker på de narkomane, det blir enklest sånn. Alle de andre: barn, enslige foreldre og enslige, fraskilte menn, velger man å overse.
Men så er det slik da, at en forskningsrapport fra Fafo slår fast at fattigdom går i arv. Er far eller mor langtidsmottakere av sosialhjelp, går det ofte sånn med barna også. Det er langt mellom løvetannbarna. Sosiale, økonomiske og psykiske problemer overføres fra foreldre til barn. En rapport fra Redd Barna viser at det i 2004 var hele 26.000 barn som levde under fattigdomsgrensen
Dette skjer i en tid der mange foreldre er så godt økonomisk stilt at de kan sørge for sine studerende barn på alle mulige måter, til langt opp i 30-årene!
Arbeidslinja
Den rød-grønne regjeringa har valgt Ã¥ angripe problemet med den sÃ¥kalte arbeidslinja. «Sosialhjelpmottakere skal stÃ¥ opp om morran og ut i jobb». Joda, det ville vært fint det.
Problemet er at det ikke er særlig mange arbeidsgivere som vil ansette folk som har gått ledige over lang tid. Og det er selvsagt så som så med selvtilliten hos den som har gått langtidsledig også.
For enslige, fraskilte menn (som er overrepresentert blant sosialhjelpmottakerne) blir arbeidslinja en umulighet: Mens de mottar sosialhjelp, opparbeider de samtidig en diger bidragsgjeld til det offentlige! Den gjelda skal nedbetales den dagen de kommer i arbeid. For mange er det snakk om hundretusenvis av kroner.
Gjør noe!
Det er på tide å fjerne fattigdommen i Norge. En stat som har råd til å pøse inn mange titalls milliarder for å demme opp for finanskrisen, burde ha råd til det. Rentenedsettelser har liten betydning for folk som aldri i livet får noe lån.
Kronikkforfatterne peker på et par tiltak: Økt bostøtte og redusert matmoms. Dette vil nok hjelpe dagens fattige noe, (økte sosialhjelpsatser hører med, kanskje borgerlønn som andre foreslår). For barn og ungdom kan i tillegg økt satsing på utdanning bidra. Heldagsskolen med innbakt leksehjelp kan for eksempel bøte på mors eller fars manglende vilje eller evne til å hjelpe barna sine.
Og: NÃ¥r skal sosialhjelpmottakere som ikke har økonomi til Ã¥ betale bidrag, fÃ¥ slippe Ã¥ drasse rundt pÃ¥ en kjempegjeld resten av livet? Slipper de den, kan de (kanskje) bli en del av arbeidslinja….
