NÃ¥r noen hevder at vi bør gjøre noe for de fattige i Norge, kommer programmessig et lass av kommentarer: «Vi har ikke fattigdom, se deg om i verden, vi bør være fornøyd med vÃ¥r flotte velferdsstat».
Felles for de som uttaler dette, er at de ikke tilhører gruppen fattige i Norge.
For vi har fattigdom. Mange forskningsrapporter har slÃ¥tt fast at avstanden mellom de med normalinntekt og de fattige er økende. De som sier at «vi har det sÃ¥ godt i Norge», burde prøve Ã¥ leve for noen fÃ¥ tusenlapper i mÃ¥neden! Â
Ikke populært
Hvorfor gjennomføres det ikke fattigdomsbekjempelse i Norge? Det finnes fullt av politiske løfter om temaet. Årsaken kan nok være at dette ikke er et særlig populært tema blant «folk flest»Â som er mest opptatt av sin egen pengepung og bensinprisene.
De som tar seg en tur pÃ¥ spa eller skjønnhetssalong i ny og ne og leier hus i Spania eller Frankrike i sommerferien, har selvsagt ingen forutsetninger for Ã¥ vite hvordan det er Ã¥ være fattig: Ingen ferier, ikke rÃ¥d til en anstendig bolig, ikke rÃ¥d til tannpleie, for Ã¥ nevne noe.Â
Vi jobber jo, sier folk og mener de fattige har seg selv Ã¥ takke. Politikerne fanger signalene, innser at fattigdomsbekjempelse er et lite populært tema – og gjør ingen ting. Vitsen er Ã¥ vinne valget, og da mÃ¥ man holde seg inne med flertallet.
Ingen ensartet gruppe
Men har de de fattige seg selv å takke? De er ikke noen ensartet gruppe. Mange peker på de narkomane, det blir enklest sånn. Alle de andre: barn, enslige foreldre og enslige, fraskilte menn, velger man å overse.
Men så er det slik da, at en forskningsrapport fra Fafo slår fast at fattigdom går i arv. Er far eller mor langtidsmottakere av sosialhjelp, går det ofte sånn med barna også. Det er langt mellom løvetannbarna. Sosiale, økonomiske og psykiske problemer overføres fra foreldre til barn. En rapport fra Redd Barna viser at det i 2004 var hele 26.000 barn som levde under fattigdomsgrensen
Dette skjer i en tid der mange foreldre er så godt økonomisk stilt at de kan sørge for sine studerende barn på alle mulige måter, til langt opp i 30-årene!
Arbeidslinja
Den rød-grønne regjeringa har valgt Ã¥ angripe problemet med den sÃ¥kalte arbeidslinja. «Sosialhjelpmottakere skal stÃ¥ opp om morran og ut i jobb». Joda, det ville vært fint det.
Problemet er at det ikke er særlig mange arbeidsgivere som vil ansette folk som har gått ledige over lang tid. Og det er selvsagt så som så med selvtilliten hos den som har gått langtidsledig også.
For enslige, fraskilte menn (som er overrepresentert blant sosialhjelpmottakerne) blir arbeidslinja en umulighet: Mens de mottar sosialhjelp, opparbeider de samtidig en diger bidragsgjeld til det offentlige! Den gjelda skal nedbetales den dagen de kommer i arbeid. For mange er det snakk om hundretusenvis av kroner.
Gjør noe!
Det er på tide å fjerne fattigdommen i Norge. En stat som har råd til å pøse inn mange titalls milliarder for å demme opp for finanskrisen, burde ha råd til det. Rentenedsettelser har liten betydning for folk som aldri i livet får noe lån.
Kronikkforfatterne peker på et par tiltak: Økt bostøtte og redusert matmoms. Dette vil nok hjelpe dagens fattige noe, (økte sosialhjelpsatser hører med, kanskje borgerlønn som andre foreslår). For barn og ungdom kan i tillegg økt satsing på utdanning bidra. Heldagsskolen med innbakt leksehjelp kan for eksempel bøte på mors eller fars manglende vilje eller evne til å hjelpe barna sine.
Og: NÃ¥r skal sosialhjelpmottakere som ikke har økonomi til Ã¥ betale bidrag, fÃ¥ slippe Ã¥ drasse rundt pÃ¥ en kjempegjeld resten av livet? Slipper de den, kan de (kanskje) bli en del av arbeidslinja….
Nytt innlegg om stønad/trygd: Null i uførepensjon = hele folket i arbeid?
Fattigdommen i Norge må bekjempes på ulike vis.
Men barnebidrag blir fastsatt ut fra inntekten til bidragsyteren. Det er selvsagt viktig at man søker om nedsettelse av bidraget om inntekten reduseres. Det kan gjøres på NAV.
Statens veiledende sosialhjelpssats for en enslig person er for tiden kr. 5.105.- pluss boutgifter (husleie, innboforsikring og strøm). Oslo har høyere satser.
Midlertidig uførepensjon for unge uføre er den trygdeytelsen som kan oppleves svært urettferdig. Personer som er født uføre eller blitt uføre før de er fyldt 26 år, de har ikke hatt muligheten til å opparbeide pensjonspoeng og vil forbli fattige hele livet, uten muligheter tl et verdig liv.
Synes sosialhjelpsnormene bør økes og trygdeytelsen til unge uføre må også økes.
Med hilsen NAV-ansatt
Det jeg pekte på i innlegget mitt handlet ikke om ordinært barnebidrag. Jeg snakket om ordningen med forskuddsbidrag: dvs at ethvert barn har krav på å få bidrag, selv om far mottar sosialhjelp og ikke kan betale. Det er jo fint! Problemet er at disse utbetalingene hoper seg opp som gjeld som far må betale tilbake om han kommer i arbeid eller får trygdeytelser en gang i framtida. For tida er forskuddsbidraget 1320 kroner måneden. Om far mottar sosialhjelp i 2 år og deretter kommer i arbeid, starter han altså arbeidslivet med en gjeld til staten på over 31.000 kroner. Mange mottar sosialhjelp lenger enn dette, og får en håpløs gjeldssituasjon.
Karita Bekkemellom fikk ordnet det slik at barnebidrag er blitt inntektsregulert slik at de som ikke klarer fullt bidrag aldri mer skal bli gjeldsslaver, etter at de har hatt lav inntekt i en periode! Desverre fikk hun sparken! Hun gjorde vel en for god jobb? Problemet er at veldig mange fedre sliter med gammel bidragsgjeld. Dette medfører store lønnstrekk i tilleg til ordinært barnebidrag! Derfor er dette en utsatt gruppe som ofte kommer på etterskudd med husleie og blir kastet ut av namsmannen! Det blir skjelden tatt hensyn til at disse fedrene faktisk har barna 8-10 døgn i måneden! Problemet er at når far står stadig uten bolig så gjør barne det også! Det blir skjelden tatt hensyn til husleie når innkrevingssentraler og namsmenn pålegger trekk. Nå har vi en far her for andre gang på tre år som faktisk ble kastet ut rett før påske med tre barn! Forrige gang ble han kastet ut av leiligheten to dager før julaften på grunn av salg av leiligheten han leide! Det blir aldri tatt hensyn til at han faktisk har barna når dette skjer! Har en skilt far hatt ujevn inntekt de siste åra før den nye regelen så er han garantert blitt ett gjeldsoffer! Det samme skjer med en mor hvis far har den daglige omsorgen! Dette rammer barne svært hardt når de ser far eller mor sliter! Ingen i den sittende regjering ønsker å gjøre noe! Enden på denne visa er at han mest sannsynlig blir langtidssykemeldt og uføretrygdet! Det ser ut som om fattigdomsregjeringen liker slike tilfeller som dette! De bruker personer som er kommet i en vanskelig situasjon til å skremme livet av de som jobber seg i hjel for å unngå samme situsasjonen! Dette er fattigdomskampen til denne regjeringen!
Arve Olaf’s seneste blog post..En ny start på livet?