Når blir det nok for Yssen?

Hvorfor blir jeg så sint av at Ingunn Yssen skriver bok? Jeg burde ikke bli det, vi har ytringsfrihet i dette landet.

Faksimile fra Dagbladet.

Faksimile fra Dagbladet.

Det har noe med «timingen» å gjøre, og enda mer: Står Yssens gjentatte angrep på Valla i et rimelig forhold til det hun mente seg utsatt for?

Det har gått to år siden Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder.  Hun ble «dømt» av granskingsutvalget, mens Yssen «vant» og uttalte at hun var glad og lettet og nå var ferdig med denne saken.

Nye angrep

Men det var hun altså ikke. Hun hadde behov for å komme med nye angrep. Og Yssen fikk sin dag i media: Førstesideoppslag i avisene og rundturer mellom ulike TV-studio og debattprogram.

Kanskje jeg også skal spørre: Hvorfor blir jeg så sint av at avisene igjen slår opp Yssens angrep på Valla? Heldigvis holdt det med vel én dag, denne gang. (Dessverre, Aschehoug.) Forrige runde pågikk i måneder, og endte med at Valla gikk av som LO-leder.

Det er der hunden ligger begravet. Det er et misforhold mellom det Yssen mener seg utsatt for og det Valla ble utsatt for, likevel gir Yssen seg tilsynelatende aldri.

Når blir det nok?

Antakelig blir det aldri nok. Kanskje fordi det fremdeles finnes folk der ute som har stor sympati for Valla. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, har til og med vært frekk nok til å si at han skulle ønske Valla fremdeles var LO-leder!  

Så har vi neste spørsmål: Når blir vi ferdige med denne saken? Antakelig aldri. Konflikten fikk store konsekvenser, men ble aldri tilstrekkelig (les: uhildet nok ) belyst til at vi kan si: Dette var det som skjedde.

Hadde Yssen gått til retten i stedet for å gå til VG med påstandene om mobbing/trakassering, hadde vi hatt en mulighet.  Men det ville ikke Yssen.