Forfatter: tove

Straffegebyr fra Nuform – ikke betal!

 

Nuforms regninger vil gi deg flere rynker. Med på kjøpet får du lang nese.
Nuforms regninger vil gi deg flere rynker. Med på kjøpet får du lang nese.

Det har gÃ¥tt over to mÃ¥neder siden undertegnede klaget til Nuform AS, fordi jeg fikk en regning pÃ¥ kr. 198,-  for Ã¥ benytte angreretten og returnere rynkepiller jeg ikke ville ha. Siden har jeg ikke hørt en lyd – sÃ¥ saken er klar:  Det er ingen grunn til Ã¥ betale straffegebyret!

 

 
Nuform vil øyensynlig ikke ha noe bråk rundt den praksisen de fører.  De forholder seg i stedet taus, og håper at færrest mulig benytter angreretten.

 Lovbrudd?

Jeg har tidligere påpekt at Nuform mest trolig bryter både lov om markedsføring og angrerettloven, i sin aggressive markedsføring av slankepiller og rynkepiller m.m.

De lover én måneds gratis prøveperiode, men lar deg ikke benytte angreretten når prøveperioden er over. Da blir du ilagt et gebyr.

Mer om dette her: Gratis prøveperiode – bare bløff!

Regningen kommer imidlertid ikke fra Nuform. De har satt bort innkrevingen til et profesjonelt inkasso/kredittselskap, slik at det oppleves ekstra skummelt for den som mottar kravet.

Klag ivei!

Men det er ingen grunn til å betale. Send en klage til Nuform og henvis til angrerettloven. Vær nøye med også å sende kopi til inkassoselskapet, for da får du ikke flere regninger før klagesaken er avgjort. Send i tillegg en kopi eller klage til Forbrukerrådet.

Nuform har imidlertid festet grepet på forbrukere som lar seg lokke til gratis prøveperiode. Den som ikke er oppmerksom får  5 måneders  forbruk i postkassen sin når prøveperioden er over, i stedet for månedspakker.

Blir fanget

Målet er selvsagt i størst mulig grad å forhindre at folk benytter angreretten. For har du først åpnet pakken og en av pilleboksene, så kan du ikke lenger returnere resten. Du sitter der og må betale månedlige regninger på flere hundre kroner, selv om du kanskje forlengst har skjønt at produktet ikke holder det det lover.

Returner første ordinære forsendelse med én gang – og klag pÃ¥ gebyret som selvsagt kommer!

Ny sak: Nuform strammer grepet; Gratis klagebrev her!

Les også: Dermasee = Dermavito, bare dyrere

NÃ¥r blir det nok for Yssen?

Hvorfor blir jeg så sint av at Ingunn Yssen skriver bok? Jeg burde ikke bli det, vi har ytringsfrihet i dette landet.

Faksimile fra Dagbladet.
Faksimile fra Dagbladet.
Det har noe med «timingen» Ã¥ gjøre, og enda mer: StÃ¥r Yssens gjentatte angrep pÃ¥ Valla i et rimelig forhold til det hun mente seg utsatt for?

Det har gÃ¥tt to Ã¥r siden Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder.  Hun ble «dømt» av granskingsutvalget, mens Yssen «vant» og uttalte at hun var glad og lettet og nÃ¥ var ferdig med denne saken.

Nye angrep

Men det var hun altså ikke. Hun hadde behov for å komme med nye angrep. Og Yssen fikk sin dag i media: Førstesideoppslag i avisene og rundturer mellom ulike TV-studio og debattprogram.

Kanskje jeg også skal spørre: Hvorfor blir jeg så sint av at avisene igjen slår opp Yssens angrep på Valla? Heldigvis holdt det med vel én dag, denne gang. (Dessverre, Aschehoug.) Forrige runde pågikk i måneder, og endte med at Valla gikk av som LO-leder.

Det er der hunden ligger begravet. Det er et misforhold mellom det Yssen mener seg utsatt for og det Valla ble utsatt for, likevel gir Yssen seg tilsynelatende aldri.

NÃ¥r blir det nok?

Antakelig blir det aldri nok. Kanskje fordi det fremdeles finnes folk der ute som har stor sympati for Valla. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, har til og med vært frekk nok til å si at han skulle ønske Valla fremdeles var LO-leder!  

Så har vi neste spørsmål: Når blir vi ferdige med denne saken? Antakelig aldri. Konflikten fikk store konsekvenser, men ble aldri tilstrekkelig (les: uhildet nok ) belyst til at vi kan si: Dette var det som skjedde.

Hadde Yssen gått til retten i stedet for å gå til VG med påstandene om mobbing/trakassering, hadde vi hatt en mulighet.  Men det ville ikke Yssen.

Kvinner og økonomi – bare rot?

 I dag fÃ¥r vi vite hvorfor kvinner og menn ikke er økonomisk likestilt: Det kommer av at kvinner sparer til «myke» ting som ferier og ting til barna, mens menn sparer til bolig og bil.

Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor
Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor

Ifølge en undersøkelse som blir gjengitt i VG i dag , fører dette til at kvinner blir tapere den dagen det evt. kommer til samlivsbrudd.

Deles likt

Konklusjonen er vanskelig å forstå.  De fleste familier opparbeider en formue som består av bolig og bil, evt. hytte.  Ved samlivsbrudd deles alle verdier som er opparbeidet i fellesskap likt, uavhengig av hvem som har spart til hva. Dette er hovedregelen når de to er gift. 

Ã… si at det er «skummelt» at kvinnen sparer til ferier og til barna, er dermed ganske villedende. I ekteskap er det uinteressant hvilken konto som blir brukt til hva. 

Før ekteskapet

Helt annerledes stiller det seg med hva kvinner og menn sparer til før de gifter seg. Hvis mannen har greid å skaffe seg formue, bolig og bil på egen hånd, er regelen at han beholder eiendomsretten også etter giftemålet.

Da kan kvinnen stå ribbet tilbake etter en skilsmisse. Løsningen er klare avtaler/ektepakt, som sikrer en bedre fordeling. Avtaler er selvsagt ekstra viktig for de som lever i samboerskap, som ikke er regulert av ekteskapsloven.

Pass på gjelda

I artikkelen pekes det også på at kvinner ikke alltid setter seg inn i hvilken gjeld ektefellen hadde da de giftet seg, og at hun dermed risikerer store store overraskelser ved skilsmisse. Dette er et viktig poeng!

Det er mange som ikke er klar over det, men det er faktisk slik at selv om gjelden er mannens særgjeld fra før ekteskapet, så risikerer hun å miste store verdier.  For ifølge ekteskaploven er det faktisk slik at den formuen du hadde med deg inn i ekteskapet, eller midler du har fått i gave eller arvet underveis, skal holdes utenfor delingen. Men har du gjeld, skal du få fradrag for dette ved delingen.

Ekspertenes råd er: Skaff deg oversikt over ektefellens gjeld og sørg for å sikre deg gjennom særeie.

Avisene og opposisjonen Рh̴nd i h̴nd!

Hijab, et plagg som for øyeblikket passer Høyre, FrP m.fl. veldig fint.
Hijab, et plagg som for øyeblikket passer Høyre, FrP m.fl. veldig fint.

Vi skal nok slite lenge med spekulasjoner om hva som egentlig skjedde i regjeringskonferansen om religiøse hodeplagg (les: hijab) i politiet.  Det passer opposisjonen godt.  Høyre, FrP & co tjener stort på at det blir malt og malt på denne saken. 

 

Hvorfor avisene mener selve saksgangen fortjener alle spaltemetrene med omtale, er en helt annen sak. Som Trond Giske sier: «Dette er snøen som falt i fjor». Regjeringen gÃ¥r faktisk ikke videre med hijab-saken. 

Hvor er de politiske sakene?

For opposisjonen er det selvsagt  fint å få fokus på saksbehandling og enkeltpersoner i regjeringen midt i en valgkamp, i stedet for å diskutere politiske saker.

Men:  Avisene trenger jo ikke Ã¥ følge opp hver eneste pressemelding og telefon fra opposisjonen. Det mÃ¥ da finnes saker som har betydning for oss som velgere, der ute et sted….

«Giske refser regjeringen»

I dag fÃ¥r vi ogsÃ¥ vite, bÃ¥de i VG og Dagbladet, at Trond Giske i sin nye jobb som settestatsrÃ¥d for Knut Storberget, gÃ¥r ut og «refser egen regjering i hijab-saken». Interessant.

Men den som leser saken, ser at Trond Giske hele tida referer til «vi», og den sÃ¥kalte refsingen gÃ¥r ut pÃ¥ følgende: «I ettertid er det lett Ã¥ se at det beste hadde vært Ã¥ si nei til Ã¥ gÃ¥ videre med saken i den regjeringskonferansen. Hadde vi visst at det var sÃ¥ vanskelig, kunne foten blitt satt ned allerede der. Da hadde vi spart oss mye trøbbel.»

Igjen: Tittelen fungerer svært bra for opposisjonen, fordi den antyder strid innad i regjeringen.  Men er den sann?

Nye runder med usikkerhet på Lian

Det vil ta minst en måned før klagene på reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka er ferdigbehandlet av byplankontoret i Trondheim. Samtidig står hytteeiere i startgropa med byggesøknader.  Byggesakskontoret vil realitetsbehandle slike søknader, selv om det fremdeles er uvisst om reguleringsplanen må behandles på ny.

Målet var å skjerme Bymarka og stoppe ulovlig utbygging. I ny reguleringsplan får ca 100 hytter på Lian boligstatus. (foto: dan)
Målet var å skjerme Bymarka og stoppe ulovlig utbygging. I ny reguleringsplan får ca 100 hytter på Lian boligstatus. (foto: dan)

Ola Halle, som er saksbehandler for Lian-området på byggesakskontoret, sier til buldr.no at de som nå planlegger bygging og fremmer byggesøknader, får beskjed om at byggetiltakene skjer på egen risiko, selv om de blir godkjent i kommunen.

 
En flom av klager

Etter at reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka ble vedtatt i Trondheim bystyre i november i fjor, har det kommet inn rundt 80 enkeltklager samt en fellesklage fra Lian Huseierforening. Samlet har de aller fleste av de lovlige beboerne i området klaget på reguleringsplanen, som de mener tilgodeser hytteiere som har tatt seg til rette, på bekostning av lovlige beboere.

Ifølge reguleringsplanen er så godt som alle hytter nå omregulert til boliger som kan bygges ut til 100 kvadratmeter, og ulovlig utbygging inntil 100 kvadratmeter kan også bli godkjent. Lovlige beboere mener på sin side at de har fått svært rigide bestemmelser å forholde seg til, og mener å kunne dokumentere verditap på eiendommene.

Det er uvisst hva som blir resultatet av klagebehandlingen. Storparten av klagerne krever ny behandling av Lian-planen, og det kan ta svært lang tid før saken blir avgjort.

Ingen politisk behandling

Foreløpig har det ikke kommet inn konkrete byggesøknader fra hytteeiere pÃ¥ Lian, men flere har vært til forhÃ¥ndskonferanse om byggeplanene sine. I den vedtatte reguleringsplanen er det lagt opp til enkel saksbehandling for de som vil bygge ut hyttene sine til 100 kvadratmeter. Det samme gjelder «ettergodkjenning» for de som allerede har bygd ut hyttene sine ulovlig.  Administrasjonen skal selv gi tillatelser, uten politisk behandling.

Lian Huseierforening ba om at klagene måtte gis oppsettende virkning for å sikre at  det ikke skulle gjennomføres utbygging som blir vanskelig å reversere.  Kravet ble imidlertid avvist.
Ifølge byplansjef Ann-Margrit Harkjerr kan ikke kommunen utsette iverksettelsen av en reguleringsplan, fordi planen som sådan ikke inneholder noen vedtak om byggetiltak.
РDersom klagere krever utsettelse av tiltak som kan godkjennes ut fra den nye reguleringsplanen, m̴ hver enkelt byggesak p̴klages, sier hun.

Mange runder gjenstår

Byplansjefen sier plankontoret tar sikte på å ferdigbehandle klagene i løpet av mars. Etter planen skulle klagebehandlingen vært sluttført før utgangen av februar, to måneder etter at klagefristen gikk ut.

Om plankontoret gir klagerne helt eller delvis medhold, blir det nye runder. Dersom klagene blir avvist, skal de videre til fylkesmannen. Lian Huseierforening har i tillegg varslet rettssak dersom klagene blir avvist både kommunalt og hos fylkesmannen.