Nærbilde, kjendisbladet Sladder & Løgn

Ulykkelig hustru ville heller ikke avbildes.

Den ulykkelige hustruen ville heller ikke avbildes.

Jeg har en bekjent som er såkalt kjendis. Han ble både sint og redd da bladet Sladder & Løgn ringte og spurte om han hadde fått seg ny kjæreste? Han la på røret og tenkte på sin kone og tre mindreårige barn som lå og sov. De visste ingenting.

Så ringte telefonen igjen. ”Vi har masse bilder”, sa stemmen fra Sladder & Løgn.

Det handler ikke bare om å ta snikbilder og snoke i kjendisers søplekasser. Dette er historien om iskald utpressing, og noe av forklaringen på at så mange kjendiser smiler lykkelig i Sladder & Løgn.

Ekteskapet til kjendisen hadde skrantet lenge. Han hadde innledet et forhold til en kollega som var 12 år yngre. Pikant sak, syntes Sladder & Løgn, som truet med å kjøre saken over en dobbeltside. Kjendisen raste. Truet med advokat. Han tryglet. Dette kunne ødelegge ekteskapet fullstendig, og hans tre barn visste ingenting!

– Da bør du kanskje fortelle dem det nå, sa mannen fra Sladder & Løgn.

Kjendisbladets manipulering stanser ikke her. Det kom en ny telefon noen dager senere: – Var kone og barn orientert? – Ja, svarte kjendisen, som var tvunget inn i en skilsmisse, enten han ville eller ikke.

Sladder & Løgn fortalte da at de ville kjøre saken, men at bildene var litt kornete. Fakta i saken var også noe tynne og basert på rykter, løse kommentarer og – vel, antakelser.

– Var det ikke bedre om Sladder & Løgn fikk ta noen nye, mer flatterende bilder? Samtidig kunne kjendisen få anledning til å kommentere rykter, kanskje rette opp negativ sladder, slik at historien ble mest mulig sympatisk og korrekt?

Mange personers ulykke lå bak det strålende oppslaget i Sladder & Løgn: ”Gaute, lykkelig med sin nye kjæreste!”. Det var også satt av litt plass til omtale av den stakkars forlatte hustruen og de tre mindreårige barna.

Det er denne virksomheten Høyesterett i Norge har gitt tillatelse til å bedrive. Dette  er sannheten om driten noen av oss kjøper og hygger oss med, kjendisbladet Sladder & Løgn.

En oppskrift på lykke (rimelig variant)

Det første du trenger er en koselig liten kone. Hun trenger ikke være glad i deg hele tiden, men som regel. Sammen skal dere bevege dere ut i randsonen av denne verdens strid og larm, noen få kilometer unna  kjendiser og parkeringsvakter. Der kjøper dere en liten stue eller to, helst ved en innsjø. Bygg en liten brygge som  isen ikke klarer å ta. Plutselig sitter du på verandaen med den lille konen og ser ned på en liten  båt som klukker muntert der nede.

Nå har du alt det materielle på plass og kan gjerne feire med en  liten skål.

Det er slike morgener du må passe deg for å bli religiøs.

Det er slike morgener du må passe deg for å bli religiøs.

Du har skapt ditt eget mikro-univers. Her kan du dyrke grønnsaker, frukt og bær, eller sette garn og fange ørret. Men du MÅ ikke gjøre det, nærmeste butikk er fortsatt innen rekkevidde. Du kan gjerne beholde flatskjermen, men vil merke at den brukes stadig mindre. Du hører mindre radio også og mindre musikk. Rart, for du liker musikk og har enorme mengder lett tilgjengelig på datamaskinen. (Som du forøvrig har stor nytte/glede av).

I stedet får du etterhvert en sær vane med å lytte til natur. Fugler! De lager utrolig mye lyd, særlig om våren. Vinden i trærne, bølgene mot stranden, kuene som rauter lykkelig, bondens traktor som durer i det fjerne. Du merker at du, «mot normalt» hører stadig bedre.  Du kan stå helt nede ved stranden og male naust. Naturen suser og bruser. Likevel registrerer du plutselig at den lille konen spretter en flaske rødvin og tenner et stearinlys der oppe.

Døgnrytmen forandres. Du legger deg kanskje klokka 21.35 for å lese videre i en utmerket bok, men sovner på første side. Du er  stuptrøtt etter dagens fysiske innsats og/eller bare bøttevis med frisk luft! Til gjengjeld våkner du kanskje klokka 05. 35 og lister deg forsiktig opp. Så tidlig om morgenen hender det at selv fuglene sover. Vannet  ligger stille og blankt. Så åndeløst vakkert at man nesten blir religiøs. Men bare nesten.

Var det hele oppskriften? Langt i fra, du trenger jo folk! Hugg tak i venner når de ikke er på egne hytter. Inviter slekta! Ta deg sammen og gå på kaffebesøk til naboen! Det kan muligens tenkes at man blir mer sosial av å bo litt usosialt? Du må trene, ellers skjer det motsatte – at du blir som Robinson Crusoe…

Rart med han Robinson, forresten. Han hadde sin fredagsvenn og levde vel både kreativt og relativt naturlig? Men mannen visste ikke sitt eget beste. Han tente stadig bål på en høyde og stirret  lengselsfullt mot seil i det fjerne. 

Tipper han angret fælt da han var reddet!