Det begynner Ã¥ bli pÃ¥fallende. I et utall avisartikler heter det at Sylvia Brustad er «forbanna». Det er nesten sÃ¥ man ser henne for seg nÃ¥r hun stÃ¥r overfor Aker-gjengen: Hun stamper med foten, forsøker Ã¥ si noe, men mangler ord. SÃ¥ løper hun ut og smeller med døra.
Er det ikke slik kvinner oppfører seg? Bildene som ledsager avisartiklene underbygger forestillingene: Brustad ser sliten ut, slett ikke på offensiven.
Egentlig bør jo ikke kvinner stelle med sÃ¥nne store, vanskelige ting som Aker, skjønner vi.Â
Det skjer så umerkelig. En liten vri på tittelen, et velvalgt bilde, samlet kan dette si mer en mange ord. Og selvsagt: Teknikken brukes helst på kvinner.
Vi har tidligere brakt et bilde av Kristin Halvorsen, fremdeles solid plassert på hat-toppen her på buldr.no. Bildet av Sylvia Brustad seiler imidlertid opp som en god nummer to.
Vi begynner å bli vant til at Oljefondet investerer i tvilsomme prosjekter. Nå handler det om et selskap som bl. a. er kjent for de førerløse flyene Hermes 450 (droner) som ble brukt over Gaza. Er det noen som husker lille Mahmoud
Â
Israel og det norske Oljefondet deler skylden.
Mahmoud ble bare 11 år. Han og en fetter lekte på taket av et bolighus da de ble truffet av en rakett. Begge døde.
 Drone drepte smågutter
Våpeneksperter mener at det var en Spike-rakett fra en drone som drepte de to småguttene. Våpenet er presist, fjernstyrt og varmesøkende. Det har også et kamera montert, som gjør at soldaten som styrer det, kan se og styre nøyaktig mot målet. Soldaten, som i dette tilfellet sitter trygt et sted i Israel, kan faktisk zoome inn og betrakte målet grundig før skudd avfyres.
Det er rapportert om flere lignende tilfeller, der sivile er drept av Spike-raketter skutt fra droner. Flere menneskerettighetsorganisasjoner undersøker nÃ¥ om Israels bruk av Spike-raketter og andre avanserte vÃ¥pen er i strid med folkeretten og dermed en krigsforbrytelse.Â
Et slikt våpen er det altså Norge, gjennom Oljefondet, har investert store summer i! Er dette riktig, Kristin?
Doblet Israel-investeringer i fjor
Oljefondet, det vil si Pensjonsfondet, doblet investeringene i Israel i fjor til hele 3,3 milliarder kroner, mens krigføringen i Gaza opprørte en hel verden. Det skjedde nærmest parallelt med at Kristin Halvorsen varslet full gjennomgang av oljefondets investeringer. Hun har uttalt at norske sparepenger ikke bør brukes i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettighetene eller folkeretten.
Hittil har det imidlertid ikke skjedd stort. Tvert imot har altså Oljefondet økt investeringene i israelske våpen, som er brukt i en krig der der anklagene om brudd på folkeretten har florert.
Oljefondet investerer tilsynelatende helt utenfor politisk kontroll. Det er nesten ikke til å tro.
Nuform markedsfører for øyeblikket Dermasee som «en nyvinning i kampen mot rynker». En svensk blogger, Christian Carrwik, sier imidlertid at dette ikke er nyutviklede piller: Det er bare den «gamle» pillen, Dermavito, som plutselig selges under et nytt navn. Prisen er ogsÃ¥ ny, men mye høyere!
Â
"Same shit, new wrapping". Gammelt knep i pillebransjen.
NÃ¥r Nuform i reklamen for Dermasee sier at «nye oppdagelser i bioteknologi gir store fremskritt i kampen mot rynker og aldrende hud», sÃ¥ stemmer dette altsÃ¥ ikke med virkeligheten. Produksjonen av Dermasee er ikke basert pÃ¥ nye oppdagelser, men gamle. I beste fall.
Â
Christian Carrwik, som er lege, skriver følgende: – Presis som i reklamen for Dermavito henviser de til en studie av den norske forskeren Erling Thom, publisert i samme «vitenskapelige» annonseblad som Dermavito-studien.
Carrwik reiser mange spørsmål rundt markedsføringen av Dermasee og Dermavito. Hvor virksomme er egentlig disse produktene mot rynker, og hvor tillitvekkende er forskeren som går god for produktene, dr. Erling Thom?
Etter flere klager og stort trykk pÃ¥ internett, har Nuform lagt om strategien: Nushape og Dermasee markedsføres ikke lenger med «gratis prøveperiode». NÃ¥ markedsføres produktene i stedet med «velkomstpakker» til redusert pris.
Samtidig strammer de grepet: De hevder at fok mÃ¥ betale mellom 2000-3000 kroner om de benytter angreretten!Nuform strammer grepet om fett marked. Nuform har lagt om strategien i flere omganger: Først lokket de med «gratis prøveperiode» kombinert med en slags abonnementsordning som skulle binde folk til Ã¥ motta produkter mÃ¥ned etter mÃ¥ned.
 Men det ble stor oppmerksomhet rundt dette. Mange har leste artikler på buldr.no og diskusjoner på ulike forum, og benyttet seg av sin lovfestede angrerett. Til og med etter å ha vært abonnent noen måneder. Hm, tenkte Nuform, det blir for lett å hoppe av underveis.
De tilpasset seg og kom opp med en ny variant: Fremdeles gratis prøveperiode, men nå sendte de i stedet en hel 5 måneders-kur i en smekk. Folk benyttet allikevel angreretten, og avviste krav om gebyr. Andre åpnet pakken og var fanget.
Likevel, alt for mange returnerte, og Nuform tenkte seg om en gang til. Det var for lett Ã¥ argumentere mot en «gratis prøveperiode» i forhold til lovverket. Dessuten var ikke et lite straffegebyr skremmende nok.
NÃ¥ har de altsÃ¥ kommet opp med foreløpig siste variant: Vi blir lokket med velkomstpakker til redusert pris. Som før er man ikke «bundet til fremtidige kjøp». Som før sier de at det bare er velkomstpakken/prøvepakken som kan returneres.
Men sÃ¥ strammer de grepet: Dersom du returnerer hovedforsendelsen som dumper ned i postkassen etter et par uker, slipper du ikke lenger med et gebyr. NÃ¥ krever Nuform at du betaler hele kuren, mellom 2 og 3000 kroner».
Det er skremmende. Mange har sikkert latt være å returnere, men selvsagt bør man gøre det! Og selvsagt skal man klage, både til Nuform og Forbrukerrådet.
Og for de av dere som synes det er vanskelig å klage, har jeg lagt ved et klagebrev som kan omformes etter behov.
 Årsmøtet i Lian Vel vedtok pÃ¥ Ã¥rsmøtet i gÃ¥r Ã¥ støtte styret. Mistillitsforslaget falt, med knapt 40 mot  ca 80 stemmer etter en tildels opphetet debatt. Â
Â
Lian Vel: Hvordan gikk det med mistilliten?
Â
Bakgrunnen for mistillitsforslaget er at huseierne føler seg totalt overkjørt av styret, som har gÃ¥tt inn for en reguleringsplan som utelukkende er til fordel for hytteierne, mens huseierne risikerer Ã¥ tape millioner.Â
Det deltok ca 80 medlemmer på møtet,  noenlunde jevnt fordelt på huseiere og hytteeiere. Når det likevel ble avgitt nesten 120 stemmer, skyldes det at det var innhentet omlag 40 fullmakter, fra folk som enten ikke bor på Lian, eller ikke kunne delta på møtet.
Mange av fullmaktene var blankofullmakter som styret hadde innhentet og delte ut til sine støttespillere. Det er nemlig ikke tillatt for noe enkeltmedlem i Lian Vel å sitte med flere enn tre fullmakter under stemmegivningen.
I gjennomsnitt kunne altså alle som støttet styret, stemme for to. Huseierne hadde på sin side ikke innhentet fullmakter. I tillegg har mange huseiere også meldt seg ut av Lian Vel i protest mot styrets håndtering av reguleringssaken.
Det kom ikke som noen overraskelse at mistillitsforslaget ble nedstemt.
