Stikkord: kjærlighet

Bibel Light: Kan sminke redde en døende norsk kirke?

Kirken er ikke særlig frisk i Danmark, heller. Der har man oppdaget en del ”grums” og slagg i bibelen. Lektor i teologi Troels Nørager, vil fjerne eller tone ned den oppbyggelige historien om Abraham som gjorde alle forberedelser til å drepe sin elskede sønn Isak. Oppdragsgiver: Storsjefen der oppe – Gud Fader selv.
Nørager kaller dette ”foredling”. Det kan ogsÃ¥ kalles sminke. Eller «Bibelen Light».

Vår Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.Sauen aner uråd.
Abraham, VÃ¥r Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.
Spebarna kommer til kirken fremdeles. De vet ikke bedre. Konfirmantene vegrer seg i økende grad. De døde bæres inn. Jula er kirkens eneste trøst. Men ellers må vi vel begynne å se sannheten i øynene? Den Norske Kirke raller på siste salmevers. Den er så hellig og kjedelig at alle kirkene står tomme mesteparten av tiden. Det hadde ikke hjulpet å montere Stresslesser i kirken! Og nå ligger det an til å fjerne alle grusomme men forsåvidt oppkvikkende historier om folk som ble forvandlet til saltstøtter og en far som ville ofre sin sønn for Gud.

 Blind tro. Tro og lydighet fremfor kjærlighet. Allianser mellom makthavere, der de geistlige en gang hadde en plass. Er det ikke nettopp dette som har båret Den Norske Kirke opp gjennom historien, helt til det forbannede demokratiet kom og ødela alt?

Så er spørsmålet om det nå er tid for Bibelen Light?

– Ã… nei da! Vi kan ikke kassere bibeltekster, sier teologen. – Men vi mÃ¥ forholde oss annerledes til historier om bÃ¥de saltstøtter og barnedrap.

Hva nå det betyr.

Nørager erklærer seg som demokrat, fremfor alt. Den verdslige moralen må gå foran alt.
Historien om Abraham med kniven bør tones veldig ned, ogsÃ¥ fordi den kan minne om islam! Gud forby…

Så blir spørsmålet: Kan man sminke en autoritær religion i demokratisk retning? Er det ikke nettopp de ekstreme retningene som har suksess i dag?

Her på berget anbefales kristne å stenge kirkene, i hvert fall om vinteren. Besparelsene kan gå uavkortet til fattige syndere og enker. Alt teologisk grums bør skjæres bort, det lille som blir igjen er kanskje et lite hefte med Jesus som moralsk forbilde? Han var jo demokrat!

Hekt mannen ned fra korset. Han var ikke Guds sønn og trenger ikke lide lenger for vår skyld.

Hvem ønsker seg et homofilt barn?

Svaret er, at det gjør ingen riktig ennå. Et homobarn er i samfunnet fremdeles ikke like godkjent og akseptert som andre barn.  Et slikt barn må kjempe mot fordommer, kanskje selvforakt. Hvem ønsker at barnet man får skal ha flere problemer enn nødvendig?

 

I forgrunnen: Kjærligheten. Bak: Makten.
I forgrunnen: Kjærligheten. Bak: Makten. Foto: Knut A. Nygaard.

Sannheten er at vi alle ønsker at  barna våre skal være så normale som mulig. Helst ikke Downs Syndrom og helst ikke Cerebral Parese. Jeg hører protestene: Det er jo alvorlige handikap!!! Ok, et stykke på vei så alvorlige som samfunnet vårt gjør dem.

Nå vet jeg at man skal være veldig varsom med Det Frie Ord for tiden! Hva har jeg egentlig skrevet her? Har jeg skrevet et eneste stygt ord om homofile? Nei, bare at de fortsatt risikerer å måtte kjempe hardt! Har jeg sammenlignet homofili med alvorlige sykdommer? Les en gang til, jeg har ikke det!

Poenget er at det er stor forskjell pÃ¥ «Ã¥ ønske» og Ã¥ «akseptere». Jeg tror at foreldre blir minst like glade i homofile barn som heterofile barn, ogsÃ¥ fordi foreldrene veldig fort blir delaktige i barnets krig mot fordommer. Kanskje i en krig mot  egne fordommer?   Og i gamle dager fikk man ingen barnebarn, heller…

En gang i fremtiden er det kanskje helt likegyldig om et barn har den ene eller andre seksuelle legningen. Da først kan vi være helt ærlige og si: Homofili er intet handikap.

Det Frie Ord har skritt for skritt kjempet busemennene bakover i debatten om homofili. Det er snart bare noen kristne fundamentalister igjen. Vi kan ikke hyle dem til taushet ved hjelp av trusler og demonstrasjoner.

 Tenk hvilken fantastisk debatt vi har fått nå, fordi Fritt Ord-prisen går til Nina Karin Monsen!

Hun er jo et funn! Hun bidrar til at vi ser klarere hvor skillelinjene går, hun får fram nye argumenter men også grums.

Men først og fremst fungerer hun som en klangbunn. Vil noen at den klangbunnen skal bli borte?

Les også
Fritt Ord: Finnes det NOEN grenser når mobben lukter blod?