Hvorfor elsker gamle mennesker å snakke om sykdom?

De gjør det. Jeg har sittet og overhørt lange og inngående samtaler, der omtrent hele kroppen granskes og dissekeres. Gjerne på kafeen på kjøpesenteret. De gamle stikker hodene sammen og har oseaner av tid over  kaffekoppen.

Den innlysende årsaken er selvsagt at gamle er mer syke. Kroppene forfaller som  gamle trær. De forbereder seg på å falle. Men det er ikke hele forklaringen.

 

Livet er et langt løp. Kanskje innkomsten er bedre enn antatt?
Livet er et langt løp. Kanskje innkomsten blir noe bedre enn antatt?

I gamle dager, dvs da de var yngre, gikk de til legen med sykdommene. Men dagens leger er ikke som før. Ikke sindige, kloke menn. Nå er legene ofte ungjenter som ser ut som de nettopp har kastet russefrakken! Det kan man alltids venne seg til.

Problemet er mer at de gamle etter hvert begynner å få ganske mange plager og skavanker. Man kan bare ikke belemre den søte lille legen med alt sammen, det sitter jo fullt av folk ute på venteværelset!

Gamle mennesker lærer gradvis å leve med  smerter. Leddene svikter, muskulaturen også. Og i mage, tarmer, lunger og lever finnes det tusen ting som kan begynne å krangle. Og der er vi tlbake til kaféen på kjøpesenteret. De gamle har nemlig ikke gitt opp helt, de er høyst mottakelig for tips og ideer! Jeg hører dem godt, de snakker ofte høyere enn de tror.

Det er en  stor glede å ha et lydhørt publikum, som slurper inn den visdommen man gjennom et langt liv har tilegnet seg. Nesten like stor glede har man jo av å motta kjerringråd. Hva har man dessuten å tape på å lytte, kanskje prøve ut rådene? 

Når jeg i smug betrakter de gamle på kafeen, er det ofte lett å få inntrykk av fortrolighet og vennskap. Kanskje det blir slik når man etterhvert får lite å skjule og kan drøfte sine hemorroider og inkontinens med den største frimodighet? Kanskje de gamle til og med blir bedre venner enn de som snakker om jobb, bil, fotball, fiske og hjeminnredning?

Nå kan det selvsagt tenkes at jeg tar feil og at de gamle bare er i lykkerus over å bli hørt og sett? At de bare mimer interesse og delaktighet for selv å kunne nyte et publikum? 

Jeg gleder meg ikke til å bli gammel. Men det blir jo litt interessant også?

Da kjendisene galopperte inn i livet vårt

Kjendisene hadde lenge vært noen raringer, langt borte. Et sted ute i periferien. De var i det ekle bladet Sladder & Løgn, som vi ikke en gang orket å lese hos tannlegen. Men vi så at bladet var ganske sleipt og fettete, mange fingre hadde brettet ut kjendisenes liv.

Så kom internett for fullt. Avisene nølte et par sekunder og satset på begge hester. Både nett og papir.

 

Slik ble avisene, TV også. Skitt og kjendiser i alle kanaler.
Slik ble avisene, TV også. Skitt og kjendiser i alle kanaler.

Det viste seg jo straks at nettet var totalt overlegent på nyheter. Der ble du oppdatert fra minutt til minutt, snart også med levende bilder. Hva skulle avisene gjøre nå, uten nyheter? 

Bli ukeblader! Samliv, samliv, samliv, reisetips, sladder og løgn, mer eller mindre interessante resultater fra obskure undersøkelser og fremfor alt: KJENDISER!

Da ble det eksdama til Rybak og ei totalt ukjent syngedame som heter Tone Damli Aaberg. Ikke  én detalj fra deres tilsynelatende ordinære liv blir holdt skjult for oss. Hvis Petter Stordalen slipper en liten fis, slås det opp over en helside. Minst. Likedan med han der Vollvik. Kan  ikke mannen snart se til å gå endelig konkurs?

Dette med kjendiser skjedde ikke bare med avisene. Det skjedde  med TV, også. De skapte sine egne, nye reality-kjendiser. De dukket øyeblikkelig opp i avisene, og forsyne meg også på nett! 

Kjendiser i alle kanaler. Man blir så trett. Lenge prøver man å unngå å lese om alle kjendisene, og oppdager at det da blir mindre og mindre igjen å lese. 

Noe har skjedd som det er umulig å reversere. Mens jeg funderer over saken, leser jeg diverse blogger. Blogger litt selv, også, i all beskjedenhet. Kanskje jeg blir kjendis en dag?

Lykken er å være feit og teit.

Dette er eldgammel forskning og noe alle vet. Tynne kvinner går bare og ser surt på de små puppene sine. De ønsker seg skikkelige ridebukselår og sexy overarmer, men tør bare ikke å slippe seg løs!  Veldig fint at media minner oss om det igjen.


 

Stolthet, trivsel og en BMI på 48,5.
Fatgirls: Stolthet, trivsel og en flott BMI-snitt på 48,5.

 

Først når flesket tar overhånd og kvinnene gir helt opp, kommer lykkefølelsen sigende. Bare det å hive den fordømte, kjedelige trimsykkelen på dynga er jo en utsøkt glede! Endelig kan man nyte sitt potetgull som man vil. 

Med mye dipp!

Nyere forskning viser derimot at feite kvinner blir lykkeligst  sammen med  feite menn. Gjerne feitere enn dem selv. Og når man etter hvert får noen riktig feite, små grisunger sammen, føler ingen seg egentlig unormalt feite.

Det er altsÃ¥ ikke bare tull nÃ¥r noen hevder at livet – det er fett! De glade jentene pÃ¥ bildet  synger og spiller sammen i pop-gruppa Fatgirls.  NÃ¥r gruppa fÃ¥r opp dampen, swinger det virkelig – bÃ¥de hit og dit!

Dette var dagens viktige forskningsnyheter, siden vi ikke har noen andre nyheter.

Ny, norsk fridag 2. mai – Sykkelens Dag!

Det er vi i buldr.no som har gleden av å presentere denne  ideen, men SV kan gjerne rappe den. Alle blir jo begeistret for en så glitrende idé (også bilister), men vi tar hovedargumentene:

Miljøet (som går til helvete), folkehelsa (som går samme vei) pluss én god grunn som vi i det spontane  hastverket har glemt. Jo, i stedet for at folket løfter i flokk (ikke bra for ryggen) kan vi sykle i flokk!

 

Sykkelens dag. Er det ikke Mette-Marit som fyker forbi?
Sykkelens dag. Er det ikke Mette-Marit som fyker forbi?

 

Tenker vi tar en dag i mai, når vi har kommet oss etter påska. Hvorfor ikke 2.mai, når vi likevel har flaggene fremme? Den dagen våkner nasjonen til kimingen av  hundre tusen sykkelbjeller. Statsministeren og Mette-Marit iført kledelige sykkelhjelmer holder appeller og sykler  av sted sammen med livvaktene. Vi skimter folk vi har sett på TV i det det fyker forbi, Anna Kat, Jan Thomas, Wenche Myhre, osv. Og se der borte, Mullah Krekar på tandemsykkel sammen med Veronica Orderud!

Allerede nå er stemningen relativt gira! Biler og motorsykler er forbudt denne dagen, noe alle tar med godt humør. Vi får et kort intervju med Miljøpetter Stordalen og Øystein Stray Spetalen på terrengsykler. De sykler rundt på Bygdøy og planlegger det vanvittige partyet de skal ha neste 16. mai. I år er det romersk toga, neste år blir det sykkelantrekk for alle penga!

Rundt omkring ser vi bomstasjoner der folk ikke betaler, de FÃ…R penger i stedet! Kjendiskokker serverer sunne supper og er det ikke AHA som sykler og synger der borte?

Alle skjønner at dette blir en megasuksess? Utover dagen blir det kurs og foredrag om sykkelen i Verdens og Norges-historien. Ved midnatt fremfører symfoniorkesteret et nyskrevet verk der sykkelpumper og ringebjeller inngår som en ikke ubetydelig del av besetningen.

Ã…h! Man blir direkte rørt  av Ã¥ lansere slike idéer! Hvis det blir sÃ¥ flott som vi tror, lanserer vi etter hvert  ogsÃ¥ «Skienes Dag» og «Sparkens Dag». Vi tygger ogsÃ¥  pÃ¥ «Rullatorens Dag».

Fat Land: Boka som forklarer hvordan amerikanerne ble verdens feiteste folk.

Det har selvsagt mye med McDonalds Ã¥ gjøre. Verdens ledende selger av feite burgere og pommes frittes – hÃ¥nd i hÃ¥nd med Coca Cola. NÃ¥ har folk i USA begynt Ã¥ anmelde kjeden for Ã¥ ha gjort dem sÃ¥ ekstremt fete. McDonalds svarer med innføre salater pÃ¥ menyene sine.

Amerikanerne begynner endelig å forstå HVOR tjukke de har blitt. På supermarkedene har matvarepakkene fått kaloritabeller.

Det har selvsagt mye med McDonalds Ã¥ gjøre. Verdens ledende selger av feite burgere og pommes frittes – hÃ¥nd i hÃ¥nd med Coca Cola. NÃ¥ har folk i USA begynt Ã¥ anmelde kjeden for Ã¥ ha gjort dem sÃ¥ ekstremt fete. McDonalds svarer med innføre salater pÃ¥ menyene sine. 

Amerikanerne begynner endelig å forstå HVOR tjukke de har blitt. På supermarkedene har matvarepakkene fått kaloritabeller.

 

To typiske kunder på McDonalds.
To sultne gutter på McDonalds vil gjerne ha påfyll.

Men det er kanskje for sent. McDonalds har stappet amerikanerne med fett og sukker de siste 20 årene. Det har blitt en livsstil, som det er vanskelig å endre.

Klær, restaurantstoler og flyseter tilpasses de enorme amerikanske rompene,  xxx-fat.

Boka Fat Land (Amazon) handler om USA. Men vi har blitt mye feitere i Norge, også. McDonalds lokker med å ta over hele bursdagsselskapet til ungene våre. Feite unger har dobbelt så stor risiko for å bli feite voksne. Risikoen for hjertesykdom, slag, diabetes og andre sykdommer øker dramatisk. I rike land er det slike sykdommer som dreper. I fattige land er det AIDS, malaria og feilernæring.

Vi vet jo hva som er feil, både i USA og Norge. For mye fett og fast- food og for lite mosjon. Tenk på det neste gang ungene maser om å kjøre til McDonalds.

Les også om usunn mat i VG