I dag fÃ¥r Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen for 2009. Mest trolig møtes hun av voldsomme demonstrasjoner. VG og Dagbladet har gjort sitt: «Homomotstander Nina Karin Monsen», stÃ¥r det, i begge dagens aviser.
Dermed har de stadfestet og forsterket det Monsens motstandere foretrekker som utgangspunkt for debatten: At hun hater homofile. For da kan man kanskje si at flommen av ukvemsord er berettiget?
Men er det sant at Monsen er homomotstander? I et intervju i Aftenposten kan vi lese følgende: Â
«â€“ Mange homofile er rasende pÃ¥ deg, hva er det egentlig du mener om homofile?
– Jeg mener ikke noe spesielt om homofile, det er ekteskapsloven og barneloven jeg protesterer mot – at vi har lover som tillater staten å lage farløse og morløse barn.
– Mener du at homofile er psykisk syke og bør søke trygd?
– Nei, selvfølgelig gjør jeg ikke det. Det jeg mener er at hvis de selv mener at de har store problemer, de fremstiller seg jo ofte som ofre, sÃ¥ bør de søke støtte, det er opp til dem. Jeg mener ikke at homofili er en psykisk sykdom. Homofili er svært mangfoldig, og hva det er i hvert enkelt tilfelle vil ikke jeg ta stilling til.«
Men Dagbladet og VG finner det likevel opportunt Ã¥ bruke uttrykket «homomotstander». Det ville vært fint Ã¥ fÃ¥ en begrunnelse for dette. Det ville ogsÃ¥ vært interessant Ã¥ diskutere denne ordbruken opp mot etiske retningslinjer i journalistikken.
I dag blir det demonstrasjoner. Mobben er mobilisert, gjennom avisene, blogginnlegg og ikke minst: Facebook. Saklighetsnivået i debatten på Facebook kan du lese mer om her.
Nina Karin Monsen har grunn til Ã¥ frykte «brÃ¥k og støy», som hun kaller det. Forfatter Guro Sibeko hevder pÃ¥ sin at liv kan gÃ¥ tapt som følge av at Monsen fÃ¥r Fritt Ord-prisen. Hun hevder ogsÃ¥ at Nina Karin Monsen har sagt at hennes (Sibekos) barn er uønsket.
Med det fortsetter forvrengningene og usaklighetene: Nina Karin Monsen har aldri sagt at noe barn er uønsket. Tvert imot kjemper hun for barnas rettigheter, sett fra hennes ståsted.
Hvis det er snakk om mobbing her, mÃ¥ man vel kunne si at det hele er snudd pÃ¥ hodet. Som Nina Karin Monsen selv har sagt det: «Norsk debatt er skremmende i den forstand at man ikke kan ta opp moralske problemstillinger uten Ã¥ bli fordømt.»
Det er slik det ofte er i debatter: Man tar mannen i stedet for ballen.
Roy Keane-metoden var det en som kalte det. Taklinger for Ã¥ «ta» Monsen i stedet for Ã¥ plukke opp den ballen hun har kastet. Slik som fotballspilleren Roy Keane gjorde da han la Alf Inge HÃ¥lands karriere i grus.
(http://www.youtube.com/watch?v=p_st29mlQwU)
Nå tror jeg nok ikke Monsens karriere står på spill. Jeg tror likevel motdebattantene hadde tjent på å fokusere på saken og ikke på damens påståtte holdinger. Forresten tror jeg ingen kan ha rett eller galt i etiske spørsmål. KrF kan f.eks ikke ha hevd på verdiene i samfunnet, selv om de prøver sterkt.
Nei, jeg tror heller ikke Monsens karriere står på spill. Men, det man glemmer oppi det hele, det er at hun er et enkeltmenneske, riktignok et hardtslående enkeltmenneske, men likevel. Og det er jo umulig å verge seg mot alle mulige påstander som ukritisk blir gjengitt.
Ja, jeg er enige om at man burde besinne seg og heller debattere saken!
Det er trist å lese VGs begunnelse om formann Sejersteds valg.
Er det nok å fronte noe man selv tror på ofte nok?
Skal ikke innholdet også bety noe?
Hvis sÃ¥ ikke er tilfelle, kan man fastslÃ¥ at en viss «Myhrdal», som alle ville vise ryggen – ogsÃ¥ VG og Sejersted!!!!!! faktisk aspirerer til samme pris.
DET hadde vel ikke gått an? Har dere tenkt tanken? Er dere like stolte av valget nå?
Jeg tror du har misforstått litt. Nina Karin Monsen får ikke prisen bare for debatten om ekteskapsloven. Hun har et helt liv bak seg, der hun har kjempet for (oftest upopulære) moralfilosofiske standpunkter. Myrdahl kommer i en helt annen kategori.
La meg se om jeg har forstått dette riktig:
Det er bra å omtale en utsatt gruppe mennesker på en måte vi aldri ville akseptert fra barn i skolegården.
Å kritisere denne måten å omtale en utsatt gruppe på derimot, det er altså hat-propaganda. Hvordan skal vi nå kunne imøtegå mobbing i skolegården?
Ungene trenger ikke bry seg om folkeskikk og mellommenneskelige spilleregler lenger, de kan bare vise til ytringsfriheten. Og de kristne som nÃ¥ omfavner Monsens karakteristikker, hva skal de stille opp med om noen kaller ei utsatt jente i skolegÃ¥rden for «hore» eller «miljøskadd». De mÃ¥ jo respektere at vedkommende som ytrer dette mener dette og mÃ¥ støtte hans/hennes rett til Ã¥ ytre sine meninger. Og tar læreren tak i episoden og kritiserer de som fremmer slike karakteristikker, da er vel det intolerant og et angrep pÃ¥ ytringsfriheten, var det ikke sÃ¥nn det var?
Jeg støtter ikke mobbing uansett om det kommer fra en statslønnet filosof eller en bølle i skolegården. Kan du ikke akseptere et utsagn i skolegården kan du heller ikke støtte tilsvarende utsagn i det offentlige rom.
Det ville jo vært interessant å få vite hvilke karakteristikker du viser til.
Jeg tenkte akkurat det samme da jeg leste VG og Dagbladet i dag; her legger journalistene premissene for debatt ved å tilskrive Monsen såkalt homohat, istedenfor å skrive om det hun faktisk sier og slik bidra til en debatt om saken. VG og Dagbladet=Søppel!