Stikkord: statsminister

Sannhetens øyeblikk: Siv snakker ”kvinnesak” til sure FrP-gubber.

Det er sjelden man ser at et parti avsløres så tydelig: Siv har fått hjelp av konservative, men dyktige, politikere fra USA. Hun holder en klart taktisk landsmøtetale, nå skal kvinnene vinnes for partiet! Siv vet at mange kvinner er grunnleggende mistroiske til FrP, og det med  god grunn. Ca 80 % av av partiets ledende figurer er sure, halvfete gubber – i alle aldre.

Siv - tvunget til å fiske kvinnestemmer. Uansett hva gubbene mener.
Siv - tvunget til å fiske kvinnestemmer. Uansett hva gubbene mener.

 

Hun skal ha kompliment for stilen. Kvinnesak fra Siv! Med utganspunkt i hennes akk så kjære gamle oldemor, som vi aldri har hørt et ord om før. Siv rapper fra oldemors image, uten hemninger. Men TV-bildene av gubbene i landsmøtesalen er ubetalelige: Gubbene er SÅ sure! De er sjokkerte! Ikke et eneste herlig angrep på Jens! Til og med Carl i Hagen synes all denne kvinnesaken blir for drøyt, bare se på bildene på NRKs nettsider. Sannhetens øyeblikk fra landsmøtet til FrP.

Men gamle Carl er trolig innforstått med innholdet i talen. For meningsundersøkelsene forteller sitt tydelige språk. Hvis ikke kvinnenes skepsis snus, blir det aldri noen borgelig regjering. Siv blir ikke statsminister uten kvinnenes stemmer.

Derfor må Siv plutselig bli talskvinne for likelønn. Eller – i det minste for lik beskatning av ektefeller. Egentlig ikke så dumt, hun rapper de politiske biffene ut av munnen på både Jens og Kristin. Og hun har rett. Likelønn mellom kjønnene burde vært innført for lenge siden.

Mange vyer fra Siv, men ingen konkrete virkemidler. Siv er ute pÃ¥  tynn og uprøvd politisk is. For ikke Ã¥ snakke om alle gubbene i FrP! De er pÃ¥ glattisen!  Bambi boys…  

Det betyr at partiet blir lett å få i ubalanse i tiden fremover.

Raymond Johansen: Et frieri uten innhold, Kristin: Jeg er en bedre feminist enn Siv
Kvinneknipe for Siv i FrP-regjering, FrP er mannepartiet på Stortinget

I verste fall må Siv bli statsminister.

I verste fall vinner lille Høyre sammen med FrP.  Siv Jensen har vært klar med sine ambisjoner:  Hun VIL bli statsminister hvis de borgerlige partiene får flertall etter valget. Hun har selvsagt rett. Hvorfor skal et av de mindre partiene få regjeringssjefen, slik Erna Solberg har krevd?

Gode venner, i hvert fall utenpå.
Gode venner, i hvert fall utenpå.

Det blir omtrent som om Liv Signe eller Kristin krevde statsministerposten, etter en (håper jeg!) valgseier for de rødgrønne. 

Med Siv Jensens krav blir imidlertid frontene mer synlig. Kanskje går det opp for folket, (som er mest opptatt av Melodi Grand Prix og fotball), hva vi risikerer: At Siv Jensen skal representere Norge i alle fora. At folk i utlandet skal se Siv Jensen og få styrket sine mistanker: Slik er altså nordmenn! Norge er  et gjennomført FrP-land, fylt til randen av egoisme og fremmedfrykt.

Det spørs om Erna var litt desperat og ute av balanse da hun proklamerte at Høyre vil ha systemskifte uansett, og at hun derfor var klar til å gå i regjering med FrP.  Dette innebærer langt på vei et løfte til FrP om å støtte deres politikk, fordi FrP selvsagt vil bli det største partiet i en borgerlig koalisjon.

Kanskje blir det siste krampetrekning for partiet Høyre, som ellers har noen forsonende trekk. De vil tones ut. Siv blir utvilsomt statsminister  og den borgerlige regjeringen kommer hovedsaklig til å føre FrP-politikk.

Den eneste trøsten må være at  FrP endelig blir avslørt. I en  regjering nytter det ikke å sitte på sidelinja og bjeffe, nå får de vist sitt sanne ansikt!  Men  selvsagt er det et livsfarlig eksperiment, man kan gjøre svært mye galt på kort tid.  Mye av det kan dessuten bli uopprettelig, som da Kåre Willoch på 80-tallet klarte å rasere hele den sosiale boligpolitikken i Norge.

Nytt: Erna dropper regjeringssamtaler