I verste fall må Siv bli statsminister.

I verste fall vinner lille Høyre sammen med FrP.  Siv Jensen har vært klar med sine ambisjoner:  Hun VIL bli statsminister hvis de borgerlige partiene får flertall etter valget. Hun har selvsagt rett. Hvorfor skal et av de mindre partiene få regjeringssjefen, slik Erna Solberg har krevd?

Gode venner, i hvert fall utenpå.

Gode venner, i hvert fall utenpå.

Det blir omtrent som om Liv Signe eller Kristin krevde statsministerposten, etter en (håper jeg!) valgseier for de rødgrønne. 

Med Siv Jensens krav blir imidlertid frontene mer synlig. Kanskje går det opp for folket, (som er mest opptatt av Melodi Grand Prix og fotball), hva vi risikerer: At Siv Jensen skal representere Norge i alle fora. At folk i utlandet skal se Siv Jensen og få styrket sine mistanker: Slik er altså nordmenn! Norge er  et gjennomført FrP-land, fylt til randen av egoisme og fremmedfrykt.

Det spørs om Erna var litt desperat og ute av balanse da hun proklamerte at Høyre vil ha systemskifte uansett, og at hun derfor var klar til å gå i regjering med FrP.  Dette innebærer langt på vei et løfte til FrP om å støtte deres politikk, fordi FrP selvsagt vil bli det største partiet i en borgerlig koalisjon.

Kanskje blir det siste krampetrekning for partiet Høyre, som ellers har noen forsonende trekk. De vil tones ut. Siv blir utvilsomt statsminister  og den borgerlige regjeringen kommer hovedsaklig til å føre FrP-politikk.

Den eneste trøsten må være at  FrP endelig blir avslørt. I en  regjering nytter det ikke å sitte på sidelinja og bjeffe, nå får de vist sitt sanne ansikt!  Men  selvsagt er det et livsfarlig eksperiment, man kan gjøre svært mye galt på kort tid.  Mye av det kan dessuten bli uopprettelig, som da Kåre Willoch på 80-tallet klarte å rasere hele den sosiale boligpolitikken i Norge.

Nytt: Erna dropper regjeringssamtaler

pixelstats trackingpixel

2 tanker om “I verste fall må Siv bli statsminister.

  1. Jeg tror faktisk det kan være en mulighet for en Solberg-regjering med FrP. Som du sikkert er kjent med hadde vi nettopp fire år med en Bondevik-regjering der KrF var halvparten så stort som Høyre, og situasjonen er litt lik: For å kunne samarbeide seg til flertall på Stortinget, vil en H-Frp-regjering være avhengig av god kontakt med vekselvis Arbeiderpartiet og Krf-V. Siv Jensen er, for å si det forsiktig, ikke den optimale forhandler i en slik situasjon.

    Jeg vil gå så langt som å si at jeg mener det er usannsynlig med en (mindretalls)regjering der kun Høyre og Frp inngår, men Jensen er statsminister. I en slik parlamentarisk situasjon er det en solid sannsynlighet for at Høyre heller velger opposisjonstilværelsen enn å inngå som lille-Frp i regjering, og dermed blir det fort Frp som må legge godene på bordet for å få Høyre med på laget. Frp alene blir en kortvarig affære — det vet Siv Jensen godt. Hun ønsker seg ikke det, og vil derfor strekke seg langt for å få med Erna på laget. Selvsagt med håp om å kunne dumpe henne ved neste valg, men slik er det i alle politikkens klikker.

    indregard’s seneste blog post..Godt eksempel på meningsmålingsmakt

    • Det du sier er helt logisk. Det er bare det at vi for øyeblikket har to litt uregjerlige krefter: Erna som har sagt at hun uansett vil ha et regjeringsskifte. Og så har vi Siv, som har sagt at hun ikke godtar en annen regjeringssjef enn henne selv. Så det blir jo spennede da 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *