Kan vi kalle Røkke en entrepirat?

Vi er inne i en tid der nyord stadig dukker opp. Mens alle var glade og Akerflaggene vaiet, kalte Jens velvillig Kjell Inge for en «entreprenør». Helten selv smilte stolt og beskjedent og tok nesten pÃ¥ seg hjelmen i all den lystige viraken.

 

Akerdagen startet som en riktig festdag.
Akerdagen: Fin start, dårlig slutt.

Da ordbruken etterhvert ble noe mindre begeistret, bredte forvirringen seg. Hvem og hva er denne Kjell Inge Røkke, egentlig?

Han skapte sin rikdom som pirat. Med enorme fisketrålere røvet han de store havene og selvsagt andre fiskere. Så feide han hjem og kapret borgen fra Gutteklubben Rik og Grei. At han i farten også røvet med seg et lite båtførersertifikat, er vi glatt villig til å overse. Piraten hadde jo  vist at han kunne kjøre båt.

NÃ¥ stÃ¥r piraten pÃ¥ kommandobrua sammen med statsministeren og hele mannskapet. Alle har likedan uniform, dress. De er menn og peker hele tiden opp og frem – mot nye arbeidplasser, ny rikdom, nytt entreprenørskap!

Men piraten har gjort en tabbe som det blir vanskelig å rette opp. Uansett hvordan den aktuelle krangelen utvikler seg. Han blir aldri igjen Den Store Byggeren. Alle ser plutselig klart at entreprenørskapet hele tiden har vært basert på piratskap.

Vi har kanskje en viss sympati for pirater, både her og Somalia, så lenge de robber andre. Ikke når de robber oss.

Det tas herved kaperbrev på følgende nyord, med definisjon: Entrepirat: Dynamisk og nytenkende pirat, med dress. Røver ikke bare andre.

Tidligere saker: 
Sugemerke? Nå er Jens forbanna også! 
Røkke: Kongen fikk vite at jeg var mest forbanna, ja!

Nyere sak:
Stor konkurranse: Hvem ble lurt først av Kjell Inge Røkke? 

Røkke: Kongen fikk vite at JEG var mest forbanna, ja!

Tidligere har Kjell Inge Røkke uttalt at han befinner seg på et telefonnummer hvor selv ikke kongen kunne få tak i ham. Tøfft!  Nå vet ikke vi nøyaktig hvem som ringte hvem, kanskje det var Haakon som ringte? Han er jo diplomat.

 

Kommentar til Aker-transaksjonen: - Helt konge!
Kommentar til Aker-transaksjonen: - Bra forsøk, Helt Konge!

Drit i det – Kjell Inge er i hvert fall rimelig forbanna, og hevder at han nÃ¥ er veldig mye mer forbanna enn bÃ¥de Brustad og Kjøll tilsammen!! (Legg merke til antall utropstegn).

– Hvorfor er du sÃ¥ sinna da?
– Vi hadde DEN smarte dealen og trodde alt var i boks da de to sleipe xispene begynte Ã¥ brÃ¥ke, sier Kjell Inge.
En av dem skal til og med ha sagt: «Kan man egentlig stole pÃ¥ noen som har jukset seg til et bÃ¥tførersertifikat»?
– Kvinnfolk, sier Kjell Inge og flirer bÃ¥de opprømt og oppgitt til en av de flinke dressguttene som er der akkurat da.
Kongen var forøvrig ikke tilgjengelig for kommentar, da han satt og så en relativt viktig ishockeykamp.

Aftenposten går bananas!

Senterpartiet har vist distriktspolitisk raushet pÃ¥ landsmøtet. Sunmørsbonden Severin Rønes som nylig ble landskjent i  NRK-dokumentaren «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» har fÃ¥tt løfte om utbedring av strømnettet slik at det kommer pÃ¥ vanlig norsk standard og vil gjøre livet enklere pÃ¥ den veiløse gÃ¥rden.

 

Aftenposten tenker dypt om ender og kapitalisme.
Aftenposten: Bønder (og ender) bør avstå fra pengebad!

Dette har fÃ¥tt Aftenpostens politiske kjendisjournalist Solveig Ruud til Ã¥ gÃ¥ «bananas». Avisa kan nemlig «avsløre at regningen for Sp-statsrÃ¥denes landsmøteshow» vil bli pÃ¥ ca 3,5 til 4 millioner kroner. Oi oi, her lukter kristenmanns blod. Avisas medarbeider setter seg ned med kalkulatoren og finner ut at hvert Ã¥r i 40 Ã¥r må «hver eneste husstand i Sykkulven betale 70 kroner for Ã¥ finansiere landsmøteshowet.»

 

Og for å krydre nyheten ytterligere har avisa søkt bistand fra Høyres stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, som indignert og høyrøstet bidrar med følgende dyptpløyende replikk: «Dette er helt Donald Duck. Navarsete stuper i pengebingen som onkel Skrue. Dette er ellevill pengebruk.»

Dermed skulle vel alt være sagt medmindre tilfeldighetene setter de fire millionene i et ganske annet lys. Samme dag som Aftenposten urbanboltrer seg kan vi lese at  avisens konserndirektør gÃ¥r av med flagget til topps og en pensjonspakke pÃ¥ anslagsvis 20 millioner kroner. Mon tro hvor mange kroner det blir per Aftenpost-ansatt?  Kanskje kunne avisa til og med sikret noen utsatte stillinger i krisetider hvis grÃ¥digheten hadde vært mindre utbredt i avishuset. Og hva skal man si om en annen  begivenhet samme dag, nemlig ansettelse av ny Hydro-direktør med en Ã…RSLØNN pÃ¥ 4-5 millioner kroner, og det i tider der det opereres med planer om å si opp hundretalls ansatte. For ordens skyld; Hydro er halvt statlig. Hvor blir det av Høyrepolitikerens indignasjon over «ellevilt pengebruk»?

Så en liten avsluttende visitt om den unge gårdbrukeren på Røneset i Sykkulven: 26 år gammel kan han ventelig antas å ha inntektsgivende arbeid i førti år fremover. Med betalte skatter og avgifter gjennom et normalt langt arbeidsliv, pluss betaling for strømmen, vil han sannsyligvis langt på vei gjøre opp for seg. Legger vi til at det heller ikke er veg til gården og kommunen sparer brøyting og veivedlikehold blir regnskapet ytterligere forskjøvet til saueholderens fordel.

Det ville ikke vært for mye forlangt om ogsÃ¥ slike momenter ble trukket inn i Aftenpostens og Solveig  Ruuds «samfunnsregnskap». Hva angÃ¥r stortingsrepresentantens referanse til Donald Ducks verden, avdekker han kunnskap om emnet. Det er kanskje nok for Ã¥ bli sentral politiker i Høyre.

Vi skjønner vel ikke hvor flinke de er

Folk raser over DnB NOR-ledere som har tatt ut kjempebonuser, til tross for krisen som rammer oss alle. BN-topper har nylig fått millioner i prestasjonslønn!

Det er nok noe vi ikke har skjønt her. Antakelig er disse lederne noen overmennesker som virkelig fortjener sine bonuser på mangfoldige millioner kroner.

 

- Sleng et par opsjoner til denne karen og se om han blir mett!
- Sleng et par opsjoner til denne karen og se om han blir mett!

Men det smaker litt rart. Hvilket godt arbeid er det de blir premiert for? At banken går så det suser?

 

Det må være noe fundamentalt galt med finansfolks syn på seg selv og eget arbeid. Hvem fortjener lønninger/bonuser på flere millioner kroner årlig? Hva er det som er så spesielt med disse menneskene?

Vi andre må innse at den bobla vi levde i, som alle (særlig finansnæringen) hevdet skulle fortsette å vokse, nå har sprukket. Arbeidsplasser forsvinner, antallet konkurser øker kraftig, og blant vanlige folk blir det stadig flere tvangsauksjoner.

Men Finansfolket fortsetter ufortrødent i samme spor. De lager seg nå sine egne bobler, der inntekt og formue fortsetter å vokse. Som sagt, det må være noe vi ikke forstår, unntatt dette: Gangsyn er det visst smått med i finansnæringen.

Alternativt gir de totalt blaffen i hva andre mener. Det er siste fase i en sykdom som heter grådighet.

Kvinner og økonomi – bare rot?

 I dag fÃ¥r vi vite hvorfor kvinner og menn ikke er økonomisk likestilt: Det kommer av at kvinner sparer til «myke» ting som ferier og ting til barna, mens menn sparer til bolig og bil.

Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor
Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor

Ifølge en undersøkelse som blir gjengitt i VG i dag , fører dette til at kvinner blir tapere den dagen det evt. kommer til samlivsbrudd.

Deles likt

Konklusjonen er vanskelig å forstå.  De fleste familier opparbeider en formue som består av bolig og bil, evt. hytte.  Ved samlivsbrudd deles alle verdier som er opparbeidet i fellesskap likt, uavhengig av hvem som har spart til hva. Dette er hovedregelen når de to er gift. 

Ã… si at det er «skummelt» at kvinnen sparer til ferier og til barna, er dermed ganske villedende. I ekteskap er det uinteressant hvilken konto som blir brukt til hva. 

Før ekteskapet

Helt annerledes stiller det seg med hva kvinner og menn sparer til før de gifter seg. Hvis mannen har greid å skaffe seg formue, bolig og bil på egen hånd, er regelen at han beholder eiendomsretten også etter giftemålet.

Da kan kvinnen stå ribbet tilbake etter en skilsmisse. Løsningen er klare avtaler/ektepakt, som sikrer en bedre fordeling. Avtaler er selvsagt ekstra viktig for de som lever i samboerskap, som ikke er regulert av ekteskapsloven.

Pass på gjelda

I artikkelen pekes det også på at kvinner ikke alltid setter seg inn i hvilken gjeld ektefellen hadde da de giftet seg, og at hun dermed risikerer store store overraskelser ved skilsmisse. Dette er et viktig poeng!

Det er mange som ikke er klar over det, men det er faktisk slik at selv om gjelden er mannens særgjeld fra før ekteskapet, så risikerer hun å miste store verdier.  For ifølge ekteskaploven er det faktisk slik at den formuen du hadde med deg inn i ekteskapet, eller midler du har fått i gave eller arvet underveis, skal holdes utenfor delingen. Men har du gjeld, skal du få fradrag for dette ved delingen.

Ekspertenes råd er: Skaff deg oversikt over ektefellens gjeld og sørg for å sikre deg gjennom særeie.