Kan en statsråd være menneskelig?

Det har oppstått en interessant diskusjon etter at Bjarne Håkon Hanssen ringte sykehustopper på vegne av venn og samfylkIng Inge Ryan (SV).

Har en statsråd lov til å gripe inn når en venn som er innlagt på sykehus, forteller om  «merkelige» forhold i behandlingen? Eller skal han lukke ørene og ikke gjøre noen ting?

Beklagelser og forklaringer. Noen ganger ville det kanskje vært bedre å holde kjeft?

Beklagelser og forklaringer. Noen ganger ville det kanskje vært bedre å holde kjeft?

Etter «stormen» av klager fra sykehusansatte på det de kaller utidig press fra helseministeren, virker det som Hanssen burde overhørt klagene og latt det skure og gå.  Jens Stoltenberg mener tilsynelatende også det. Vennetjenester skal man ikke ha noe av!

 Bjarne Håkon Hanssen er som vanlig åpen og oppriktig, men slik Dagbladet siterer ham, får vi en interessant grensedragning: Hanssen beklager at han tok noen telefoner på vegne av en venn, men sier han forbeholder seg retten til å gjøre det samme som pårørende.

Altså: Han vil forholde seg passiv om en venn klager på sider ved behandlingen han får på sykehus, men vil gripe inn kun om det gjelder egen familie!

Mest sannsynlig er det ikke helt slik. Hanssen viser bl.a. til at han også har tatt «noen telefoner» på vegne av andre (ukjente) som har henvendt seg til ham. Dette er imidlertid så vanskelig farvann at det er vanskelig å trå riktig.  Kan Hanssen, så lenge han er statsråd, også opptre som menneske og pårørende?

Eller et nytt spørsmål: Hvorfor var det så kritikkverdig at han ringte? Har Bjarne Håkon Hanssen noen mulighet til å legge press på sykehusansatte? Har han noen maktmidler?

Nei, han har ikke det. Og det er lenge siden folk bukket og skrapte for en statsråd, heller tvert om.  Så noe «press» kan det dermed ikke være snakk om.

Det det er snakk om, er en Dagblad-skapt storm i et vannglass. Én av helsetoppene Hanssen ringte, tipset Dagbladet om at dette kanskje kunne være en sak. Dagbladet ringte så rundt til leger, organisasjoner og politisk opposisjon, andre medier følger opp – og dermed var det hele i gang.

Kan vi kalle Røkke en entrepirat?

Vi er inne i en tid der nyord stadig dukker opp. Mens alle var glade og Akerflaggene vaiet, kalte Jens velvillig Kjell Inge for en «entreprenør». Helten selv smilte stolt og beskjedent og tok nesten på seg hjelmen i all den lystige viraken.

 

Akerdagen startet som en riktig festdag.

Akerdagen: Fin start, dårlig slutt.

Da ordbruken etterhvert ble noe mindre begeistret, bredte forvirringen seg. Hvem og hva er denne Kjell Inge Røkke, egentlig?

Han skapte sin rikdom som pirat. Med enorme fisketrålere røvet han de store havene og selvsagt andre fiskere. Så feide han hjem og kapret borgen fra Gutteklubben Rik og Grei. At han i farten også røvet med seg et lite båtførersertifikat, er vi glatt villig til å overse. Piraten hadde jo  vist at han kunne kjøre båt.

Nå står piraten på kommandobrua sammen med statsministeren og hele mannskapet. Alle har likedan uniform, dress. De er menn og peker hele tiden opp og frem – mot nye arbeidplasser, ny rikdom, nytt entreprenørskap!

Men piraten har gjort en tabbe som det blir vanskelig å rette opp. Uansett hvordan den aktuelle krangelen utvikler seg. Han blir aldri igjen Den Store Byggeren. Alle ser plutselig klart at entreprenørskapet hele tiden har vært basert på piratskap.

Vi har kanskje en viss sympati for pirater, både her og Somalia, så lenge de robber andre. Ikke når de robber oss.

Det tas herved kaperbrev på følgende nyord, med definisjon: Entrepirat: Dynamisk og nytenkende pirat, med dress. Røver ikke bare andre.

Tidligere saker: 
Sugemerke? Nå er Jens forbanna også! 
Røkke: Kongen fikk vite at jeg var mest forbanna, ja!

Nyere sak:
Stor konkurranse: Hvem ble lurt først av Kjell Inge Røkke? 

Sugemerke? Nå er Jens forbanna, også!

Her i buldr.no har vi prøvd å holde rede på alle som for tiden er forbanna. Vi nevner i fleng: Brustad, Kjøll, Røkke og nå Jens.

Jens er riktignok bare en mellomting «mellom rasende og fly forbannet«, men likevel. Årsak: En unnskyldning fra Røkke som nå omtales som et «pinlig sugemerke».

 

Sugermerker? Stygge gutten!

Sugemerke? Stygge gutten!

Det er noe unorsk over dette, og forsåvidt også over fenomenet sugemerker. Likevel har Google fyldig informasjon på norsk om hvordan man fjerner/ikke fjerner slike. Her er noen eksempler:
 

«Personlig så tror jeg at du kan pent glemme å få sugemerket fjernet manuelt i den nærmeste fremtid. Når man lager et sugemerke på en annen person, stimulerer man huden og kroppen under, og frembringer vel, den nærmeste analogi jeg kommer på må være et blåmerke. Om sugemerket provoserer hudcellene, øker blodsirkulasjonen i de ytterste hudlagene eller lager et tjah, «blåmerke of love» vet jeg ikke, men på lik linje med blåmerker er det særdeles vanskelig å fjerne merket manuelt». (Vi bare siterer, leser ikke korektur.).

Ei jente fra Alta hevder at hun har gode resultater med å smøre tannkrem på sugemerket og la det virke over natten. Bodil fra Sandefjord påstår at ingenting hjelper (har prøvd alt!)og bruker høyhalset genser. Så langt kjerringråd fra folkedypet.

Bodil har sitt sugemerke på halsen.Vi vet ikke hvor sugemerket til Jens er, håper likevel disse rådene kan hjelpe, både på merket og humøret 🙂

Andre som er forbanna: Sylvia Brustad, Kjell-Inge Røkke