Det første du trenger er en koselig liten kone. Hun trenger ikke være glad i deg hele tiden, men som regel. Sammen skal dere bevege dere ut i randsonen av denne verdens strid og larm, noen få kilometer unna kjendiser og parkeringsvakter. Der kjøper dere en liten stue eller to, helst ved en innsjø. Bygg en liten brygge som  isen ikke klarer å ta. Plutselig sitter du på verandaen med den lille konen og ser ned på en liten båt som klukker muntert der nede.
Nå har du alt det materielle på plass og kan gjerne feire med en  liten skål. Du har skapt ditt eget mikro-univers. Her kan du dyrke grønnsaker, frukt og bær, eller sette garn og fange ørret. Men du MÅ ikke gjøre det, nærmeste butikk er fortsatt innen rekkevidde. Du kan gjerne beholde flatskjermen, men vil merke at den brukes stadig mindre. Du hører mindre radio også og mindre musikk. Rart, for du liker musikk og har enorme mengder lett tilgjengelig på datamaskinen. (Som du forøvrig har stor nytte/glede av).
I stedet fÃ¥r du etterhvert en sær vane med Ã¥ lytte til natur. Fugler! De lager utrolig mye lyd, særlig om vÃ¥ren. Vinden i trærne, bølgene mot stranden, kuene som rauter lykkelig, bondens traktor som durer i det fjerne. Du merker at du, «mot normalt» hører stadig bedre. Du kan stÃ¥ helt nede ved stranden og male naust. Naturen suser og bruser. Likevel registrerer du plutselig at den lille konen spretter en flaske rødvin og tenner et stearinlys der oppe.
Døgnrytmen forandres. Du legger deg kanskje klokka 21.35 for å lese videre i en utmerket bok, men sovner på første side. Du er stuptrøtt etter dagens fysiske innsats og/eller bare bøttevis med frisk luft! Til gjengjeld våkner du kanskje klokka 05. 35 og lister deg forsiktig opp. Så tidlig om morgenen hender det at selv fuglene sover. Vannet ligger stille og blankt. Så åndeløst vakkert at man nesten blir religiøs. Men bare nesten.
Var det hele oppskriften? Langt i fra, du trenger jo folk! Hugg tak i venner nÃ¥r de ikke er pÃ¥ egne hytter. Inviter slekta! Ta deg sammen og gÃ¥ pÃ¥ kaffebesøk til naboen! Det kan muligens tenkes at man blir mer sosial av Ã¥ bo litt usosialt? Du mÃ¥ trene, ellers skjer det motsatte – at du blir som Robinson Crusoe…
Rart med han Robinson, forresten. Han hadde sin fredagsvenn og levde vel bÃ¥de kreativt og relativt naturlig? Men mannen visste ikke sitt eget beste. Han tente stadig bÃ¥l pÃ¥ en høyde og stirret lengselsfullt mot seil i det fjerne.Â
Tipper han angret fælt da han var reddet!