Kan en statsråd være menneskelig?

Det har oppstått en interessant diskusjon etter at Bjarne Håkon Hanssen ringte sykehustopper på vegne av venn og samfylkIng Inge Ryan (SV).

Har en statsråd lov til å gripe inn når en venn som er innlagt på sykehus, forteller om  «merkelige» forhold i behandlingen? Eller skal han lukke ørene og ikke gjøre noen ting?

Beklagelser og forklaringer. Noen ganger ville det kanskje vært bedre å holde kjeft?

Beklagelser og forklaringer. Noen ganger ville det kanskje vært bedre å holde kjeft?

Etter «stormen» av klager fra sykehusansatte på det de kaller utidig press fra helseministeren, virker det som Hanssen burde overhørt klagene og latt det skure og gå.  Jens Stoltenberg mener tilsynelatende også det. Vennetjenester skal man ikke ha noe av!

 Bjarne Håkon Hanssen er som vanlig åpen og oppriktig, men slik Dagbladet siterer ham, får vi en interessant grensedragning: Hanssen beklager at han tok noen telefoner på vegne av en venn, men sier han forbeholder seg retten til å gjøre det samme som pårørende.

Altså: Han vil forholde seg passiv om en venn klager på sider ved behandlingen han får på sykehus, men vil gripe inn kun om det gjelder egen familie!

Mest sannsynlig er det ikke helt slik. Hanssen viser bl.a. til at han også har tatt «noen telefoner» på vegne av andre (ukjente) som har henvendt seg til ham. Dette er imidlertid så vanskelig farvann at det er vanskelig å trå riktig.  Kan Hanssen, så lenge han er statsråd, også opptre som menneske og pårørende?

Eller et nytt spørsmål: Hvorfor var det så kritikkverdig at han ringte? Har Bjarne Håkon Hanssen noen mulighet til å legge press på sykehusansatte? Har han noen maktmidler?

Nei, han har ikke det. Og det er lenge siden folk bukket og skrapte for en statsråd, heller tvert om.  Så noe «press» kan det dermed ikke være snakk om.

Det det er snakk om, er en Dagblad-skapt storm i et vannglass. Én av helsetoppene Hanssen ringte, tipset Dagbladet om at dette kanskje kunne være en sak. Dagbladet ringte så rundt til leger, organisasjoner og politisk opposisjon, andre medier følger opp – og dermed var det hele i gang.