Har alle arkitekter et operahus i magen?

 

Strandveien 37, Trondheim. Et hus som bare en arkitekt kan elske.
Strandveien 37, Trondheim. Et hus som bare en arkitekt kan elske?  Ligger i et småhusområde.

Lek med tanken. Du er arkitekt og får bare Den Ene Sjansen. Da satser du selvsagt på å tegne et monument som får kollegene til å snøfte av misunnelse. Om hundre år vil folk mumle andektig: Det var arkitekt NN som bygde det. 

Det er fint å ha høye personlige mål. Men ikke alltid.

 

Ofte, og gjerne etter en storbrann, skal det tegnes et nytt bygg  i et eksisterende bymiljø. Arkitektene kaster seg rundt og tegner noe som nesten alltid får folk til å reagere negativt: Det nye bygget blir et skjemmende sår i bybildet.

Ballen sparkes frem og tilbake noen ganger, før arkitektene vinner. OgsÃ¥ byplansjefen er jo arkitekt. Arkitektene vinner med følgende mantra: «All arkitektur mÃ¥ avspeile den tiden den skapes i».Høres ikke det besnærende riktig ut? Hvorfor skal arkitektene tvinges til Ã¥ skape stilkopier? 

Slik ødelegges enestående, hyggelige miljøer, som f. eks Trondheims gågate, Nordre. Nybygget der ble ikke så stygt som mye annet, men det er lett å merke (ikke bare se) at hele gaten er negativt forandret. Den fine  gaten har blitt opphakket tidløs, og ikke i positiv forstand.

Hvorfor blir det ene, nye bygget alltid viktigere enn totalmiljøet? Og hvorfor blir «folket» nesten alltid nedstemt i slike saker?

Det finnes noen få unntak. På Bakklandet, bydelen som Trondheims politikere en gang ville rive, er det en sentral tomt.

Arkitektkonkurransen førte til en bunke «operahus». Folk raste! Tomta er fremdeles ubebygd.

Det er et eller annet galt med arkitekter: Hele bunten liker akkurat de samme minimalistiske husene i stål, glass og betong!

De kjøper til og med konsekvent de samme møblene og lampene. Og gjett om de hånflirer av den dumme arkitekten som tegnet Røkkehytta på Oppdal. Mannen har jo et stabbur i magen!

OPERAHUS: Her i betydningen «Hus som skriker».

Høna Nelly stoppet på vei inn i Trondheim Rådhus!

Den spreke unge høna, av rasen hvit italiener, ble pågrepet  torsdag ettermiddag, da hun tuslet frem og tilbake utenfor vinduene som ligger under gateplan i Munkegata. Hun kaklet opphisset og hevdet å ha noe uplukket med ordfører Rita Ottervik.

Ordføreren har ikke vært tilgjengelig for kommentar. 

 

Nelly: Hadde noe uplukket med Rita.
Nelly: Hadde noe uplukket med Rita.

Det var ved 18-tiden høna ble pågrepet. Senere avhør kan tyde på at Nelly kommer fra Lian, et av Trondheims mindre urbaniserte boligområder. Målet med rådhusbesøket skal ha vært  å fremme en forsinket interpillasjon vedrørende en aldeles håpløs reguleringsplan ordføreren har vedtatt, men siden ikke har hatt særlig lyst til å kommentere.

Detaljene forøvrig  er noe uklare, men et lite hønsehus som må rives står sentralt i saken.

 

Det opplyses at høner relativt sjelden påtreffes utenfor rådhuset i Trondheim. Katter og kaniner, derimot, er helt dagligdags.

Hvis eierne av Nelly ikke melder seg, blir høna adoptert bort, forteller adressa.no.

Halleluja, sannheten på en buss!

Vanligvis er det bare dum reklame pÃ¥ busser. Men plutselig – i England og flere andre land, fÃ¥r man et rolig og saklig budskap:

«Det er antakelig ingen Gud. Slutt Ã¥ være bekymret og nyt livet ditt!».

Da kan man trygt kjøre videre mot siste stoppested.
Da kan man noe tryggere kjøre videre mot siste stoppested.

Er ikke det bra? Noe Ã¥ tenke pÃ¥, mens bussen humper hjemover. Her har man et helt liv vært utsatt for religiøs teppebombing i alle kanaler – ogsÃ¥ pÃ¥ skolen. SÃ¥ er det endelig noen som skyter tilbake.  Halleluja!