Det er nok å se på disse såkalte vinnerhyttene, gjengitt i Dagbladet. Firkantede, iskalde, totalt i utakt med natur og blottet for sjel. Hyttene er akkurat slik arkitekter liker dem: Preget av glass,stål og betong, krampaktig minimalistiske og harde i formene. Innvendig har hyttene sikkert akkurat de samme møblene som alle arkitekter elsker og danske designlamper.
Hvorfor lager arkitekter alltid sÃ¥ stygge hytter? Fordi de hele tiden jakter pÃ¥ monumenter over egen fortreffelighet, og da blir det dessverre litt «operahus» ut av det.
Folk flest vil ikke ha slike hytter. De vil ha tradisjonelle hytter som i form og farge underordner og tilpasser seg naturen. Gjerne hytter som ogsÃ¥ har en tilknytning til norsk byggeskikk og hyttetradisjon gjennom mange Ã¥r. Slike hytter synes arkitekter er banale og uinteressante. Likevel vil arkitektene krampaktig prøve Ã¥ pynte sine forferdelige og klisjéaktige nye ideer med noe som «minner» om tradisjon. Torvtak pÃ¥ stÃ¥l, glass og betong? Herlig!Â
Legg ogsÃ¥ merke til hvor «naturtilpasset» alle disse nye hyttene er iflg de lyriske beskrivelsene. De er i  perfekt harmoni med bÃ¥de sol, vind og vær og alt som er.  Men alle som ikke er arkitekter ser med et halvt øye at de slett ikke er tilpasset noe som helst naturlig. De er bare Keiserens nye arkitektklisjeer. Det mest imponerende med mange av disse hyttene er at man overhodet fikk byggetillatelse.
Arkitekter som VIL lage noe virkelig nyskapende mÃ¥ dessverre gjøre noe fryktelig. A) Bryte med alle arkitektkollegene. B) Starte helt fra scratch – og uten linjal. Over skrivebordet kan de henge nyttige ord. F. eks. «Ikke monument!» «Natur = ingen rette linjer». Og enda mer nyskapende: «Koselig»! Grøss.Â
Det var en grusom salve, og det gjorde godt!  Én ting til: Hvis man skal kåre vinnerhytter i slike konkurranser bør det ikke sitte bare arkitekter i juryen. Hva med hyttefolk?
