buldr.no

Når bloggere skriver om hvor betydningsfulle bloggerne er, kan det bli litt skjevt. Bloggeren Ida Aalen skriver nå i VG, og i dag presenterer hun en artikkel med følgende (ikke helt objektive) tittel: «Bloggerne skriver fletta av rikssynserne».

Det er imidlertid slik at de færreste bloggere skriver fletta av noen som helst. Det er høyst ujevn standard, både på innhold, formuleringsevne og norsk rettskriving.

Men det finnes selvsagt en del svært bra politiske blogger! Også andre, med mer variert innhold. Men fra det til å trekke den konklusjonen Aalen gjør, er å gå litt langt. For det finnes utrolig mange gode debatt-skribenter i de norske avisene. Skjønt det finnes selvsagt noen unntak der også, som synser i vei som en gjennomsnittlig blogger.

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble «startet av bloggerne». Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på. Avisene fulgte opp sakene på vanlig måte (reaksjoner fra «berørte» og opposisjon), og kommentarspaltene, der ikke-bloggerne sier sin mening, var breddfulle av reaksjoner.

Altså: Det var den samlete reaksjon fra befolkningen som helhet, som gjorde utslaget i disse to sakene.

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt. Noen danner klikker og markedsfører og anbefaler hverandre, og får dermed større betydning.

Også politikerne har innsett at det er nyttig å være på Twitter. Endelig kan de si farvel til (i hvert fall noen) pressemeldinger. Et lite pip på Twitter når fram til de fleste journalister.

I tillegg når det fram til bloggerne, som dermed kan være like raskt ute med kommentarene sine som avisene. Men om regel venter bloggerne for å se hvordan avisene presenterer den aktuelle saken.

Og: Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.

Høyre vil ikke lenger kutte i sykelønnsordningen. Derimot vil de nå at langtidssykmeldte skal vurderes av en ny lege etter seks måneder.

Erna understreker at de ikke mener at legene fusker, men at «forholdet lege-pasient kan være vanskelig«.

Hvilket egentlig vil si: At de sykmeldte kanskje ikke er så syke at det gjør noe. De utnytter kanskje sitt nære forhold til fastlegen og klarer likevel å skaffe seg sykemelding. Enda de kanskje er friske som fisk!

Kanskje NAV skal få ansette sine egne, strenge leger som har til oppgave å overprøve alle andre leger?  Forsikringsbransjen har lenge hatt suksess med det.

En ordningen med ny vurdering av sykmeldte etter seks måneder bør bli obligatorisk, mener Høyre. Legeforeningen mener på sin side dette vil føre til mer byråkrati.

Erna lanserer følgende slagord for valgkampen: «Verdighet krever handling, ikke bare nye lovregler». Det verdige Høyre er muligens ikke helt oppegående her? Den nye ordningen for langtidssykmeldte har ingenting med verdighet å gjøre. Hvis den slår, så er det nedover, ved hjelp av enda en ny lovregel.

Skal man tro forskere, har B-mennesker et fortrinn framfor A-mennesker. B-menneskene blir bedre og bedre utover dagen og er på topp kl. 21 om kvelden, mens de stakkars morgenfuglene aldri er på topp! Ikke om morgenen en gang. Og siden går det bare utfor bakke!

Og vi som trodde at det var A-menneske man burde være!

Det ovenstående er det foreløpig siste i en serie forskningsresultater om A- og B-mennesker. Tidligere har vi fått høre at A-mennesker har en genfeil, mens B-menneskene på sin side har en biologisk lidelse. Det er altså noe feil ved oss alle, noe som forsåvidt ikke kommer som noen stor forskningssensasjon.

I hvert fall er vi alle ukorrekt skapt i forhold til idealet, som sier at vi fortrinnsvis skal være på topp mellom klokka 8 og 16. Nesten hele arbeidslivet er tilpasset en sånn døgnrytme. 

Neste skritt i forskningen er å finne ut om et A-mennesker greier å fungere i et kveldsskfit på jobben, og det motsatte: Er det mulig for et B-menneske å fungere i et morgenskift?

Antakelig ikke. Kanskje arbeidstakere i framtida kan slå i bordet med sine respektive «biologiske klokker» og få arbeidsdagen sin bestemt ut fra det?

Du kan bli angrepet av «Pelargonium Forte» – det vil si et innbitt ønske om å eie så mange ulike slag som mulig. Mange blir angrepet, og det er kanskje ikke så rart. Pelargonium er langt, langt mer enn de hurtigutviklede røde og lillarøde/rosa som selges i hagesentrene.

Jeg har selv vært sterkt angrepet. Terrasser og vindusposter var stappfulle av pelargonier (eller geranium som noen fremdeles foretrekker å si). Selvsagt var ikke én eneste lik en annen, med unntak av stiklingene, som kunne gis bort eller helst byttes mot en ny variant.

Der ligger noe av hemmeligheten: Du kan ikke gå i butikken eller på et hagesenter og skaffe deg annet enn «vanlige» pelargonier. Vil du skaffe deg andre mer ukjente varianter, må du kjøpe stiklinger eller frø fra spesialister, ofte utenlands, eller bytte med andre entusiaster.

Dem finnes det mange av. Noen har over 100 ulike pelargonier hjemme i privatboligen, andre «nøyer seg» med 20-30.  De er som samlere flest: De bestemmer seg for at «nå er huset fullt», men så kommer de over en utrolig vakker pelargonium som de bare MÅ ha.

 En gang var pelargonium en plante mange hadde et dårlig forhold til. Den fantes bare i vinduspostene hos bestemor, om sommeren lubne og blomsterrike, om vinteren skranglete og lite pene.  Det var kanskje vinterutgaven som festet seg på netthinnen vår?

Så skjedde det noe. Kanskje var det en «nostalgi-bølge»? Kanskje var det reiser til land ved Middelhavet som gjorde det? I landene ved Middelhavet er pelargonier alltid med, på balkonger, i utvendige vindusposter, ved inngangs-døra, i urner rundt om i hagen – overalt. Hagesentrene skjønte fort hvor det bar, og butikkene ble stappfulle.

Dernest var det noen som oppdaget at det fantes andre, langt vakrere enn utgavene i hagesentrene. Vanskelige å få tak i, men det skjerpet appetitten desto mer. Disse menneskene ble ikke bare samlere selv, de brakte kunnskapen videre, dessuten publiserte de vakre bilder på nettet.

Det førte til at flere og flere ble angrepet av «Pelargonium Forte». Etterspørselen etter sjeldne pelargonier ble så stor at én liten leverandør i Trøndelag sendte ut 10.000 stiklinger hvert år. Pelargoniumnettet har for øyeblikket opp mot 2000 registrerte brukere.

Selv samler jeg ikke lenger, pga mye reising om våren. Det gikk ikke å overlate pelargoniene til lidenskapsløs vanningshjelp i den viktige perioden. Men jeg har fremdeles noen, og jeg har bilder! Dette innlegget er en unnskyldning til å få vist fram noen av dem.

Skjønt, litt fakta kan kanskje være på sin plass:  Artene, Stell, formering og vinterlagring.

NB. Copyright alle bilder: buldr.no

En mann ved navn Asle Ommundsen står bak denne pingetjenesten. Han har etablert et snedig spamfilter som fanger opp alle ord han synes er stygge. Bloggere som skriver stygge ord blir utestengt.

Dette er et resultat av en «ny giv» som Ommundsen innførte da han overtok Bloggarkivet i februar i år.

Den nye given var nemlig basert på at det skulle «knuses noen egg», slik Ommundsen formulerte det.

  - Jeg kommer aktivt til å fjerne upassende saker og blokkere domener som sender det jeg måtte anse som spam, uttalte Ommundsen. Mange bloggere reagerte skarpt, noen sa de ville slutte å pinge Bloggarkivet fordi de mener retningslinjene er i strid med ytringsfriheten.

Buldr.no har blitt utestengt to ganger. Nå sist fordi uttrykket «homseneger» ble brukt i satirisk sammenheng. Hverken homser eller svarte har reagert negativt. Ommundsen, derimot spretter i været og sensurerer! Han er akkurat det norske bloggere ikke trenger.

Blogging er dels et resultat av internett og ny teknologi. Dels av et mediasamfunn som forflates. Store enheter kontrollerer stadig mer av den offentlige debatt. Og så kommer bloggerne susende inn på banen!

Bloggerne tar debattene videre. De kloke avisene diskuterer med bloggerne og hjelper dem til flere lesere. Bloggerne holder på å etablere et stadig større nettverk som diskuterer alt mulig utenom avisene.

Da trenger vi ikke en liten dommer som sitter i Bloggarkivet og sensurerer. Man kan faktisk skrive både nazi, tulleprest og homseneger, bare sammenhengen ikke stinker!

Ommundsen er ikke nådig. Forrige gang buldr ble utestengt, var årsaken at bloggen pinget for ofte til VG og Dagbladet via Twingly. Bloggere som kommenterer dagsaktuelle saker, bl.a. politikk, lenker gjerne til avisene.

Men da blir du altså utestengt fra Bloggarkivet. Begrunnelsen er, slik Ommundsen selv skrev til buldr: «fordi vi frykter at det er Twingly som er motivasjonen for emnet/innholdet på sakene som skrives».  Så kan man spørre: Er det vi eller Ommundsen som skal bestemme hva som kan godkjennes på vår blogg?

Som bloggarkiv-ansvarlig påvirker han i hvert fall så godt han kan: Hvis du f.eks. har blitt utestengt som «twingly-blogg», blir blokkeringen først opphevet den dagen du har skrevet mange nok «ikke-twingly-saker» om katten din, fjellturen i helga o.l.

Moralen? Vi greier oss uten Bloggarkivet. Tipper de ikke tar denne saken, antakelig blir vi utestengt for livstid.

Trusselen fra Ommundsen er nemlig klar: «Jeg har nå fjernet blokkeringen av buldr.no igjen, men neste gang domenet eventuelt blir blokkert, blir det i så fall en mer varig blokkering.»

Dette er saken som førte til utestenging: Naken greve jager homofil neger med øks

Oppdatering: Bloggarkivet ble nedlagt i kveld. Ingen grunn ble angitt.Dagen etter var sida plutselig ikke nedlagt likevel.