Det advares nå på det sterkeste mot at kvinner bestemmer boligkjøp.
– Det er på tide at mennene tar av seg tøflene. Det maskuline blikket burde komme mer tilbake , sier advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund.
Han hevder at det er kvinnene som bestemmer huskjøpet i dag, noe som bærer riktig galt avsted. Ifølge Helland er kvinner bare opptatt av form og farge og har bare liten forstand på tekniske ting. De sjekker ikke om taket er tett eller at dreneringen er i orden.
Mannen er altså jordnær, fornuftig og praktisk, men sørgelig undertrykt når det gjelder boligkjøp. Mens kvinnene altså lar seg styre av impulser.
– Det er eksempler på at kvinner har sett interiør som er så bra at de bare har kjøpt boligen. I slike tilfeller har mennene et stort ansvar, sier han.
Ja visste vi det ikke: Kvinner er som de alltid har vært. Ikke så kloke, men søte, flagrende og lettlurte. Så det er visst på tide at mannfolka kommer på banen.
Ganske ulogisk, er det ikke? Over tre hundre norske kommuner trekker fra barnetrygden når de utbetaler sosialstønad. Dermed får ikke barn av sosialklienter de månedlige utbetalingene som alle andre får.
Barnetrygd betyr «trygghet for barna». Men det gjelder altså bare de som har foreldre som er i jobb eller i en statlig støtteordning.
Skjønt dette varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner får foreldre beholde både kontantstøtte og barnetrygd i tillegg til sosialstønaden. Andre trekker fra kontantstøtte men lar folk beholde barnetrygden.
Det store flertallet har valgt å regne barnetrygd som «inntekt», og inndrar altså dette beløpet, ca 1000 kroner måneden pr. barn, før sosialstønaden utbetales. Alle storbyer gjør det, fra ganske nylig også den rødgrønne byen Trondheim. De inndrar barnetrygden fra sosialklientene og putter dem i stedet i kommunekassa.
Litt omskrevet kunne man kanskje si at kommuner som inndrar barnetrygd stjeler både fra statskassen og de fattige? Barnetrygden var vel neppe tenkt som en hjelp til kriserammede kommuner.
Ett annet spørsmål er om dette kan være lovlig. Hvis man for noen regner barnetrygd som «inntekt», hva da med de øvrige? Det er ingen skatt på barnetrygden, den regnes ikke som inntekt.
Kommentator i Nationen, Kari Gåsvatn har skrevet følgende om barnetrygden: «Barnetrygda er en såkalt universell velferdsordning. Det vil si at den er lik for alle, for rik og fattig. Samme beløp utbetales til barna enten foreldrene tjener millioner eller lever på sosialhjelp. Det er viktig at barnetrygda forblir universell, i tråd med den norske velferdsmodellen. Det er bare slik ordningen sikres oppslutning og legitimitet.»
Så spørs det om barnetrygden kan ha legitimitet lenger, når det bare er de fattigste som ikke får. Den kan i hvert fall ikke kalles universell, så kanskje man også burde sette en øvre inntektstgrense? Eller kanskje innføre behovsprøving?
I Trondheim har SVs varaordfører Knut Fagerbakke forklart det nye «grepet» slik: «I krisetider må man stramme inn der man kan.»
Der man kan? Altså: Fagerbakke mener at man kan ta fra de barna som har aller minst. De som har foreldre som fra før sliter med å få pengene til å rekke fra måned til måned. De som ikke kan få de samme aktivitetstilbud og klær, reiser osv. som andre barn. Forskjellene øker.
Det burde være unødvendig å si at dette ikke akkurat rimer med SVs partiprogram. Selv om Fagerbakke forklarer at det bare skal være en midlertidig løsning, til 2011 eller 2012 eller noe sånt. Midlertidige løsninger har imidlertid en tendens til å bli varige.
- PÃ¥ tide Ã¥ stÃ¥ opp, hilsen FrP.FrP’s Per Arne Olsen vil tvinge sosialklientene til Ã¥ møte opp pÃ¥ sosialkontoret hver morgen dersom de vil motta støtte.
Det går ikke fram om han vil dele ut små daglige almisser. Antakelig dreier det seg heller om en daglig registrering. Kanskje opprop? Så slutter folk å komme, og vips har man spart inn store summer på sosialbudsjettet.
Det er snodig, eller kanskje ikke: Når FrP vil skaffe omtale og karre til seg velgere, finner de fram til en eller annen svak gruppe og langer ut et spark. Før har dette bl.a. rammet innvandrere. Forslagene trenger ikke være særlig realistiske, men altså: De bør skape selgende overskrifter.
«Sosialklienter mÃ¥ stÃ¥ opp om mÃ¥rran». Vi har hørt det før. Bjarne HÃ¥kon Hanssen sa det først, den gang han var arbeids- og inkluderingsminister, men da i en annen sammenheng. Han sa det som et løfte om at sosialklienter nÃ¥ skulle fÃ¥ tilpasset opplæring og komme seg ut i arbeidslivet.
Utsagnet ble ikke godt mottatt, fordi det stigmatiserte en stor gruppe mennesker. (Sover sosialklienter lenger om morran enn andre?) Ikke greide han å innfri løftet sitt heller. Han ville få 5400 sosialklienter ut i arbeid, men det var bare noen hundre som fikk tilbudet.
Og nå vil altså Per Arne Olsen skru enda hardere til. Nå skal sosialklientene opp om morran kun for å møte opp til inspeksjon. Her er det ingen tilbud om opplæring. De skal kun vise at de har stått opp. Gjerne med lua i handa?
Bjarne HÃ¥kon Hanssen ville utrydde fattigdommen. Kanskje Olsen heller vil utrydde sosialklientene?
Katt i ferd med Ã¥ skrape fletta av noen.NÃ¥r bloggere skriver om hvor betydningsfulle bloggerne er, kan det bli litt skjevt. Bloggeren Ida Aalen skriver nÃ¥ i VG, og i dag presenterer hun en artikkel med følgende (ikke helt objektive) tittel: «Bloggerne skriver fletta av rikssynserne».
Det er imidlertid slik at de færreste bloggere skriver fletta av noen som helst. Det er høyst ujevn standard, både på innhold, formuleringsevne og norsk rettskriving.
Men det finnes selvsagt en del svært bra politiske blogger! Også andre, med mer variert innhold. Men fra det til å trekke den konklusjonen Aalen gjør, er å gå litt langt. For det finnes utrolig mange gode debatt-skribenter i de norske avisene. Skjønt det finnes selvsagt noen unntak der også, som synser i vei som en gjennomsnittlig blogger.
For Ã¥ underbygge pÃ¥standen om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at bÃ¥de saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble «startet av bloggerne». Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til Ã¥ koble seg pÃ¥. Avisene fulgte opp sakene pÃ¥ vanlig mÃ¥te (reaksjoner fra «berørte» og opposisjon), og kommentarspaltene, der ikke-bloggerne sier sin mening, var breddfulle av reaksjoner.
Altså: Det var den samlete reaksjon fra befolkningen som helhet, som gjorde utslaget i disse to sakene.
Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt. Noen danner klikker og markedsfører og anbefaler hverandre, og får dermed større betydning.
Også politikerne har innsett at det er nyttig å være på Twitter. Endelig kan de si farvel til (i hvert fall noen) pressemeldinger. Et lite pip på Twitter når fram til de fleste journalister.
I tillegg når det fram til bloggerne, som dermed kan være like raskt ute med kommentarene sine som avisene. Men om regel venter bloggerne for å se hvordan avisene presenterer den aktuelle saken.
Og: Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.
Hvilket egentlig vil si: At de sykmeldte kanskje ikke er så syke at det gjør noe. De utnytter kanskje sitt nære forhold til fastlegen og klarer likevel å skaffe seg sykemelding. Enda de kanskje er friske som fisk!
Kanskje NAV skal få ansette sine egne, strenge leger som har til oppgave å overprøve alle andre leger? Forsikringsbransjen har lenge hatt suksess med det.
En ordningen med ny vurdering av sykmeldte etter seks måneder bør bli obligatorisk, mener Høyre. Legeforeningen mener på sin side dette vil føre til mer byråkrati.
Erna lanserer følgende slagord for valgkampen: «Verdighet krever handling, ikke bare nye lovregler». Det verdige Høyre er muligens ikke helt oppegÃ¥ende her? Den nye ordningen for langtidssykmeldte har ingenting med verdighet Ã¥ gjøre. Hvis den slÃ¥r, sÃ¥ er det nedover, ved hjelp av enda en ny lovregel.
