Selvfølgelig tar de ikke vare på Susan Boyle!

NÃ¥ har Susan Boyle rullet over YouTube og alle avissider i hele verden veldig lenge.  Det gikk dÃ¥rlig i finalen («bare» andreplass),  og hun brøt sammen, etter Ã¥ ha blitt utsatt for en helt sinnssvak oppmerksomhet i lange tider. Demi Moore skulle komme, med full støtte – you name it!

Hva venter man. Susan var et skapt produkt, skapt av profittjegere som ikke bryr seg så hardt om mennesker og menneskelighet. Klart hun brøt sammen, etter at TV-selskapet, aviser og oppmerksomhetssøkende kjendiser hadde utropt henne til noe i nærheten av det største i dette århundre!  Og så gikk det skeis. Hun var ikke det største likevel. 

Susan Boyle var Рog er Рen sangfugl. Ikke blant de aller beste, men hun kan trollbinde de fleste. Ikke bare fordi stemmen er s̴ utrolig mye bedre enn mange andre stemmer (men bra nok), men ogs̴ p̴ grunn av at alt var lagt opp til ̴ bryte med v̴re forventninger.

De greide Ã¥ fÃ¥ henne til Ã¥ showe opp: Svære, buskete øyenbryn, gammel (alt annet enn  hva man venter i et «Britain’s got talent»), litt tykk, arbeidsløs, i en kjole de færreste ville hatt pÃ¥ seg – i det hele tatt.  De fÃ¥r henne til Ã¥ vrikke med hoften, juryen himler med øynene og avskriver henne. SÃ¥ hører vi stemmen…

Joda, de greide det. Det var «flinkt» gjort. Det er greit Ã¥ jukse pÃ¥ TV, det skjer hele tida. Men det er ikke like greit nÃ¥r det gÃ¥r utover enkeltmennesker, slik det har gjort med Susan. Og andre ogsÃ¥, selvsagt, som lille Hollie som styrtet grÃ¥tende ut.

Dette er reality-TV, ikke en talentkonkurranse. Vi vet at engelske programskapere har trÃ¥let landet – ikke etter talenter, men etter historier!  Antakelig er talenter vraket til fordel for mennesker som kan skape mer oppmerksomhet, fordi vil blir sÃ¥ forbløffet nÃ¥r vi hører dem!

Problemet med reality-TV er imidlertid at det ikke finnes noe TV-selskap som vil ta ansvar for de menneskene de har utnyttet for Ã¥ tjene penger. «Vi har informert dem, de vet hva de gjør», sier TV-selskapene.  Og sÃ¥ er det slik da, at  reality-kjendisene ogsÃ¥ tjener mye penger. Dermed mener TV-selskapene at de har ryggen fri.

Men livet er ganske mye mer enn penger. Skjønt jeg regner med: TV-selskapet er antakelig forlengst på jakt etter andre talenter med historier og en framtreden som Susan Boyle. Hun kan bare drømme om sitt forrige liv. Jeg vet ikke hvordan det livet var, men kanskje det var litt mer kontrollert og forutsigbart og greit?

(Og så finnes det selvsagt pr-rådgivere, som synes det er ålreit å komme med sin forklaring på at Susan brøt sammen)

Nytt: Det britiske tilsynsorganet Ofcom har mottatt 350 klager fra seere pÃ¥ «Britain’s got talent»