Arkitekter tegner Norges styggeste brakkehytter.

Det er nok å se på disse såkalte vinnerhyttene, gjengitt i Dagbladet. Firkantede, iskalde, totalt i utakt med natur og blottet for sjel. Hyttene er akkurat slik arkitekter liker dem: Preget av glass,stål og betong, krampaktig minimalistiske og harde i formene. Innvendig har hyttene sikkert akkurat de samme møblene som alle arkitekter elsker og danske designlamper.

Hvorfor lager arkitekter alltid så stygge hytter? Fordi de hele tiden jakter på monumenter over egen fortreffelighet, og da blir det dessverre litt «operahus» ut av det.

Like naturtilpasset som en brakkeby på nordpolen.

Like naturtilpasset som en brakkeby på nordpolen.

Folk flest vil ikke ha slike hytter. De vil ha tradisjonelle hytter som i form og farge underordner og tilpasser seg naturen. Gjerne hytter som også har en tilknytning til norsk byggeskikk og hyttetradisjon gjennom mange år. Slike hytter synes arkitekter er banale og uinteressante. Likevel vil arkitektene krampaktig prøve å pynte sine forferdelige og klisjéaktige nye ideer med noe som «minner» om tradisjon. Torvtak på stål, glass og betong? Herlig! 

Legg også merke til hvor «naturtilpasset» alle disse nye hyttene er iflg de lyriske beskrivelsene. De er i  perfekt harmoni med både sol, vind og vær og alt som er.  Men alle som ikke er arkitekter ser med et halvt øye at de slett ikke er tilpasset noe som helst naturlig. De er bare Keiserens nye arkitektklisjeer. Det mest imponerende med mange av disse hyttene er at man overhodet fikk byggetillatelse.

Naturen er sikkert vakker fra verandaen.

Dynamisk: Når tipper bunkersen utfor stupet?

Arkitekter som VIL lage noe virkelig nyskapende må dessverre gjøre noe fryktelig. A) Bryte med alle arkitektkollegene. B) Starte helt fra scratch – og uten linjal. Over skrivebordet kan de henge nyttige ord. F. eks. «Ikke monument!» «Natur = ingen rette linjer». Og enda mer nyskapende: «Koselig»! Grøss. 

Det var en grusom salve, og det gjorde godt!  Én ting til: Hvis man skal kåre vinnerhytter i slike konkurranser bør det ikke sitte bare arkitekter i juryen. Hva med hyttefolk?

pixelstats trackingpixel

29 tanker om “Arkitekter tegner Norges styggeste brakkehytter.

  1. Jammen er det bra at folk har forskjellige meninger, slik at vi oppnår et mangfold i kulturen vår!
    Jeg syns dette er utrolig flotte hytter! Gi meg en klassisk tømmerhytte fylt til randen av furu-helvete, rosemaling og tradisjonelle norske hyttemøbler, og jeg blir dårlig.
    Selvsagt finnes det steder hvor det passer. Men hvorfor skal det nødvendigvis være normen??
    JEG er nemlig helt aldeles uenig med deg når du ikke klarer å se at «brakkebyen på nordpolen» er fantastisk naturtilpasset. Den er spiss og kantete, dramatisk og kjølig, som svabergene den står på. Du hadde kanskje syns at en standard norsk hvit bløtekakehytte, med utskjæringer og tradisjonell stil, (en slik en som du finner tusener av langs kyststripen vår) hadde vært mer naturtilpasset. I mine øyne er det se som skjærer mot naturen rundt seg. De tar all oppmerksomheten, mens hytten over her lar naturen få spille på lag med seg.

    Åsa’s seneste blog post..en tur opp i bakhagen

    • Hei Åsa!
      Kan være enig i det med furu-helvete og rosemaling. Men at brakkebyen på nordpolen «lar naturen spille på lag med seg», er jeg dypt uenig i. «Hytta» er alt det naturen ikke er. Rett, stiv og kald. Så forskjellig ser vi ting og det er helt ok.
      Litt av poenget med innlegget mitt var ellers at norske arkitekter tenker utrolig likt og forutsigbart. Jeg tror alle har den samme liggestolen og de samme lampene fra Louis Poulsen… Da er det ikke å vente at man skal få banebrytende og ny arkitektur! Det finnes nemlig noe mellom furuhelvetet og stål og betong-arkitekturen.

  2. Helt enig med deg. Arkitekter ser ut til å forsøke å bli kunstnere, og går på t***** fullstendig altfor ofte. Og hvem er de til for? Seg selv eller kundene?

    For hytter skal gli inn i landskapet. De skal ikke se ut som forstørra garasjer eller hodet til en maskin fra scifi-filmer. Gi meg en lav, laftet hytte med torvtak. Da blir det kos.

    Rolf B’s seneste blog post..Klikkertrente lamaer og alpakkaer

    • Hei Rolf!
      Det kan godt tenkes at arkitekter i større grad kunne søkt inspirasjon i gamle bygg, uten dermed å kopiere. Men kos… vet du ikke at det ordet er det styggeste norske arkitekter vet!!!

  3. Hvorfor irriterer disse hyttene deg, det er da ingen som ber hverken deg el. andre om å kjøpe en. Som du vet kan man se noe ulikt på estetikk og utforming – det er et personlig skjønn. Hvorfor være harselerende og nedlatene til ting man ikke forstår, isteden for åpen og nyskjerrig? Mye god arkitektur har blitt slaktet ev sin samtid. Mener du at vi ikke skal utvikle arkitekturen?

    Jeg selv to hytter – en laftehytte og en svært moderne. Det er litt to forskjellige ting, begge har sine kvaliteter. At ikke du kan se noe godt i hyttene du omtaler forundrer. Å forsette å bygge lite energieffektive laftehytter med smårutete vinduer er en misforstått tradisjon. Men for min del må folk få bygge den hytten de selv liker. Jeg personlig liker ikke disse enorme laftehyttene på høyfjellet, men repspektere dem som gjør det.

    Og hvorfor bringer du Poulsen inn i dette!

    • Hei TP!
      Disse hyttene irriterer meg fordi de kalles hytter og plasseres i naturen. Vår felles natur. Derfor synes jeg det er boritmot et overgrep å lage hytter som har så lite med natur å gjøre. Noen (ikke alle) fremstår som sår. Ellers har jeg sett moderne hyttearkitektur der takhøyden og vindusflatene i veldig liten grad bidrar til energieffektivitet, men selvsagt stilige rom. Enorme laftehytter på fjellet? Jeg liker dem heller ikke. Min påstand er at det gå an å skape noe nytt, et sted bortenfor de to alternativene vi snakker om. Hvorfor jeg bringer Louis Poulsen-lampene inn? Fordi jeg har registrert at arkitekter er stimfisk som liker akkurat det samme, f. eks lamper av dette merket. Nå alle har de samme preferansene, kan man kanskje ikke forvente banebrytende ny og spennende hyttearkitektur? Ellers skal du ikke være så irritert over mitt angrep. Nå har jeg klart å lokke deg til debatt og mange leser det vi skriver. Respekt er ikke det samme som å holde kjeft om hva man mener.

  4. DIN (ja du Asbjørn) holdning er ikke ukjent, snarere dominerende blandt de spekulative utbyggerne som har dominert i fjellheimen de siste årene, men resultatet er i 9 av 10 tilfeller voldtatte landskap med hytter som har mer til felles med Disney-arkitektur enn tradisjonell byggeskikk i fjellet. Din argumentasjon er omtrent like lite gjennomtenkt som når et barn argumenterer med «fordi!»

    Hahaha: Jeg må le av argumentet «Natur = ingen rette linjer»! Er selvfølgelig mulig å få til, kanskje til og med tilpasse til snødrift osv., men det ville blitt en fantastisk dyr hytte! …og er ikke det litt å skyte seg selv i foten, sett i lys av at de hyttene du ser ut til å foretrekke nettopp kopierer en byggeskikk preget av enkle rette linjer?

    Anbefaler alle å lese følgende artikkel: http://www.arkitektnytt.no/page/detail/article/10831/news-4-1421.html

    • Nå begynner det å skjerpe seg her! Blogg er gøy! Retorisk debatteknikk betyr ofte å stemple sin motstander med noe negativt. I ditt tilfelle gir du meg innledningsvis etiketten «spekulativ tilhenger av Disney-arkitektur i fjellet». God start! Men jeg er ikke det. Jeg hevder bare at det fantes noen rare små hus der oppe i fjellheimen før i tiden også, før arrogante arkitekter begynte å skape monumenter over seg selv.
      Arkitekter skryter ofte av sine hytter og deres enestående og nære forhold til natur. Etter min mening (NB! bare en liten mening) utfordrer og håner hyttene ofte naturen Hyttearkitekter burde ha et par linjer av Einar Skjæråsen over arbeidsbordet sitt.

  5. Var oppe og studerte «klossen» en tid tilbake og det er faktisk den mest landskaps- og klimatilpassede hytta av nyere dato feltet. Hvis du ikke skjønner hvorfor; kanskje du kunne trengt noen års relevant utdannelse?! …eller i det minste tatt deg bryet med å besøke hytta og sette deg inn i bakgrunnen! Såpass har nå i hvertfall denne «udugelige» arkitekt-juryen klart!

    Landskapet rundt er forøvrig blitt grundig ødelagt i ettertid gjennom oppføringen av diverse lafteslott og lignende, godt plantet på store grushauger, helt i tråd med den forferdelige byggeskikken du ser ut til å foretrekke!

    Det er lett å ytre meninger i dagens medie-samfunn! …det er ikke alltid like lett å komme med vel gjennomtenkte argumenter!

    • Hei MR!
      Du har selvsagt helt rett. Jeg har ikke relevant utdannelse. Har ikke en gang besøkt hytta. Jeg burde holde kjeft eller få inndratt lisensen til å blogge. På den annen side: jeg ser hva de som faktisk HAR den samme, relevante arkitektutdannelsen klarer å skape. Jeg ser at de er utdannet til stimfisk med tilnærmet identiske ideer og preferanser mht produkter,materialer og byggeskikk. Jeg synes også det er rart at man må ha flere års utdannelse for å like denne hytta.
      Morsomt å se hvor likt du og CB argumenterer. Arkitekter tenker jo litt likt. Dere MÅ bare pådytte meg holdninger jeg ikke har! Enkel teknikk, men den har virket lenge.
      Så til denne «klossen» som ligger og vipper på en berghylle. Ser du ikke at den ligner en gammeldags kraftstasjon? Eller en moderne bunker? kan du ikke skimte de små arkitektene som sitter på verandaen? De har maskingeværer og kikker forskremt ut på den ville naturen. Jeg har et alternativt navn på klossen: Titteskapet.

  6. På denne bloggen sitter arkitektstudentene Anne og Nina Marie:
    http://brgnark.blogspot.com/2009/07/debatt.html
    De er såååå enige om det meste og vil ikke ha noe som skurrer på den pene bloggen sin. Derfor strøk de straks mitt innlegg, som var et tilsvar til deres harselering med «legfolks» latterlige oppfatninger om «pen» og «stygg» arkitektur. Deres enighet er typisk. Norske arkitekter er stimfisk som liker akkurat det samme. Det lærer de på samme skole.
    Det arkitekter tydeligvis IKKE lærer, er å diskutere saklig hvilke begreper som er nyttige og funksjonelle mht arkitektur. Stygt og pent er faktisk ganske brukbare startbegreper for brukere og beboere av hus. Man vet øyeblikkelig at slike beskrivelser kommer usminket fra et subjektivt hjerte, som det meste her i verden. Man kunne brukt mer fancy begreper som «estetisk vellykket», «i harmonisk balanse» osv. Anne og Nina Marie kan jo hoste opp noen av de begrepene de selv mener fungerer? Klart de finnes, få høre nå!
    Vi venter i spenning på å se hva arkitektbertene duger til, utover å skrive nedlatende på bloggen sin om «synsere» og dumme legfolk.

  7. Et annet og mer «folkelig» språk i arkitekturdebatten? JA!

    Jeg har kikket på linken din. Hvordan kan du angripe denne bloggen slik du gjør? Ser du ikke at Anne og Nina Marie her oppfordrer til å dra diskusjonen ut fra kontorene og ned på gata – slik det virker som du også vil?
    du som er så oppgitt over arkitektstandens manglende evne til selvkritikk (langt fra sannheten) bør være sjeleglad når unge, lovende arkitekter som anne og nina marie faktisk SER DEG, og gjennom sin blogg oppfordrer til å gjøre denne diskujonen folkelig. Folkelig i den forstand at alle kan være med, og at alle kan bli hørt. Men de ser også viktigheten av å ha en diskusjon med et respektabelt kvalitetsnivå. Det virker det som om du, i din enkle avskriving av samtidsarkitektur, ikke forstår.

    Når de kritiserer bruken av ord som «stygt» og «pent» (og du har helt rett, også ordet «koselig») i en arkitekturdiskusjon, er det nettopp fordi de ser at dette er ord som gjør diskusjonen fattigere. Grunnen til at disse ordene brukes av folk flest, er nettopp i mangel på bedre ord, ikke fordi de er tilstrekkelige. hvis diskusjonen skal bli givende, både for legfolk og arkitekter må vi ha et språk som beskriver ting mer utdypende. En diskusjon som skal være givende må være tuftet på argumenter, ikke på lettvinte meninger. Å si at noe er «pent» eller «stygt» er en lettvint mening, mens å skjønne og formidle HVORFOR, er et argument som er givende i diskusjonssammenheng. Så før du kan forklare HVORFOR du mener at noe er stygt eller pent, kan du ikke forvente å bli tatt alvorlig i en slik diskusjon.

    Hva slags språk som bør brukes i en slik sammenheng er likevel ikke lett å gi et raskt svar på. Dette er noe som vi alle har ansvar for å prøve oss fram med. «Pent/stygt» er en start, selv for arkitektstudenter i de første månedene (tro det eller ei, du som vet alt om hvordan arkitekter er). Men jeg kan love deg at når en slik mening må begrunnes, trengs det langt flere ord.

    Prøv for eksempel å svare på spørsmålet:
    Hvorfor er denne hytta stygg? Hva gjør at disse vinklene/fargene/vindusåpningene/materialene ikke er i samsvar med naturen rundt?

    Lykke til!

    Mvh Siri

    • Hei, Siri!
      Det som er slående med bloggen til Anne og Nina Marie er at den allerede oser av bedreviterholdninger. Jeg vet ikke hvor lenge de har gått på skolen, men holdningene har de fått! Og jeg oppfatter ikke innlegget til Nina Marie slik at hun etterlyser noen debatt med «synsere». Tvert i mot! De er bare dumme og Stutum-aktige.
      Ellers er jeg helt enig i at «stygt» og «pent» må underbygges med andre og mer saklige argumenter. Eksempelvis:»Denne hytta er alt det natur ikke er.Den har rette og tilsynelatende umotiverte vinkler og en materialbruk som ikke samsvarer med hverken økologi eller økonomi. De store vindusflatene er et funn for strømselgere, selv om de er laget av såkalt energiglass. Takhøyden i rommene bidrar til et negativt resultat. Summa summarum, en riktig stygg hytte?». (kommer kanskje tilbake, får besøk).

  8. Hei igjen, Siri!
    Beklager avbruddet. Nå vil jeg fortsette mitt svar til deg.
    Jeg mener ganske mye om norsk samtidsarkitektur, jo mer jeg tenker på det! Skal vi ta en liten oppvarmingsrunde med det fryktelige ordet ”koselig”?
    Først og fremst er det et positivt ladet ord, for alle andre enn arkitekter. Det oser av omtanke, menneskelighet, pynteglede, nærhet, varme og ofte en slags estetikk skapt over lang tid. Gamle hus er koselige. Koselig har med lavmælt trygghet å gjøre. Man kunne legge til mye her, noe jeg avstår fra. Vi ser heller (forsøksvis) begrepet med smale arkitektøyne:
    ”Furuhelvete”. Smårutete. Amatørmessig, folkelig. Broderier, heklerier og rosemaling.
    Jeg tror noen arkitekter hater pelargonier. Forholdet til annen natur vet jeg lite om.
    Nå er det heldigvis forskjell på arkitekter. Du har de kloke, nyttige som vet alt om påbygg, våtrom, pipehatter og isolasjon. Ofte koselige folk.
    Så har du de andre: Kunstnerne. Estetikerne. De skriftlærde. De som bygger de styggeste hyttene ute i naturen, men kanskje heller ville hatt dem midt i byen? De har en dragning mot det tilsynelatende enkle, råe og røffe, selv om det koster skjorta.Mao juks. Det kan ikke bli (tilsynelatende) minimalistisk nok, selv ikke i et kloster. Det er slike arkitekter som er de mest arrogante. Arkitektkyllingene Anne og Nina Marie durer kjekt avsted i den retningen.
    (OK, er det greit at jeg maler med litt bred pensel? Dessuten hadde gjestene rødvin med seg…)
    Jeg prøver bare å skissere noen skillelinjer mellom et relativt opplyst ”folk flest” og noen primadonna-arkitekter der oppe på haugen. Er det språket som gjør at vi kommuniserer dårlig eller grunnleggende ulikheter i synet på hus? Må hus og hytter være utstudert kunst som skriker og markerer seg, eller holder det at hus bare vever seg rolig inn i natur og annet naboskap?
    De som eventuelt vil føre debatten videre kan jo bryne seg på følgende: Går det an å bygge bro mellom kosegjengen og primadonna-arkitektene? Er dette grunnleggende forskjellige mennesker, eller har de lært det et sted, eksempelvis på arkitektskolen?

  9. Jeg har fulgt denne bloggen en stund, og ikke bare fordi den skriver om arkitektur. Jeg er selv arkitekt og morer meg over at du har puttet armen godt inn i vepsebolet. For selvsagt har du til en viss grad rett i at arkitekter elsker liggestolen Le Corbusier, en virkelig designklassiker. Mange kolleger er også begeistret for diverse lamper fra Louis Poulsen, deriblant lampen som kalles «Kogle» (Kule) på dansk, på norsk «Kongle».
    Det finnes også andre merker/produkter som jeg ser at vi arkitekter kjøper selv og benytter i vårt arbeid. Om dette er et uttrykk for at vi er «stimfisk» med likedan preferanser? Vel, jeg vet ærlig talt ikke. Men det kan faktisk tenkes. I alle fall synes jeg din fagkritikk er morsom og forfriskende, i et relativt lite norsk arkitektmiljø. Synd at det måtte komme utenfra.

  10. Hei igjen,

    tenkte ikke dra dette ut altfor langt, men vil bare poste et utrag fra jentenes blogg, som jeg mener beviser ganske tydelig deres intensjon:

    NEI. Arkitekter har ikke enerett på å uttale seg, slik de gjerne hadde tidligere. Arkitektene skal ikke bare avfeie mennesker som har andre meninger, de bør tvert imot imøtekommes og lyttes til fordi de kan gi verdifulle bidrag til debatter om bygg.

    god sommer!

    siri

  11. Hei Siri!
    Flott at hønemor rykker ut til forsvar, men det hadde jo vært litt tøft om kyllingene hadde mot til å føre ordet selv? På deres egen arkitekturblogg «Perspektiv» går det jo helt fint, det er ikke måte på vidsynt flaksing og bråmoden arroganse. Nina Marie hevder at innlegget fra «synseren» i Arkitektnytt får debatten til å spore helt av. Nettopp. Kanskje inn på et NYTT spor?
    Formen min er riktignok bevisst provokativ, det blir ikke noe moro uten! (he, he!). Jeg påviser forøvrig bare at en stor gruppe arkitekter har identiske produktpreferanser og kanskje tilsvarende like idépreferanser? Jeg prøver å diskutere årsakene til at arkitekter snart har spilt seg ut av debattene om det offentlige rom, pga ekstremt sære meninger og merkelige byggepåfunn. Nå vet jeg hvorfor, de lærer ensretting på skolen. Både debatten (i den gard den eksisterer) og formspråket har bokstavelig talt stivnet, i engstelig konformitet. Heldigvis er det sjelden arkitekter sitter på pengesekken, og derfor MÅ de lytte til oss legfolk.
    Trøsten er jo at arkitekter og studenter kan leke lykkelig med byggeklossene sine på sidelinjen og med lyrisk innlevelse lovprise hverandres utrolig naturtilpassede «hytter», brakker og bunkerser. Arkitekter vet at det ikke er husene deres det er noe galt med, det er de dumme menneskene som ennå ikke har forstått sitt eget beste.De forbannede amatørsynserne. Nå skriver de pinadø oppskakende innlegg i Arkitektnytt, også! De kan holde seg til dagbladet.no!
    Hils jentene og ønsk god sommer!

    ( Ellers har jeg en idé til en vanvittig spennende oppgave for arkitektstudenter, men den er det vel ingen som vil ha?).

  12. Hei Asbjørn.

    Jeg har fulgt med kommentaretterspillet med en viss interesse – og jeg vil presisere at jeg overhodet ikke har til hensikt å krangle med deg. Poenget med mitt blogginnlegg var å etterlyse en litt mer dyptgående debatt enn bare pent/stygt-problematikken. Ønsket mitt er absolutt ikke at folk skal trekke finne på og foreherlige en masse svevende uttrykk som «estetisk vellykket» og «i harmonisk balanse» (tvert imot, det er alltid bra når folk klarer å uttrykke seg så presist som mulig, slik at alle forstår hva det er snakk om). Det jeg mener er at diskusjonen bør berikes gjennom at legfolk (og her kunne jeg liksågodt skrevet ikke-arkitekter, «legfolk» er på ingen måte ment nedlatende!) prøver å fortelle nettopp HVA det er som er godt ved arkitekturen, eller HVORFOR det i deres øyne er dårlig. Du har dine egne grunner til å si at Fantastic Norways hytte er dårlig arkitektur – og det har sikkert mange andre også. Men samtidig finnes det mange som vil si at dette er god arkitektur, og det gjelder ikke bare arkitekter. Det jeg vil frem til er at i stedet for å hakke løs på hverandre fordi vi er grunnleggende uenige, kan vi heller forklare hverandre på en saklig måte hvorfor vi mener dét eller dét, og så kommer vi kanskje nærmere noe konstruktivt. Og det hjelper alltid å ha besøkt et bygg før man uttaler seg negativt om det.

    Du har for øvrig helt rett – pent/stygg ER brukbare startbegreper, men vi er nødt til å gå nærmere inn på det som avgjør pent/stygg-faktoren til en bygning for at arkitekturdiskusjonen skal gå bli virkelig interessant og for at arkitekturen i sin tur skal bli bedre. Eksempler på dette er «vinduene i stuen er altfor store, slik at jeg ville følt at det var ubehagelig å bruke rommet», «det er for minimalistisk etter min smak», og så videre. Det er greit å synse, men man bør altså kunne forklare hvorfor man syns det ene eller det andre på en saklig måte.

    Nå har det seg også slik at du også har skrevet dette: «Nina Marie synes der at innlegget fra “synseren” i Arkitektnytt får debatten til å spore helt av!». Det har jeg ikke skrevet. Jeg syns tvert imot debattinnlegget ditt i Arkitektnytt har noe for seg, og jeg er forsåvidt helt enig i at mange arkitekter har tilbøyeligheter til å like det samme, eller tegne i samme stil. Men etter å ha lest et debattinnlegg med en god og saklig rød tråd, ble jeg litt skuffet over å se at det gikk mer i retning av skittkasting her på bloggen din – noe som etter hvert tok av i personangrep her i kommentarfeltet. «Arkitektberter.» «Bedreviterholdninger». «Arkitektkyllinger». «Primadonna-arkitekter». Nedlatende navn er ikke særlig saklig – og det understreket vel i grunn bare hele poenget i mitt blogginnlegg.

    Du får ha lykke til videre og god sommer.

    Nina
    .-= nina marie´s last blog ..DEBATT =-.

    • Hei, Nina Marie!
      Det kan se ut som ditt og mitt siste innlegg har krysset hverandre. Du har helt rett i at enkelte begreper jeg har brukt kan virke som personangrep. Det beklager jeg, formen min kan ofte bli både satirisk og krass. Skjerpings, jeg er fæl! På den annen side ble jeg provosert av måten du omtalte innlegget mitt på. Du skrev:» Og når det gjelder synseren som skrev innlegget på arkitektnytt.no, sporet for min del dette blogginnlegget hans definitivt av hele debatten».
      Poenget i mye av det jeg har skrevet er antakelig følgende: Utdannelsen (kanskje også i kombinasjon med arkitektlegningen) utvikler en slags hyperkresenhet (ikke ment negativt) i valg av virkemidler. Arkitekter blir relativt spesielle som fagpersoner og kommuniserer dårlig med byggherrer som bare vil ha en koselig, praktisk hytte som tilfredsstiller bestemte drømmer, ønsker og mål for det livet som skal leves der.
      Arkitekter må kanskje bli bedre til å forstå folk og spørre:- Hva mener du egentlig med «koselig»? Hva var det med familiens gamle hytte som du likte så godt? Hvilke opplevelser husker du derfra? Er det bestemte materialer/stoffer du forbinder med det gode hytteliv? Mange kloke spørsmål fra arkitekten kunne dels fjernet barrierene rent språklig og avklart det viktigste: Hva må til for at BÅDE arkitekt og byggherre skal bli fornøyd med resultatet? Kanskje de helt nye ideene til arkitektur ligger gjemt et sted hos folk flest, uten at de selv vet om det?
      Nåvel. Ønsker også deg god sommer og lykke til videre på skolen!
      Asbjorn
      PS: Det er noe rart med bloggen deres som gjør at vanlige mennesker (huff nå holdt jeg på å bli litt satirisk igjen) ikke slipper gjennom med innlegg. Gjør det enklere og ha mer moro!

  13. Hei Asbjørn (og evnt alle andre),

    her var det jo mye morsomme meninger på kryss og tvers. Det er et par ting jeg har undret meg over at har holdt seg unna diskusjonen mens jeg har lest her, som jeg tenkte man kanskje kunne kaste inn.

    Først og fremst, så ser det for meg ut til at det har gått hele debatten hus forbi (haha. ha.) at et bygg ikke tegnes av en ensom arkitekt isolert på et kontor nattestid. Det er (som du nevner i de siste kommentarene dine), også en byggherre inne i bildet, og først og fremst er det dennes ideer, ønsker og visjoner for bygget som skal arkitekten skal klare å forme. Kanskje mange av byggene som du og mange med deg (og sikkert av og til meg og) definerer som stygge, faktisk er ønsket å være nettopp slik av en byggherre? Det er mange aktører som skal samarbeide i en byggeprosess, og mange kompromisser som skal inngåes, og selv om arkitekten stiller seg selv lagelig til for hugg, er det ikke sikkert at all den krasse kritikken som kommer, faktisk kommer til riktig person. Hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er helt med på at det er arkitekten som har det overordede visuelle ansvaret, men det kan jo tenkes at brukerne har ønsket seg et spesielt bygg, «slik og sånn», uten at arkitekten selv synes det er det fineste i verden. Man tegner ikke alltid det man ønsker seg selv.

    En annen ting, er dette med stimsvømmingen. Det er jo på ingen måte en ny ting at arkitekter og andre kunstnere svømmer i stim og lager det samme. Bare se tilbake på de siste 3000 årene av vestlig kunsthistorie, og så er det vel tydelig at det har vært ulike strømninger til ulike tider. På en måte tror jeg man skal være glad for at det finnes en del hovedstrømninger, hvis ikke tror jeg det hadde vært svært vanskelig å forholde seg til sin egen samtids visuelle og estetiske uttrykk, selv om det såklart ikke er bra om det blir alt for ensrettet heller. Utviklinger i «stil» kommer hele tiden, og jeg synes det er synd at du bare ser «stål, glass og betong», når det skjer så mye spennende i tre i Norge for tiden (tenk bare på Norwegian Wood i Stavanger i fjor!)

    Ellers synes jeg det er spennende å lese andres meninger om arkitektur! Ha en fin sommer! Jeg håper du kommer over noen hytter du liker på din vei, også noen som ikke er tradisjonelle og laftede, men som kanskje viser seg å ha andre kvaliteter du også kan finne koselige.
    .-= astrid´s last blog ..Working Class Hero =-.

    • Hei, Astrid!
      Helt enig i det med «skylddeling» mellom arkitekter/byggherrer. Da er jeg mer betenkt når det gjelder stimsvømming og tendensen til å konstruere små katedraler. Jeg kan godt se at hytta på Vardehaugen har visse kvaliteter, selv om noen vinkler kan virke litt manierte og jålete. Jeg vet at det er værhardt der hytta ligger, men det kan virke som absolutt alt som minner om vegetasjon er fjernet. Ingenting vilt og uregjerlig får forstyrre den svale, arkitektoniske eleganse. Også hyttemøbler, mennesker og barneleker vil virke forstyrrende her.
      Da sitter forståelsen for hytta i Sysendalen, Hardangervidda lenger inne. Alle arkitekter forklarer alltid sin inspirasjon med noe riktig gammelt og denne er inspirert av gamle rastehytter. I tillegg har man benyttet spon av malmfuru (som på gamle stavkirker) til ytterkledning.Formen på hytta skal være aerodynamisk, slik at snøen på framsiden blåser bort.
      Alt dette høres vel og bra ut. Så leser vi at hytta på det høyeste måler seks meter opp til himlingen.
      Arkitektens egen lille fjellkatedral! Tipper den hytta er grei å varme opp når man tørner inn en iskald fredagskveld! Og designet forøvrig: Er det bare meg i hele verden som ser en gammeldags kraftstasjon eller bunkers? Jeg ville vært pinlig beklemt over å sitte på den verandaen, med hele hyttekolossen ruvende over hodet. En vakker dag velter hele stasen.
      Er arkitekter kunstnere? Bør de være det? Lerrettet de benytter er jo vårt – vår by, vår natur, vårt felles fjell? Ellers må jeg til mitt forsvar si at jeg liker andre hytter enn bare laftede. En frisk debatt med arkitekter og studenter gjør dessuten at jeg fremover vil studere hus og hytter med (litt) nye øyne.
      God sommer til deg, også!

  14. Disse arkitektene som tegner disse hytten du ikke liker svømmer jo ikke stim. Disse hyttene er sjelden vare, og skiller seg ut fra det vanlige intetsigende som tegnes og bygges av fritidsboliger i dag.

    Eller hadde det vært interessant at vi fikk noen eksempler på arkitetur som du mener skal bygges.

  15. Hei, Hans!
    Du vet sikkert at de fleste hytter i Norge er tegnet av arkitekter. Også de i hyttekatalogene som du kaller intetsigende, fordi de er tradisjonelle. Arkitekter har (naturligvis) et behov for å skape noe nytt, og det gjør de når de A) Bygger sine egne hytter og B) Når de treffer eller kjenner noen som er innstilt på moderne arkitektur.
    Arkitekter på frifot gjør stort sett alltid det samme, skaper hytter preget av gold idefattigdom og etterplapring av andre. Det er ikke grenser for liksompietisme som egentlig koster skjorta. Hyttene blir en slags monumenter over arkitektene. Kanskje vinner de en konkurranse! Disse husene (eller skulpturene) blir stående og gape uten at noen begriper hvofor de ser ut som de gjør. Folk, dvs oss Stutumene, går hoderystende forbi.
    Jeg tror at arkitekter kunne ha mye å vinne på å ta begreper som humor, lekenhet og naturnærhet i betraktning, i stedet for å bygge flere asketiske katedraler. Ved å studere fortidas «hytter» og levevis kunne man kanskje komme på sporet av noe nytt? Hvilke behov har egentlig moderne mennesker på ei hytte? Når det er sagt, vil jeg gjerne innskyte at hytta i Risør (se Dagbladets kåring av moderne hytter) har noe jeg liker: Et ønske om å gli inn i naturen, ikke dominere den.
    Man kan nesten si at den hytta tar i bruk naturen i sin arkitektur i stedet for å være et fremmedelement. Det gir en bedre følelse i magen.

  16. Hei igjen,

    Jeg leste en gang at arkitektur er den ytterste formen for brukskunst. Arkitektur er kunst og arkitektur er bruksgjenstander på samme måte som bestikket du spiser middag med og klærne du går i. Forskjellen ligger i stor grad i estimert levetid, og nettopp derfor er det enda viktigere å stille høye krav til den arkitekturen vi ender opp med å bygge. Da er det flott å få gode diskusjoner rundt arkitektur, noe jeg synes er på vei til å bli tilfelle i Norge for tiden, med flere åpne ustillinger av konkurransebidrag og byplanlegging (Vestbaneutstillingen i Ingeniørenes hus, Fjordbyutstillingen, Arkitekturmuseet, DogA osv), som kan vise frem hva som kan eller vil komme til å forme hverdagen vår, hvor alle kan få gjøre seg opp en mening om dette. Det er ikke alltid man kan komme med en innvending, men man kan iallfall tenke seg om, diskutere, tygge på det, vurdere og se det i planleggingsfasen. Kanskje endres meningen man har når man ser bygget ferdig oppført, i fullskala og 3D. Feks syntes jeg Operaen var ganske jævlig da jeg så de første modellbildene, men det har jeg gått tilbake på for lenge siden 🙂

    Det jeg derimot synes er fryktelig synd, er som Nina og Anne poengterer, at hvis diskusjonen rundt arkitektur i Norge ikke kommer forbi begrepene «stygg», «fin» og «koselig», så har vi bommet totalt. Det er som å smake på vin og ikke si annet enn «god», «vond», «11% god». Det er fullt mulig å smake på vin på denne måten, og i visse tilfeller er det nok for sitt bruk, men det er ikke videre fruktbart for å finne ut om vinen passer til skalldyr eller lam. For meg handler arkitektur om å skape gode omgivelser for menneskene som skal bruke byggene. For å gjøre dette, må man utvise fleksibilitet og empati for at ulike mennesker har ulike behov.

    Kanskje sitter det noen forblåste arkitekter på terrassen til «kraftstasjonen» din og storkoser seg. Kanskje sitter det en familie i blant nips og villmarkspanel, som ville gitt den stereotypiske arkitekten du stadig viser til, utslett, og de storkoser seg de og. Kan man kanskje si at det viktigste med et produkt er at kunden blir fornøyd? I så måte er jo det viktigste at man klarer å lage en hytte, et hus, et kontorbygg, de som skal leve med det hver dag, føler at er et godt bygg å være i. Hva tilfeldig forbipasserende med sine sleivspark mener, vil jeg si at er sekundært. Såklart skal bygget passe inn i en kontekst, men hvordan man gjør dette, kan løses på et utall forskjellige måter.

    Det finnes mange arkitekter som tegner fine og nøkterne, og til og med tradisjonelle hytter, både til seg selv og vennene sine. Å si at «arkitekter på frifot stort sett gjør det samme», synes jeg blir en grov undervurdering av hva arkitekter driver med, da er det bedre å si at «det av mer spesielle hytter tegnet av arkitekter på frifot som har blitt kåret til «Norges fineste hytter» i Dagbladet, synes jeg stort sett er det samme.» Jeg håper du kommer til å møte mange arkitekter i livet ditt, sånn at du kanskje kan se at også arkitekter – menneskene bak yrket – er like varierte som de som jobber på Rema, ingeniører eller politikere. Igjen vil jeg minne om at det er mange som er en del av en byggeprosess, og at både byggherren, ingeniører, Plan og bygningsetat i kommunen og i visse tilfeller også Byantikvar eller Riksantikvar, har godkjent planene arkitekten har lagt på bordet. Mange ganger kan man nok lure «hva i huleste har han tenkt?», men husk at «han» ikke bare er mannen med Le Corbusier-liggestolen (eller Stressless, ikke alle arkitekter har samme preferanse når det kommer til stoler!), det er faktisk «de».

    I tillegg er jeg, som Hans, svært interessert i å se flere eksempler på ting du liker. Samt å høre hvorfor.
    .-= astrid´s last blog ..Working Class Hero, part 3 =-.

  17. Hei, Astrid!
    Jeg liker denne diskusjonen. Den startet med at jeg, som ikke vet mye om moderne arkitektur, hoppet fram fra en busk og avfyrte grovkalibret skyts mot det antatt ypperste av moderne norsk hyttearkitektur. Jeg fikk som bestilt, sinte arkitekter og studenter reagerte med alt fra himling med øynene til din ”tilhenger av furuhelvete og laftaslott”!
    Når du og andre kommer etter meg med seriøse argumenter og spørsmål, må jeg vurdere:
    Klarer jeg å holde koken i slikt selskap, eller blir mine meninger for banale? Jeg har en viss trening i å vurdere form og funksjon i andre sammenhenger, og lar det stå til:
    Først om begrepet brukskunst. En gang brukt om produkter der form og funksjon spilte på samme lag. Spilte hverandre bedre. Du vil bruke begrepet om arkitektur.
    Kan man også bruke et slikt begrep om en vakker gammel gate? Formet av mennesker og bruk. Forsiktig tilpasset gjennom årene. I gaten ligger en trygghet og kontinuitet som gjør at folk har blitt glad i den.
    Så brenner et hus. Hva blir viktigst da, gatens identitet eller implantatets? Finnes kompromisser?
    Poenget mitt er at arkitektur sjelden fungerer alene. Det er uvanlig å få en ”operahussituasjon” der omgivelsene bare kan vike. Drømmen for arkitekter må være å skape nettopp operaer, bibliotek og andre institusjoner, i helt åpent landskap.
    Det nest beste (og nå er jeg litt stygg igjen) må være å skape bolighus og hytter som ligner institusjoner til forveksling.
    Så skriver du noe morsomt: ” Kanskje sitter det noen forblåste arkitekter på terrassen til «kraftstasjonen» din og storkoser seg”. Er det ikke viktigst at kunden er fornøyd med produktet?
    Så enkelt er det dessverre ikke, spesielt hvis hytta er en umotivert ruvende kloss, kastet ut i et vakkert men sårbart fjellterreng.
    Så kan man som du si at ”tilfeldig forbipasserendes sleivspark er av sekundær betydning”. Der er vi helt uenige. Vi er ikke tilfeldige og vi er ofte mange.
    Byplanlegging er viktig. Arkitektur er viktig. Åpenhet og debatt, også. Men hvem blir hørt til slutt av alle deltakerne i byggeprosessen? Byggherren, arkitekten, plan- og bygningsetaten eller byantikvaren? De er jo ofte arkitekter hele bunten! Man kunne omskrive et kjent uttrykk og si at ”arkitektur er for viktig til å overlates til arkitektene”.
    Arkitektur som jeg liker? Begrunnelser? Alle liker operaen som lar folk klatre og leke på ryggen sin. Er ”lek” forresten et vanlig ord blant seriøse arkitekter?
    Ellers er jeg mest opptatt av nettopp bolighus og hytter. Jeg skal lese og studere meg opp nå og tar gjerne imot flere eksempler på interessante objekter og steder å lete.

    PS: Kjenner noen arkitekter. Ingen av dem har stresslesser.

  18. Hva for en kronidiot er nå denne ‘asbjorn’? Bruker ord som «bunkers» om noe som overhodet ikke ser ut som en bunkers. Mangler han noe? Ordforråd kanskje?
    Tror bloggeren forøvrig at arkitekter kan tvinge sine klienter til å bygge noe de ikke vil ha, eller tror han at et byggverk tar form i samarbeid mellom arkitekt og klient?

    • Hei Thomas!
      Dette ER faktisk en bunkers, og etter all sannsynlighet bygget for og av en arkitekt som synes naturen kan virke noe skremmende. Alt blir likevel så mye enklere når byggherre og arkitekt er samme person. Da står arkitekten helt fritt i å skape et bygg som kanskje får premie av andre arkitekter, selv om det tar et par dager (minst) å få «hytta» noenlunde varm pga takhøyden.
      Ellers Thomas: «Kronidiot» er et ord vi ikke bruker i saklig debatt.

  19. Veldig enig med kritikken din, men jeg mener det er tre kriterier fremtidens arkitektur må oppfylle: funksjonell, tidsløs og energieffektiv.
    Mye av dagens arkitektur gir ikke mening – det er ingen sammenheng mellom form og funksjon til (går under kriteriet funksjonell).

    I motsetning til deg er for «minimalistisk» arkitektur, selv om jeg mener det er mer korrekt å kalle det funksjonell arkitektur. Jeg stor fan av arkitekturen til Jacque Fresco, og noen av byggene til Tommie Wilhelmsen (eksempel fra Norge).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *