Hvem ønsker seg et homofilt barn?

Svaret er, at det gjør ingen riktig ennå. Et homobarn er i samfunnet fremdeles ikke like godkjent og akseptert som andre barn.  Et slikt barn må kjempe mot fordommer, kanskje selvforakt. Hvem ønsker at barnet man får skal ha flere problemer enn nødvendig?

 

I forgrunnen: Kjærligheten. Bak: Makten.
I forgrunnen: Kjærligheten. Bak: Makten. Foto: Knut A. Nygaard.

Sannheten er at vi alle ønsker at  barna våre skal være så normale som mulig. Helst ikke Downs Syndrom og helst ikke Cerebral Parese. Jeg hører protestene: Det er jo alvorlige handikap!!! Ok, et stykke på vei så alvorlige som samfunnet vårt gjør dem.

Nå vet jeg at man skal være veldig varsom med Det Frie Ord for tiden! Hva har jeg egentlig skrevet her? Har jeg skrevet et eneste stygt ord om homofile? Nei, bare at de fortsatt risikerer å måtte kjempe hardt! Har jeg sammenlignet homofili med alvorlige sykdommer? Les en gang til, jeg har ikke det!

Poenget er at det er stor forskjell pÃ¥ «Ã¥ ønske» og Ã¥ «akseptere». Jeg tror at foreldre blir minst like glade i homofile barn som heterofile barn, ogsÃ¥ fordi foreldrene veldig fort blir delaktige i barnets krig mot fordommer. Kanskje i en krig mot  egne fordommer?   Og i gamle dager fikk man ingen barnebarn, heller…

En gang i fremtiden er det kanskje helt likegyldig om et barn har den ene eller andre seksuelle legningen. Da først kan vi være helt ærlige og si: Homofili er intet handikap.

Det Frie Ord har skritt for skritt kjempet busemennene bakover i debatten om homofili. Det er snart bare noen kristne fundamentalister igjen. Vi kan ikke hyle dem til taushet ved hjelp av trusler og demonstrasjoner.

 Tenk hvilken fantastisk debatt vi har fått nå, fordi Fritt Ord-prisen går til Nina Karin Monsen!

Hun er jo et funn! Hun bidrar til at vi ser klarere hvor skillelinjene går, hun får fram nye argumenter men også grums.

Men først og fremst fungerer hun som en klangbunn. Vil noen at den klangbunnen skal bli borte?

Les også
Fritt Ord: Finnes det NOEN grenser når mobben lukter blod?

24 kommentarer til «Hvem ønsker seg et homofilt barn?»

  1. Jeg hadde ikke brydd meg om mitt barn var homo, bi eller lesbisk. Jeg føler ikke det er noe forskjell igrunn, men kanskje det er fordi jeg er ung og har vokst opp under mer liberale meninger enn den eldre generasjonen. Ser tendenser til at min generasjon, fra 80-tallet og oppover, er mye mer liberale og tolerante generelt, i forhold til generasjonen over, men sånn har vel utviklingen vært generelt hele veien. Når jeg blir eldre, kan det vel hende at generasjonen under, synes jeg har fordommer og meninger som ikke holder mål med datidens holdninger.

    Jeg synes denne debatten er fin og nyttig!

    1. Hei Thea! ja, det er en fantastisk og sjelden verdidebatt i Norge. Og det rareste av alt: den hadde ikke kommet uten at Fritt Ord-prisen ble gitt til Nina Karin Monsen. Det skumle er at noen sier hun har sagt ting hun aldri har sagt. jeg lurer på hvordan det føles å være del av en mobb?

  2. Har man kommet sÃ¥ langt at man i det hele tatt ønsker et barn er det vel ganske drøyt at man i tillegg skal ønske seg hvordan barnet skal være…? Jente, gutt, hetero, homo, bi, vakker, mindre pen, tvilling etc…

    Da jeg fortalte mine foreldre at de hadde fÃ¥tt et homobarn (vel, jeg var vel litt over 20 da jeg fortalte det), responderte pappa: «Alt hva du har og er, har du fra oss». SÃ¥ var vi ferdige med den saken…

    1. Hei Aleksander! En klok kommentar fra din far: Vi stÃ¥r bak deg med alt vi har og er… Men poenget mitt er fortsatt at vi helst ønsker at barna vÃ¥re skal
      møte så få problemer og fordommer som mulig. At barn og foreldre kanskje vokser i motgang, er en annen sak.

      1. Det som faktisk gjør mine foreldre vondt er nÃ¥r de opplever hva Monsen, Kvarme, HøybrÃ¥ten ytrer seg om sitt barn (meg) som en del av en gruppe, altsÃ¥ homofile. Jeg personlig har aldri hatt problemer eller blitt møtt med fordommer fordi de jeg ble kjent med tilfeldigvis fikk vite at jeg var homo…

        Å være menneske er å være annerledes!

        I utgangspunktet har jeg stor respekt og forståelse for at det er nødvendig å debattere det Monsen tar opp, bl.a. barns rett til å ha en mor og far. Men når ytringsfriheten benyttes til å rakke ned på andre mennesker, synes jeg ikke det er like greit. Monsen er faktisk ikke alltid feil-sitert. Det er heller ikke sånn at hennes påstander og meninger alltid tas ut av en større sammenheng.

        At prisen til Monsen setter fart i debatten kan ingen være uenig med deg i , men du kan jo ikke ha fulgt veldig godt med pÃ¥ verdidebatten dersom du pÃ¥stÃ¥r at det er Monsens fortjeneste og prisen til henne som som gjør dette diskuteres nÃ¥. Friele og gjengen har kjempet siden «gudene vet nÃ¥r».

        1. Ã…ja, Friele og «gjengen» som du kaller dem, har kjempet – og vunnet. Men det betyr vel ikke at debatten dermed mÃ¥ opphøre? At mennesker som mener noe annet skal knebles?

          1. Mitt poeng var relatert til det du selv skrev som svar pÃ¥ et tidligere innlegg (Thea) at «Og det rareste av alt: den hadde ikke kommet uten at Fritt Ord-prisen ble gitt til Nina Karin Monsen». Denne sÃ¥kalte verdidebatten har jeg levd med sÃ¥ lenge jeg har vært bevisst pÃ¥ min seksuelle legning. Derfor mener jeg det er feil Ã¥ hevde at debatten ikke hadde kommet uten at Fritt Ord-prisen ble tildelt Monsen.

  3. Jeg ønsker meg ikke homofile barn. Poenget med å få barn er at de får barn igjen og fører slekten videre. Det går ikke an med homofile barn, da en må ty til adopsjon eller andre måter som egentlig ikke fører slekten videre. I følge evolusjon er homofili et totalt blindspor, og helt meningsløst. Jeg ønsker ikke at slekten min skal stoppe opp på grunn av et eventuelt homofilt barn.

  4. Homoseksuelle er garantert like gode foreldre, eller kanskje bedre i snitt, hvem er jeg til Ã¥ uttale meg om det, og hva folk gjør i sine egne hjem pÃ¥ soverommet er meg totalt likegyldig……MEN beklager alle homoseksuelle, frisinnede og Ã¥pne mennesker men her kan jeg som far ikke være enig. Vi snakker om BARN, det mest fantastiske og mest uskyldige i hele verden, og sÃ¥ lenge samfunnet er slik at «home er litt rart» sÃ¥ vil jeg pÃ¥stÃ¥ at alt annet like sÃ¥ vil et barn som vokser opp med en mor og en far ha mindre sjanser for Ã¥ bli mobbet, utstøtt eller bli plaget av Ã¥ ikke «helt finne seg selv». Ja jeg provoserer mange nÃ¥, men innse at jeg sier ikke at noe er feil eller galt, jeg sier alt annet like vil samfunnet i dag ha større toleranse for barn oppdratt i et «heterofilt hjem», og ja mulig ting aldri vil endres med mine holdninger etc… MEN vi snakker barn, og i min verden skal ingens ønske om Ã¥ fÃ¥ ha barn veie mer enn et barns rett til BEST MULIG fremtid.

    Jeg savner ogsÃ¥ at noen tørr stÃ¥ frem som idioter, hva mener jeg, jo jeg velger stÃ¥ frem først. Jeg var en idiot, jeg mobbet og banket opp folk jeg ikke likte og var del av en gjeng. Kall meg patetisk etc… men vet en ting jeg kan si med sikkerhet. Hadde en gutt pÃ¥ skolen hatt 2 fedre nÃ¥r jeg var 15 Ã¥r hadde han aldri fÃ¥tt gÃ¥ i fred for min mobbing og mest sannsynlig hadde jeg ødelagt gutten for resten av livet gjennom psykisk og fysisk trakssering. Jeg er ikke lenger sÃ¥nn, og ser hvor idiot jeg var, men sÃ¥nne vil det alltid finnes eksempler pÃ¥, og beklager alle homofile men den idioten jeg var bidrar ogsÃ¥ til at jeg ikke kan godta deres ønske om Ã¥ fÃ¥ barn. Sett barnas ve og vell over deres egne ønsker denne gang, er ikke deres feil, er idiotenes, men de eneste som blir skadelidende er barna og det er det siste vi alle ønsker

    ærlig

    1. Til Marius: Du må huske at barn er født fordomsfrie, det er vi voksne som skaper fordommene. Så gå i deg selv- det er bl a DU som faktisk er med på å opprettholde disse fordommene. Det er vi voksne som gjør samfunnet til det det er. Hvorfor ikke feie for egen dør, og la være å bestemme hva som er riktig eller galt?! Kjenner du barn med homofile foreldre? Blir de mer mobbet enn andre? Jeg kjenner flere, og ingen blir mobbet.

    2. marius:

      «Homoseksuelle er garantert like gode foreldre, eller kanskje bedre i snitt»

      Hvordan i himmelens navn og rike kan du (eller noen andre) garantere det?

  5. Jeg HAR et homofilt barn, og er veldig stolt av henne.
    Kommentarer som sidestiller homofili med Downs Syndrom og Cerebral Parese er fullstendig meninsløse. De som har slikes sykdommer er alvorlig fysisk funksjonshemmet – det er de homofile ikke.
    Slutt å kødde please. Get serious.

    1. Hvis du leste saken, ville du sett at homofili ikke ble sidestilt med Downs Syndrom og Cerebral Parese. Dette ble brukt som eksempler på at foreldre ønsker at barna skal få minst mulig problemer i livet.

  6. Det er jo nettopp derfor denne debatten er så fin, og alle debatter rundt dette temaet generelt. Slik kan man stoppe disse fordommene som flere av dere nevner her er et problem. Jeg har jobbet i barnehage hvor det fantes flere barn av homofile foreldre, jeg har en homofil søster med barn, og en homofil, skilt, kusine med barn som pendler mellom foreldre. Selv har jeg vokst opp i en skillsmissefamilie av stor grad.

    Jeg har aldri opplevd å bli mobbet for at mine foreldre er skilt. Det ble man kanskje i eldre dager, men som vi ser, så modnes samfunnet hele tiden mens tiden går.

    Jeg har heller aldri opplevd at barna i barnehagen har blitt mobbet for at de har to mammer, eller pappaer. Søsteren min sitt barn lever i beste velgående uten mobbing, og min kusine, som i tillegg er skilt, kan fortelle at det aldri har vært noe problem, og at hun aldri har opplevd negativitet knyttet til dette.

    Nå har det seg sikkert slik at det i forskjellige deler av landet, kan være forskjellige holdninger til dette temaet. Men generelt har samfunnet modnet stort på dette, og hadde ingen turt å skille seg på 50-tallet, av den grunn at barna kanskje skulle bli mobbet, så hadde kanskje holdningene heller ikke blitt endret med tiden.

    Barn er ærlige og veldig forståelsesfulle generelt. Mange av barna uttalte ofte at de skulle ønske de hadde to mammaer eller to pappaer. Fordommer vi mennesker ofte har, blir tilært av samfunnet senere og det er VÅR oppgave som et sanfunn å få barna til å bli forståelsesfulle og empatiske mennesker. Og det mener jeg at man IKKE gjør ved å si at

    «Kall meg patetisk etc… men vet en ting jeg kan si med sikkerhet. Hadde en gutt pÃ¥ skolen hatt 2 fedre nÃ¥r jeg var 15 Ã¥r hadde han aldri fÃ¥tt gÃ¥ i fred for min mobbing og mest sannsynlig hadde jeg ødelagt gutten for resten av livet gjennom psykisk og fysisk trakssering. Jeg er ikke lenger sÃ¥nn, og ser hvor idiot jeg var, men sÃ¥nne vil det alltid finnes eksempler pÃ¥, og beklager alle homofile men den idioten jeg var bidrar ogsÃ¥ til at jeg ikke kan godta deres ønske om Ã¥ fÃ¥ barn. Sett barnas ve og vell over deres egne ønsker denne gang, er ikke deres feil, er idiotenes, men de eneste som blir skadelidende er barna og det er det siste vi alle ønsker»

    Dette er holdninger som du kanskje overfører på dine barn igjen, og som igjen også kanskje skaper samme type holdninger.

    Prøv heller å få barn til å forstå. Snakk med dem, lytt til dem, diskuter med dem! Det er slik holdninger endres.

    Ingen har kanskje rett til å få barn, men homofile bør ha like stor rett som alle andre til å adoptere og befrukte egg.

    Thea

    1. Dette var vel svar pÃ¥ et annet innlegg, men bare en liten bemerkning: Nina Karin Monsen er antakelig ikke uenig med deg i at «homofile bør ha like rett som alle andre til Ã¥ adoptere og befrukte egg». SÃ¥ vidt jeg har skjønt, har hun ingen innvendinger mot adopsjon. Derimot er hun motstander av assistert befruktning – og det gjelder bÃ¥de heterofile og homofile par.

  7. Jeg forstod alt du skrev, og baaserte min egen kommentar på blant annet det.

    Hvordan kan det bevise alt du mente, at jeg ikke forstod det du skrev?

    1. kjære Thea du referer til hva jeg skriver og kommenterer følgende (SE MINE KOMMENTATERER I CAPS UNDER):

      “Kall meg patetisk etc… men vet en ting jeg kan si med sikkerhet. Hadde en gutt på skolen hatt 2 fedre når jeg var 15 år hadde han aldri fått gå i fred for min mobbing og mest sannsynlig hadde jeg ødelagt gutten for resten av livet gjennom psykisk og fysisk trakssering. Jeg er ikke lenger sånn, og ser hvor idiot jeg var, men sånne vil det alltid finnes eksempler på, og beklager alle homofile men den idioten jeg var bidrar også til at jeg ikke kan godta deres ønske om å få barn. Sett barnas ve og vell over deres egne ønsker denne gang, er ikke deres feil, er idiotenes, men de eneste som blir skadelidende er barna og det er det siste vi alle ønsker”

      Dette er holdninger som du kanskje overfører på dine barn igjen, og som igjen også kanskje skaper samme type holdninger.

      Prøv heller å få barn til å forstå. Snakk med dem, lytt til dem, diskuter med dem! Det er slik holdninger endres.

      OM DU LESER MITT INNLEGG SÅ HAR JEG IKKE LENGER DEN TYPE HOLDNINGER MEN JEG TROR HELLER IKKE PÅ EVENTYR, JEG ER IKKE LENGER PROBLEMET MEN DU FÅR MEG ALDRI TIL Å TRO AT DET SKAL SLUTTE EKSISTERE IDIOTER I VERDEN OG SÅ LENGE DU IKKE KAN GARANTERE MEG DET SÅ VIL MIN HYPOTESE OM AT ET HOMOFILT BARN HAR HØYERE RISIKO FOR Å BLI ET OFFER STÅ OG SÅ LENGE DEN STÅR KAN JEG IKKE SI ANNET ENN AT HOMOFILE SOM ADOPTERER ER EGOISTISKE SOM SETTER EGNE ØNSKER FREMFOR BARNAS BESTE INTERESSER

      MEN GARANTERER DU MEG EN IDIOTFRI VERDEN SÅ VÆRSEGOD LA DE ADOPTERE.

  8. Det er jo pÃ¥ grunn av sÃ¥nne mennesker som deg med slike verdier som gjør det vanskelig for de som ikke er helt under «normalens» kriterier, Ã¥ vokse opp og møte samfunnet.

    1. Hei Sofie!
      Jeg tror du mÃ¥ lese innlegget mitt igjen. jeg har ingen negative holdninger men prøver Ã¥ diskutere hvorfor fordommene finnes. I tillegg handler det om Ã¥ ønske sitt barn mest mulig positivt, eller i motsatt fall – et tonn fordommer Ã¥ slÃ¥ss med.

  9. Dette er tullball. Det kommer helt ann på hva slags foreldre du vokser opp med, og hvilken skole du går på. Jeg fant ut i veldig tidlig alder at jeg var bifil. Helt tilbake til femte klasse faktisk. Men samtidig har jeg følt at jeg har vært tiltrukket av begge kjønn helt siden jeg var rundt 4-års alderen (et hint: barbiedukker). Jeg bare trodde dette skulle være normalt, siden begge mine foreldre har støttet homofile og bifile 100 %, og jeg har blitt opplært til at dette også fullt går ann. På skolen holdt jeg det mest for meg selv og tenkte ikke noe mer om det. Ikke før jeg begynte på ungdomskolen fikk dette betydning for meg, og jeg forelsket meg i både gutter og jenter.

    Saken er at jeg har aldri hatt problemer med dette i oppveksten min. Da jeg «kom ut av skapet» godtok alle sammen det helt uten problemer. Hvorfor? Fordi jeg har gÃ¥tt pÃ¥ en skole hvor alle har blitt lært opp til at homofile og bifile er like mye verdt. Og hvis alle hadde hatt foreldre som godtok homofili som det, og lærte dette videre til sine barn sÃ¥ hadde vi ikke hatt noe slikt problem som det det er i dag.

    Forresten, nei, jeg har ingenting imot Ã¥ fÃ¥ et homofilt eller bifilt barn! Man er den man er, og som oftest er man født sÃ¥nn. SÃ¥, Ã¥ forby homofile ekteskap blir som Ã¥ si at rødhÃ¥rede ikke fÃ¥r gifte seg med brunetter. Du kan farge hÃ¥ret og skjule det, men du vil alltid opprinnelig ha brunt eller rødt hÃ¥r – hvis du skjønner metaforen min. 🙂

    NÃ¥r jeg blir mor sammen med forloveden min en dag skal jeg fortelle dem fra de er bitte smÃ¥ at «mamma likte bÃ¥de gutter og jenter da hun var liten. SÃ¥ traff hun pappa ogsÃ¥ giftet dem seg.» Tror du barna mine vil fÃ¥ problemer med det? Tror ikke det nei! Hadde min mor sagt det, hadde jeg ikke hatt noen problemer med det i det hele tatt. Dessuten er som oftest homofile/bifile gutter de snilleste i verden. Bare sÃ¥ det er sagt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *