Egen kanal for politisk TV-reklame, en genistrek av Giske!

Noen raringer hevder at mangel på politisk reklame strider mot menneskerettighetene. Det går an å se saken helt motsatt – at reklame i seg selv kan fungere som meget alvorlig brudd på menneskerettighetene. Særlig når reklamen dyttes på oss midt i en brukbar film, men ofte ellers også. 

Til høyre: Folk som har mer enn nok reklame. Til venstre: Høyrefolk, lett antrukket, men med lommeboka klar.

Til høyre: Folk som ikke orker mer reklame og synes det er en menneskerett å se filmen ferdig. Til venstre: Høyrefolk, stadig færre. De er lett antrukket, men med lommeboka klar.

Når Høyre raser over Giskes løsning er det et tegn på at alt  er i orden. Alle med tilgang til TV  kan på den nye Frikanalen se så mye politisk reklame de bare orker. Partiet Høyre hindres i å skape enda en fet reklame-nisje og fremfor alt i å utnytte sine rike onkler til egen fordel i den planlagte propagandakrigen.

Man skal lytte til folket. Noen (Høyre) burde gå ut på gatene og spørre: Synes du det er for lite reklame i Norge? Ikke det nei. Men synes du at mangel på politisk TV-reklame går ut over dine menneskerettigheter, da? Kunne du ikke tenke deg noen ganske få informative politiske reklamefilmer lørdag kveld? Vær så snill, si ja!

Det er klart vi ser at Høyre kan ha veldig behov for reklame akkurat nå. Med Erna som leder og ingen alternativer burde politisk reklame bli en viktig kampsak for partiet. Kanskje den viktigste.

Med politisk reklamefilm kunne Høyre teppebombet oss med glitrende argumenter. De kunne forklart oss hvorfor de vil lete etter olje i Lofoten, bygge ut fredede elver og satse på atomenergi. Typiske godsaker for politisk bevisst ungdom.

I gamle dager hadde vi en morsom lek. Vi stappet en lommebok full av papir og la den på gaten. Nå noen nærmet seg og kikket  forsiktig  rundt i alle retninger og så bøyde seg, nappet vi lommeboka bort. Å som vi lo!

Tipper Giske knegger litt, også.