Â
Internasjonal fotball er en utpreget kommersiell og engasjerende sport. Enorme summer er involvert i reklame- og sponsorinntekter. Hvorfor er dette lagspillet så attraktivt for noen? Også for kriminelle og voldelige?
De fleste rÃ¥tassgrep er akseptert pÃ¥ fotballbanen. Holding, brutale tacklinger, spytting, klyping og spark, filming – alt dette er elementer som blir stadig mer akseptert. Det er og skal være macho, gjerne direkte rÃ¥tt spill. Ikke noe frøkenfotball her, nei…
Fotballheltene blir overbetalte verdenskjendiser. Man kan lese om dem og studere dem grundig, både i almenne media og spesielle fotballaviser og fotballkanaler. Det gis detaljert informasjon om spillernes fysikk og skader, men også om liv, konflikter, koner, dyre biler, klær, hus, osv, osv. Spillerne utvikles til merkevarer som igjen kan selge klær, solbriller, biler og hva du vil.
 Publikum tar  etter, bÃ¥de innenfor og utenfor arenaen. Supportere arrangerer  egne slÃ¥sskamper, omtrent som fotballkrigerne. De danner gjenger og bander, som i stadig økende grad fÃ¥r innflytelse pÃ¥ klubbene, media og egne medlemmer. Det er fristende å dra parallellen langt – til SA-tropper i Tyskland. Voldelige, uniformerte hooligans i starten av Hitlers regime.
Hooligans henger i skjørtene pÃ¥ makten, dvs suksessen, dramatikken og pengene. De skaffer seg stadig større fordeler, lar seg intervjue som «eksperter» av media og tjener i økende grad penger pÃ¥ Ã¥ organisere tilskuere og supportere. De videreselger billetter, «beskytter» biler, fÃ¥r enerett pÃ¥ sponosoreffekter, avgifter av pølsesalg, osv. Skalaen av muligheter og virkemidler er interessante og urovekkende.
Egentlig ser vi kanskje bare klassiske mafiamønstere som i hurtig takt utvides: Journalister mobbes og straffes på ulike måter hvis de skriver eller sier noe galt. Dommere, inkludert linjedommere, kan presses både i for- og bakkant av en kamp. Det siste har en norsk dommer nylig opplevd.
En dag står kanskje fotballpøblene på gatene og banker opp folk med feil supporter-utstyr. Det har skjedd allerede.
Så kan man spørre: Hvor langt har fotballens makt og avmakt kommet i Norge? For mens fotballen kjører i alle kanaler og pengene triller inn, truer volden og kriminaliteten med å spise fotballen fra innsiden. Familiene kan bli borte som tilskuere.  Machogutta sitter kanskje alene igjen på arenaen en dag og gleder seg til kampen etterpå. De opplever et herlig, mandig fellesskap og kan brøle sanger av denne typen:
«Etter matchen skarru´ dø». Eller – «Vi drar til Bergen for Ã¥ slÃ¥ss» Eller selve perlen: «Ã…h, hva gjør du med batongen kjære snut? Inn og ut!» (Hentet fra Klanen, VIF´s nettsider). Ernst Røhm,  SA-sjefen i Tyskland, ville kost seg voldelig pÃ¥ tribunen.
Årsaken til at fotball mellom menn er så fascinerende, er kanskje at sporten er det nærmeste vi kommer en riktig krig? Og krig og kapital har alltid hørt sammen.
Se ogsÃ¥: Slipp fotballpøblene løs (pÃ¥ hverandre) – det er vÃ¥rÂ
Ny sak: Lytt til Vålerengas grinete hat-sanger: Er det rart laget ligger lavt på tabellen?
Interessert i historiske pøbler? Wikipedia: Ernst Røhm
