Fotball, en lovende sport for banditter og slåsskjemper?

Barn lærer fort på en fotballkamp. Er han ikke søt, akkurat som pappa?

Barn lærer fort på en fotballkamp. Er han ikke søt, akkurat som pappa?

 

Internasjonal fotball er en utpreget kommersiell og  engasjerende sport. Enorme summer er involvert i reklame- og sponsorinntekter. Hvorfor er dette lagspillet så attraktivt for noen? Også for kriminelle og voldelige?

De fleste råtassgrep er akseptert på fotballbanen. Holding, brutale tacklinger, spytting, klyping og spark, filming – alt dette er elementer som blir stadig mer akseptert. Det er og skal være macho, gjerne direkte rått spill. Ikke noe frøkenfotball her, nei…

Fotballheltene blir overbetalte verdenskjendiser. Man kan lese om dem og studere dem grundig, både i almenne media  og spesielle fotballaviser og fotballkanaler. Det gis detaljert informasjon om spillernes fysikk og skader, men også om liv, konflikter, koner, dyre biler, klær, hus, osv, osv. Spillerne utvikles til merkevarer som igjen kan selge klær, solbriller, biler og hva du vil.

 Publikum tar  etter, både innenfor og utenfor arenaen. Supportere arrangerer  egne slåsskamper, omtrent som fotballkrigerne. De danner gjenger og bander, som i stadig økende grad får innflytelse på klubbene, media og egne medlemmer. Det er fristende å  dra parallellen langt – til SA-tropper i Tyskland. Voldelige, uniformerte hooligans i starten av Hitlers regime.

Hooligans  henger i skjørtene på makten, dvs suksessen, dramatikken og pengene. De  skaffer seg stadig større fordeler, lar seg intervjue som «eksperter» av media og tjener i økende grad penger på å organisere tilskuere og supportere. De videreselger billetter, «beskytter» biler, får enerett på sponosoreffekter, avgifter av pølsesalg, osv. Skalaen av muligheter og virkemidler er interessante og urovekkende.

Egentlig ser vi kanskje bare  klassiske mafiamønstere som i hurtig takt utvides: Journalister  mobbes og straffes på ulike måter hvis de skriver eller sier noe galt.  Dommere, inkludert linjedommere, kan presses både i for- og bakkant av en kamp. Det siste har en norsk dommer nylig opplevd.

En dag står kanskje fotballpøblene på gatene og banker opp folk med feil supporter-utstyr. Det har skjedd allerede.

Så kan man spørre: Hvor langt har fotballens makt og avmakt kommet i Norge?  For mens fotballen kjører i alle kanaler  og pengene triller inn, truer volden og kriminaliteten med å spise fotballen fra innsiden. Familiene kan bli borte som tilskuere.  Machogutta sitter kanskje alene igjen på arenaen en dag og gleder seg til kampen etterpå. De opplever et herlig, mandig  fellesskap og kan brøle sanger av denne typen:

«Etter matchen skarru´ dø». Eller – «Vi drar til Bergen for å slåss» Eller selve perlen: «Åh, hva gjør du med batongen kjære snut? Inn og ut!» (Hentet fra Klanen, VIF´s nettsider). Ernst Røhm,  SA-sjefen i Tyskland, ville kost seg voldelig på tribunen.

Årsaken til at fotball mellom menn er så fascinerende, er kanskje at sporten er det nærmeste vi kommer en riktig krig? Og krig og kapital har alltid hørt sammen.

Se også: Slipp fotballpøblene løs (på hverandre) – det er vår 

Ny sak: Lytt til Vålerengas grinete hat-sanger: Er det rart laget ligger lavt på tabellen?

Interessert i historiske pøbler? Wikipedia: Ernst Røhm

Den egyptiske voldtektsmannen som får folk til å stemme FrP.

I  1995 søkte egypteren om permanent opphold i Norge på grunn av homofil legning. Han inngikk partnerskap med en 17 år eldre nordmann. Syv år senere fikk mannen norsk statsborgerskap og flyttet da fra partneren.

Sendes voldtektsmannen hjem igjen?

Sendes voldtektsmannen hjem igjen?

I løpet av partnerskapet fikk egypteren  tre barn med to kvinner. Han står nå tiltalt for åtte brutale overfallsvoldtekter og tyveri. Et av voldtektsofrene har senere tatt livet sitt.

Utlendingsdirektoratet UDI har nå trukket det norske statsborgerskapet tilbake.

 

Vi puster lettet ut.

Vi tror nemlig mannen blir utvist. Så leser vi følgende uttalelelse fra egypterens forsvarer, som selvsagt er Tor Erling Staff: «Småbarnsfaren tar saken (tapet av statsborgerskap) svært alvorlig og har klaget den inn for Utlendingsnemnda (UNE).

Vi leser én ting til: Avdelingsdirektør Christine Wilberg Poulsson ved UDIs oppholdsavdeling sier:

«Personer som får tilbakekalt sitt statsborgerskap, kan klage på avgjørelsen. I tillegg kan de søke om en ny førstegangstillatelse til opphold i Norge».

Vi har lest så mye om andre innvandrere før, om grove tilfeller av vold, overgrep og annen kriminalitet. Hver gang er det noen som spretter opp med et forsvar, og det hele glir over.

I lille Norge var vi en gang Gerhardsens barn og ganske liberale.Vi ville ikke bli rasister og fremmedhatere! Vi vil ikke stemme FrP! Men ting skjer. Motstandskraften vi en gang hadde, brytes gradvis ned. En dag faller dråpen som gjør at det renner over. Snart har det rent over for hver 3. norske velger (minst), som kan komme til å stemme FrP ved neste valg.

Overdreven forståelse og liberalitet overfor innvandringskriminalitet er trolig den ene, viktige faktoren i FrP-koden. Mange velgerne aner ikke hva dette  partiet står for i  andre saker av sosialpolitisk karakter.

Den stakkars voldtektssiktede småbarnsfaren får trolig slippe å reise hjem til Egypt. Siv Jensen har fått et nytt argument for sitt parti.