Kayas sørgelig liv med demodikose

Det å gå med skjerm døgnet rundt, påvirker hele livet.

Dette er Kaya, hun ble bare knapt 8 måneder gammel. Hun har levd mer enn to og en halv måned av det korte livet sitt med skjerm. På slutten også med sokker på beina.

Årsaken er en parasitt som heter demodex canis eller hårsekkmidd. Kaya hadde en arvelig immunsvikt som førte til at midden kunne formere seg i voldsomt omfang. Resultatet ble hårløse partier og infeksjoner, demodikose, eller demodex som mange kaller det

Det startet da hun var mellom 4 og 5 mnd. gammel. Da fikk hun litt utslett under buken, og det var et lite hårløst parti på den ene overleppen. Vi antok at utslettet under buken skyldtes for mye bading og behandlet med sinksalve og andre salver. Vi trodde også at hun selv hadde skrapt vekk hårene på overleppen, fordi hun plagdes med en melketann som ikke ville ramle ut av seg selv.

Kaya får flere hårløse partier, bl.a. på neseryggen.

Slik var det ikke. Det oppsto en flekk på neseryggen. Deretter fikk hun flere hårløse partiet, og det kom «kviser» og sår, så vi dro til dyrlegen. Dessverre ikke til vår faste, men den som var nærmest. Han satte henne på en én måned lang antibiotikakur og mente utslettene skyldtes allergier.

Da startet et vanskelig liv. Skjermen satt på, dag og natt. Noen få sekunder uten skjerm førte til biting og riving i de kløende utslettene, og det oppsto svære kjøttsår. I tillegg fikk vi en mistanke om at det kanskje var reveskabb, dermed fikk hun heller ikke treffe andre hunder.

Tida gikk, Kaya ble ikke bedre, men verre. Vi dro til vår faste dyrlege. Han valgte heldigvis å ta hudavskrap og kunne lett se hårsekkmidden i mikroskopet. Vi hadde endelig en diagnose, valgte Advocate som behandlingsform, og hadde store forventninger til at dette skulle virke.

Det gjorde det også, på et vis. Ansiktet ble bedre. Men samtidig dukket det opp nye områder rundt omkring på kroppen, særlig på labbene. Til slutt hadde hun så vondt at hun helst ikke ville gå ned i gresset for å gjøre fra seg. Heller ikke med sokker.

Nå har demodikosen utviklet seg videre. Ansikt, poter og store deler av kroppen ellers er angrepet

Hun hadde ikke noe godt liv. Alt ble preget av intens kløe og den hersens skjermen. Og ikke nok med det, hun måtte dusje nesten hver dag, noe hun syntes var svært stressende. I tillegg måtte hun smøres både morgen og kveld på de vonde stedene. Om natta fikk hun det beroligende middelet Calmivet for å sikre en god natts søvn. Det har vært en forferdelig periode for oss alle, mest for stakkars lille Kaya. Hun har klødd og klødd, til tider helt frenetisk.

Dette er en lidelse som er arvelig. Hvis både mor og far er bærere av denne immunsvikten, kan én eller flere valper i kullet få den alvorlige graden av demodikose. I Sverige har de en tilråding om hva oppdrettere bør gjøre når en valp får denne lidelsen: Både mor og far og søsken bør tas ut av avl.

Her er labbene fortsatt «noenlunde», men til slutt haltet hun rundt og ville helst ikke gÃ¥ ned fra terrassen.og søsken bør tas ut av avl, for om mulig å stanse utbredelsen.

I Norge finnes det ingen rapporteringsplikt. Vi fikk den svenske tilrådingen fra dyrlegen og ble bedt om å overlevere den til oppdretteren, det var alt

Vårt håp er at kennelklubben går inn i denne materien. Alt må gjøres for at lidelsen ikke får større utbredelse, slik at andre valper må gjennomgå de samme lidelsene som Kaya. Dyrlegene burde bli pålagt innrapportering til kennel-klubben, som i sin tur burde pålegge oppdrettere å ta foreldre og søsken ut av avl. Denne ordningen finnes for andre arvelige lidelser. Det kan ikke være godt nok at det blir opp til den enkelte oppdretter hva de gjør.

Kaya var en flott valp, ivrig, flink og vakker. Hun hadde gode stunder på valpetreff, valpekurs og sammen med gode hundevenner. Men hun fikk aldri noe forhold til barn, fordi skjermen ble iveien. Det ble for skremmende for småttisene. Det ble ikke noe godt sosialt liv med voksne vi traff heller. Ingen liker å bli møtt av en ivrig valp som støter borti deg alle steder på kroppen med den harde skjermen sin.

Nå er det slutt på lidelsene. Kanskje håpet vi for mye og ventet for lenge. Alternativt: Kanskje vi burde ha prøvd litt lenger? Dessverre umulig å vite.

Uansett, da synes jeg det er på sin plass med et lite bildegalleri til minne om Kaya:

Kaya var et søtt lite nurk på bare 7 uker da vi fikk henne.
En trøtt liten valp sover sammen med kosedyret sitt
Kaya utvikler seg i rasende fart. Her er allerede ett øre oppe, riktignok litt vaklende.
Så er begge ørene oppe, med støtte av hverandre.
Kaya var meget lovende både som utstillings- og brukshund. Her er hun vel 4 mnd.
Men så endte det dessverre slik.

8 kommentarer til «Kayas sørgelig liv med demodikose»

  1. Kaya hadde et optimalt liv etter forholdene, hos to hengivne og kjærlige mennesker. Men ingen kan lindre en slik lidelse. Godt å tenke på at hun var så glad og leken de siste par dagene da vi hadde kontakt med henne.
    Nå er resten opp til dyrleger, oppdrettere og kennelklubb slik at andre ikke må gå gjennom det samme som Kaya og dere har gjort.

  2. Ja, hun var glad og leken der hun løp rundt sammen med gamle onkel Odin. Kanskje var det feil å la henne løpe rundt i lyngen, selv om hun hadde sokker på. Hun hadde jo store smerter i potene, med utslett både på og mellom putene. Kanskje var det feil å la henne slippe skjermen som Odin syntes var litt skummel. Hun greide jo å bite opp sårene sine igjen.
    Når det er sagt: Jeg tror ingen av delene var feil. Hun hadde en utrolig god ettermiddag, kveld og morgen sammen med dere og hundevenn Odin. Det er godt å tenke på at hun fikk disse glade timene.

  3. Etter jeg fikk vite dette om kjære Kaya har jeg vært trist og veldig lei meg !! Vet dere har gjort alt dere kan og Kaya merket det helt sikkert også . Søstra til Kaya …Killis sender varme tanker til dere..Dere skal vite at jeg føler med dere..

    Frode Lervold

  4. Trist lesing om Hunden deres Kaya. Jeg hadde søsteren Kala som var rammet av akkurat samme lidelsen . Vi oppdaget også først små hårløse flekker rundt nakken og la merke til at hun begynte å klø seg mye. Vi gikk til dyrlege og han mente at det var allergi og hun ble også satt på antibiotikakur. Det hjalp ikke og vi fikk tatt hudskrapeprøve som viste at hun var full av hårsekkmidd. Ho fikk flere og flere bare flekker og sår og betennelsen på bena. Kala begynte også å halte på en bakfot og vegret seg for å gå i trapper , vi røntket henne og hun hadde alvorlig grad av hd med forkalkninger i tillegg til immunsvikten. Vi valgte å avlive henne like før jul for at hun skulle slippe å plages mer. Det var forferdelig trist , ho var en herlig hund , fint gemytt og med nydelige farger.
    Er enig i at foreldrene til de hundene her bør taes ut av avl ,det forventer jeg egentlig viss oppdretter vil framstå som seriøs.
    Mvh. Anne Britt Danielsen

  5. Hei, forferdelig trist å lese om Kaja. Mem jeg vil takke deg for at du har fortalt hennes og deres historie. Selv visste jeg ikke at schæfer var rammet av demodex (!) Enda så mye jeg vet om spredningen mtp staff. Nok en gang takk for denne lesningen og for at dere gjorde alt dere kunne for Kaja!

    1. Takk for kommentaren din. Jeg gråter fremdeles når jeg leser mitt gamle blogginnlegget om Kaya. Stakkars liten!
      Så vidt jeg har skjønt, er det bare én hund i hele kullet hun kom fra, som har overlevd (vet ikke hvor lenge). Minst seks valper/unghunder er avlivet pga demodikose.
      Det avles fremdeles på både mor og far til Kaya. Ofte går det bra, men så treffer de kanskje på en annen med samme immunsvikt. Da skjer det samme: Et helt kull som får store lidelser.
      Jeg blir litt kvalm av at oppdrettere bare «lar det stå til» – pluss at kennelklubben ikke gjør noe. Dette samlet gjør at jeg er engstelig for hva som skjer med avlen i Norge.
      Vi har forøvrig nÃ¥ en liten og søt labradortispe som fyller dagen vÃ¥r med glede 🙂

Legg igjen en kommentar til tove Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *