Nina Karin Monsen er en merksnodig sammensatt person. Hun er både feminist og mot ekteskapsloven. Hun argumenterer mot assistert befruktning for lesbiske, hun har et kristent livssyn. I det hele tatt.
Nå raser det selvoppnevnte tankepolitiet i Norge mot at hun har fått Fritt Ord-prisen. Man kan da ikke gi en slik pris til en person som mener noe helt annet enn det riktige!
Â
Problemet er forsåvidt ikke at hun har uriktige tanker. Problemet er at hun et helt liv har skrevet og publisert disse tankene, i bøker, kronikker og et utall debattinnlegg. Og hun har fått motbør, men aldri gitt seg. Det får hun nå en pris for, en anerkjennelse.
Â
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Folk som går motstrøms, vil man ikke ha noen av. Eliten vil heller klappe hverandre på skuldrene og stemme hverandre frem når de fremmer synspunkter som forlengst er akseptert av alle. Er det slik vi vil ha det?
Fikk lyst til Ã¥ minne om en annen som brukte livet sitt motstrøms. Han fremmet hele tida synspunkter som gikk pÃ¥ tvers av en gjengs enighet. Han ble etterhvert omfavnet og tatt inn i varmen, men kjempet hardt imot:Â
Her er fire av  Jens Bjørneboes  «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden»
1
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.
2
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta de sterkestes parti.
3
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
4
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
Et knippe andre om prisen: Dagbladet, Bore-aktuelt, virrvarr, Høyre-politiker
