Misjon: Makt kamuflert som kjærlighet.

God dressur kan gjøre underverk.
God dressur kan gjøre underverk.

– Dagens foreldre har problemer med å snakke om Gud og Jesus til barna sine, skriver avisen Vårt Land, som har bedt et ekspert-panel komme med tips og vink.

Paul-Erik Wirgenes, prosjektleder for Den norske kirkes trosopplæring går inn for gode kristne hverdagsritualer: “ Jeg skulle gjerne sett at når familien står opp om morgenen, tegner de korsets tegn og ber Fadervår og trosbekjennelsen sammen.

Jeg har bare én reaksjon på hans ønskedrømmer: Huttetu for et familieliv.

Min farfar var helreligiøs og min far halvreligiøs. Sistnevnte fikk et alvorlig kristenkick hver julaften. Da ville han samle oss barna rundt seg og lese juleevangeliet. Dengang visste jeg ikke hvorfor, men det opplevdes mer og mer plagsomt hver gang. Falskheten, både i eventyrhistorien om de vise menn og i min fars plutselige hellighet på julaften – det var nedtur.

Jeg vet at mine søsken opplevde situasjonen likedan. Som et overgrep. Som undertrykking av tanke og vilje. Som lydighetstrening. En julaften sprakk det. Jeg reiste meg og proklamerte rolig at den slags ville jeg fra nå av ikke sitte og høre på.

Da skulle du sett på kristensjel! Min mor fikk hastig reddet meg unna en frådende far, som der og da ville banke hedenskapen ut av gutten. Det var sannhetens øyeblikk, på julaften.

Trodde min far at han gjorde det gode? Eller visste han i dypet av sin sjel at han bare prøvde å dytte på oss sine egne meninger? Barns aksept av tro kan fungere som en aksept av foreldres autoritet og makt. Noe som alltid har vært veldig viktig for kristne.

Vårt Land har også snakket med barne-evangelisten Jarle Waldemar som starter tidlig med sin halvannet år gamle sønn: «Jeg har begynt å legge hånden på pannen hans mens jeg velsigner ham. Han legger seg ned og nyter det. Så små barn skjønner kanskje ikke alt, men de merker at det er noe spesielt som foregår.» Barneevangelisten anbefaler også papegøyemetoden «hermebønn, dvs at han ber først og barna gjentar bønnen etterpå.

Barne-predikanten reiser rundt i landet og presenterer evangeliet gjennom sang, musikk, drama, trylling og kreativ preken, skriver avisen Vårt land. Som om det er noe nytt, med hokuspokus fra misjonærer og predikanter?

Hvorfor kan ikke foreldre oppdra barna sine til å tenke selv? Hvorfor må all moral knyttes til religion? Til dressur? Attpåtil kaller man pådyttingen av Gud og Jesus for kjærlighet!

Wirgenes innrømmer at det hender troen ikke vokser frem, selv om foreldrene gjør alt rett. Da må man stole på «underet i troen». De kan bli troende likevel.

Så forskjellig vi mennesker tenker og tror. For meg er det et under at rester av det norske folk tror på dette fremdeles.

5 kommentarer til «Misjon: Makt kamuflert som kjærlighet.»

  1. Hm!
    Helt enig, misjons-trangen i alle religioner er overgrep, i særdeleshet mot unger.

    Men, av alle idiot-religioner i verden er nok ikke den norske versjonen av kristendommen den verste, islam er vel nr. 1.

    En forundres kontinuerlig av at at folk fanges av slikt, det er kanskje noe med menneskenes genene som styrer slik underlig adferd, det burde vært undersøkt i et seriøst (ikke-religiøst) prosjekt. Finns det en pålitelig forsker i Norge som vil gå inn i et slikt minefelt??
    JarleE

    1. Hei Jarle!
      En interessant tanke at det er noe med genene hos religiøse som er spesielt.
      De vil bli sjefet med og være underdanige i flokk…
      På den annen side kan det også hende det er noe med genene til de som protesterer, også? Storparten forholder seg jo bare helt passive og likegyldige til kirka, eller får kanskje et hastig juleblaff på grunn av barna.
      Er utfordring til forskere fra Jarle her: Hvem tar ballen?

  2. Hei, asbjorn, lurte på en ting, den jula du reiste deg og ville gå, fikk du noen julegaver senere, eller hadde du allerede fått dem? Som hugenotten kong Henrik av Navarra sa da han ble tilbudt den franske, katolske kongekronen;»Paris er vel en messe verd».

    Jeg satte i sin tid min datter (12 år) på kristen privatskole, jeg ble – i likhet med min datter – møkklei av lærerne på den offentlige skolen, og forklarte henne at i bytte (it is always a catch) mot skikkelig læring og oppfølging var det 10 minutters obligatorisk andakt hver morgen på den kristne skolen. Hun byttet..Og julevangeliet tar vel ikke mer enn 5 minutter, såfremt ikke faren din skulle slime rundt det etterpå (som min HEL-religiøse far, hehe)

    1. Hei, Zildete!
      jadda, det ble julegaver. Selv om fattern mente jeg ikke fortjente dem. Men når modern for alvor begynte å hisse seg opp, skjønte han hvor landet lå. Det kunne fort blitt en jul uten ribbe, bare surkål. Det hører med til historien at jeg senere skulle konfirmeres, og igjen fikk denne motviljen mot religionsforkynnelse.
      Human-etisk konfirmasjon (såkalt borgelig) hadde nettopp begynt og ble betraktet som en vederstyggelighet av mange.
      Da var min far helt klar: Enten ble det kirkelig, eller så kunne jeg «skyte en hvit pinn» etter gavene! (Har aldri skjønt yndlingsuttrykket hans, men betydningen var tidlig relativt klar). Jeg valgte gavene og pengene, mammon seirer.
      Jasså gitt? Også du er tilhenger av byttehandler? Da min datter kom hjem og sang religiøse sanger av typen «Hvem har skapt alle blomstene, osv» lagde jeg straks nye vers om brenneslene, myggene, haiene og edderkoppene. Han har jo skapt dem også. Min datter ristet bare leende på hodet av sin håpløse far, men ble reddet.
      Innlegget om misjonering ble linket mot en artikkel i avisa Vårt Land. Jeg er derfor litt skuffet over at ikke flere kristne debattanter har dukket opp, de pleier jo ikke å være vanskelige å be.

  3. Jeg tror det finnes to helt forskjellige drivkrefter bak religionene.

    I det ene tilfellet er gud nærmest som en god familiefar som det er trygt å ha ved sin side. Han har omsorg for barnas behov, gir dem gode råd og etterhvert frihet til egne valg, og gir dem et vakkert hjem når «sola går ned i havet».

    I det andre tilfellet er religionen en form for fascisme. Menigheten er som en organisme med hode og legeme. Hodet skal ha all makt,og legemet skal– som andre legemer, ureflektert underkaste seg. Mennesker tiltrekkes av den fascistiske versjonen fordi de har problemer med selvbevisstheten, og forsøker å løse dem ved å flykte fra seg selv. Som deler av en vegeterende enhet oppnår de nødløsninger.
    .-= I.J.L.´s last blog ..Three Questions: “Cash for Refrigerators” =-.

Legg igjen en kommentar til Jarle Erikson Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *